Eline Lønnå

eline@lomedia.no

BERGEN/OSLO: Landsmøte i Fellesforbundet har det siste drøye tiåret blitt synonymt med EØS-strid. Helt siden 2007 har hvert eneste landsmøte vært farget av debatten om handelsavtalen som ble inngått i 1992. Det siste halve året har det blåst opp til storm i kastene i denne saken, som for mange er blitt avgjørende i diskusjonen om hvordan arbeidslivet i Norge skal og kan utvikle seg.

p

Tariffnemnda skapte sjokkbølger

– Vi selger 80 prosent av vår eksport til EU. Stabil og forutsigbar markedstilgang er avgjørende for vår industri, sier forbundsleder Jørn Eggum til Magasinet for fagorganiserte.

Han står steinhardt på et ja til EØS. Men de siste månedene har flere av hans tidligere aller mest trofaste våpendragere i forbundet vendt avtalen ryggen. Dråpen som fikk det til å renne over for Fellesforbundets største avdeling, avdeling 5 i Bergen og omland, var da den statlige Tariffnemnda valgte å endre på reglene for reise, kost og losji for arbeidere som kommer til Norge fra utlandet. Bakteppet var en langvarig strid om allmenngjøringen av disse reglene i tariffavtalen, altså at de skal gjelde for alle uansett om de er organisert eller ikke. Her hadde LO vunnet fram i rettsvesenet, helt opp til Høyesterett. Men ESA, overvåkingsorganet som skal kontrollere at Norge følger EØS-avtalen hadde likevel lagt et sterkt press på å få svekket reglene for dekking av reise, kost og losji, etter initiativ fra arbeidsgiverne i NHO. Enden på visa ble at Tariffnemnda i fjor høst endret reglene for reise, kost og losji. Innenfor Norges grenser er reglene som før, men det er ikke lenger pålagt å dekke utgifter arbeiderne pådrar seg utenfor Norge.

Saken fortsetter under bildet.

Vidar Eriksen

Vedtaket i Tariffnemnda sendte sjokkbølger gjennom Fellesforbundet. Først krevde avdeling 5 at Norge går ut av EØS. Deretter fulgte store, industritunge avdelinger langs kysten med liknende vedtak, som perler på en snor.

Bredere enn RKL

– Motstanden mot EØS er mye breiere enn bare reise, kost og losji (RKL). Det handler om hvordan EØS blir brukt som brekkstang for å øke lavlønnskonkurransen, og det handler om muligheten for å verne om frontfagmodellen og dermed hele den norske modellen, sier Roar Abrahamsen, leder i avdeling 5.

Tidligere var Abrahamsen blant de mest uttalte tilhengerne av EØS-avtalen. Argumentet var markedsadgang. Men noe skjedde.

– Prisen for EØS er at vi må konkurrere med land som har langt dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn her hjemme. Denne lavlønnskonkurransen ødelegger våre bedrifter, og det kan vi bare ikke akseptere.

Roar Abrahamsen har sett medlemmer forsvinne ettersom tradisjonsrike lokale bedrifter som før var underleverandører nå står uvirksomme og med tomme produksjonslokaler. Han sier det er sterke krefter som ønsker billig arbeidskraft. Sterke krefter ønsker å ha sosial dumping, og det oppnås ved å fly inn billigere arbeidere som utkonkurrerer våre egne. Derfor er det desto mer viktig hva Fellesforbundet ender opp med på sitt landsmøte i oktober.

– Ikke svekket av EØS

Forbundsleder og bergenser Eggum, som selv er et av medlemmene i Abrahamsens avdeling, er enig med Abrahamsen i at alt ikke er som det skal i arbeidslivet. Uenigheten går på hvor en skal rette skytset.

– En av forutsetningene for at LO gikk inn for EØS i sin tid var at fundamentale faglige rettigheter ikke skulle svekkes. Har det skjedd? Det vil jeg svare ubetinget nei til. Brussel legger et gulv, og vi i Norge ligger langt over dette gulvet.

Eggum medgir at mange EU-standarder utfordrer det norske arbeidslivet. Men det gjør også en offensiv arbeidsiverside og høyrepolitikere.

– Og det er ikke noe som har kommet med EØS, slik var det lenge før 1992, slår Eggum fast.

p

Sleipe triks florerer

I avdeling 5 er organisasjonsarbeider Rune Alne daglig ute på bedrifter og snakker med arbeidere som opplever røffe forhold som følge av lavlønnskonkurransen. Lokale arbeidere blir utkonkurrert, arbeidsinnvandrere blir utnyttet. Alne sier at kampen for skikkelige vilkår og lik og rettferdig konkurranse er en krevende øvelse.

– Det er stadig nye trender og stadig mer kreativt for å skjule hva grunnlønna de ansatte har egentlig er. Et triks er for eksempel å bake feriepenger inn i grunnlønna for å få den til å se høyere ut, og for at den skal komme over minstesatsene som gjelder for alle gjennom allmenngjøringa.

Arbeidsgivernes godtepose

Avdelingsleder Abrahamsen sier at det ikke er noen som mener at all dritten i arbeidslivet er kommet gjennom EØS. Arbeidsgivere og politikere her hjemme har også et stort ansvar. Problemet er bare, slik Abrahamsen ser det, at bruddene med det seriøse arbeidslivet skjer fordi tilgangen til arbeidskraft er ubegrenset.

– EØS er den godteposen med billig og uorganisert arbeidskraft som arbeidsgiverne er aller reddest for å miste. Nå skal det i tillegg være gratis å hente dem hit, etter at ESA (overvåkingsorganet for EØS-avtalen) sørget for at Tariffnemnda gjorde om på RKL-reglene. Jeg er lei av festtalene om et seriøst arbeidsliv, når jeg ser virkeligheten der ute, med utkonkurrering, bruk og kast.

Også Eggum ble rasende da Tariffnemnda endret på RKL-reglene i allmenngjøringa. Men han påpeker at innad i Norge er det fortsatt de samme reglene som gjelder, både for nordmenn og utlendinger. Tilreisende fra utlandet kan risikere å måtte betale for reisen til Norge selv, dersom hjemlandets lover eller avtaler regulerer dette.

– Vår tariffavtale gjelder i Norge, sier han.

p

– Ikke EUs feil

Godteposen kan også kalles tilbudssjokket, eller en verktøykasse for dem som vil drive med sosial dumping, mener Abrahamsen og Alne. De beskriver en virkelighet der EØS gir fri tilgang til, eller fri flyt av, billig og utbyttbar arbeidskraft.

– Hver gang et hull tettes finner sleipe aktører en ny vei. Fristelsen er så stor, det er jo millioner å spare, sier Abrahamsen. Forbundsleder Eggum er enig i at det trengs en offensiv holdning for å forsvare seg mot lavlønnskonkurransen.

– Vi har superproblemer her. Men så lenge Norge har en større økonomi enn vi har folk til vil vi trenge utenlandsk arbeidskraft. Det er krevende når storparten av dem som er på arbeidsvandring kommer fra øst, og mange tilbys lavere lønn og ringere vilkår. Det gir en konkurransevridning. Vi kan ha og burde hatt strengere reguleringer nasjonalt. Det er mulig innenfor EØS-rammen. At ikke alt fungerer er vår feil, ikke EUs. Her sviktet det også i åtte år med rødgrønn regjeringsmakt, sier Eggum.

Saken fortsetter under bildet.

SIER JA: Markedsadgang avgjør for forbundsleder Jørn Eggum.

Håvard Sæbø

Over til landsmøtet

Roar Abrahamsen er tilhenger av å få en offentlig utredning av EØS, og særlig om hvordan det nasjonale handlingsrommet kan tas i bruk. Han ønsker seg en god debatt på felles grunnlag, i stedet for nye 25 år med å slå hverandre i hodet med argumenter. Rune Alne er ikke like optimistisk.

– De har prata om handlingsrommet i 25 år. Jeg har ingen tro på det lenger.

Derfor tror Alne på et soleklart nei til EØS på landsmøtet til høsten. Ute på arbeidsplassene er toget gått for å argumentere for handlingsrommet. Folk tror ikke på det lenger, sier Alne.

– De varme tilhengerne av EØS som jeg ser, sitter inne på kontoret med dress.

p

Her kræsjer to ulike virkelighetsforståelser. Jørn Eggum har nettopp oppsummert forbundets bedriftsbesøk til over 4000 bedrifter med organiserte, og sier at hans klare inntrykk er at EØS ikke er noe vanlige medlemmer brenner spesielt for. Det er det sersjantsjiktet av aktivister som gjør, mener han.

– Jeg er også bekymret over mangt i arbeidslivet, men alt er ikke EØS sin feil, slik aktivistene vil ha det til. Denne saken er ikke svart/hvitt. Og det er helt klart at Fellesforbundet vil leve godt videre uansett hvilket vedtak vi ender opp med om EØS.