Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Storstreiken i vårens mellomoppgjør førte til at diskusjonen om streikestøtten i Fellesforbundet har fått vind i seilene.

Mange opplevde å stå i streik sammen med medlemmer i andre LO-forbund som fikk langt mer generøse utbetalinger i streikestøtte.

Streikeviljen og lojaliteten til forbundet settes på for sterke prøvelser med en så lav sats, mener en lang rekke avdelinger i forbundet.

Derfor har landsmøtet fått inn en lang rekke forslag om å øke beløpet streikende får utbetalt ved streik.

– Altfor dårlig!

– Når vi streiker er det for å få bedre lønn og bedre vilkår. Men det streikebidraget vi får er altfor dårlig. Det er mye lavere enn mange andre LO-forbund, og ikke i tråd med solidaritetstanken, sa Marit Siem fra Fellesforbundet i Steinkjer og Stjørdal da landsmøtet startet debatten.

Hennes avdeling foreslår å øke streikestøtten til 73 prosent av brutto lønn.

Andre avdelinger har foreslått ulike beløp som innebærer en betydelig heving av streikestøtten. Et forslag er at beløpet settes til 7000 kroner, et annet forlag er 6700 kroner, et tredje 6000 kroner.

Det er også sendt inn forslag om at streikestøtten bør være det samme som AOF har som sats for folk som er på kurs.

Husker du? Slik endte storstreiken: Dette ble LO og NHO enige om

Mange tusenlapper i forskjell

Et eksempel på forskjellene i streikestøtte mellom forbundene er at mens Fellesforbundets medlemmer fikk 4162 kroner uka, fikk Industri Energi-organiserte 7500 kroner.

Det er en forskjell på 3338 kroner eller 80 prosent, konstaterer Fellesforbundets avdeling i Vestfold Nord.

De foreslår å øke støtten i Fellesforbundet slik at den "minst er på nivå med konkurrerende eller sammenlignbare forbund".

Avdeling 25 i Stavanger påpeker i sitt forslag om å øke streikestøtten at Fellesforbundet har den laveste støtten, til tross for at forbundet har den desidert største streikekassa med "svimlende 3 milliarder kroner".

– Vi må se på vår egen sats. Den er retningsgivende og ikke hugget i stein, sier forbindssekretær Clas Delp.

Håvard Sæbø

Ikke hugget i stein

Da forbundssekretær Clas Delp innledet om vedtektene på landsmøtet, påpekte han at Fellesforbundet har regler som krever at de har nok penger på bok til at hele medlemsmassen skal kunne streik i fire uker.

Forbundet må også passe på at streikestøtten ikke gir trøbbel med skatteregler. Han understreket imidlertid at vårens streik hadde gjort det tydelig at noe må endres:

– Vi må se på vår egen sats. Den er retningsgivende og ikke hugget i stein. I tillegg må vi – før neste samordnede oppgjør – må koordinere stønaden med andre forbund før forhandlingene starter.

Innstiller på økning

Delp påpekte at det er en rekke dilemmaer. Streikebidraget må ikke bli så høyt at det regnes som lønn. Samtidig må ikke bidraget bli så lavt at medlemmene ikke tørr å ta en kamp fordi de frykter for egen økonomi.

– Vi innstiller på at streikestøtten økes til 5500 per uke og et eget forsørgertillegg til aleneforeldre. Det er også slik at forbundsstyret kan sette en annen sats dersom det er nødvendig eller strategisk lurt, sa Delp.

Det er først onsdag i neste uke at det blir avstemninger på Fellesforbundets landsmøte og nivået på streikestøtten blir avgjort.

Les mer: LO-topp maner til kamp: – Høyresiden er hovedfienden