Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

I Litauen hevder både transportbransjen og myndighetene at mobilitetspakken blir brukt av de vesteuropeiske landene til å fjerne østeuropeiske transportbedrifter fra markedet.

• Les også: EU har avgjort framtiden til europeiske lastebilsjåfører: – En seier for fagbevegelsen

Ikke bra for miljøet

Til det statlige kringkastingsselskapet LTR i Litauen, sier landets statsminister Saulius Skvernelis at landet er klart til å ta saken til Europadomstolen.

– Det er åpenbart at mobilitetspakken er diskriminerende overfor transportører langs EUs yttergrenser sammenlignet med andre transportører i EU. Vi vil forsvare vårt standpunkt juridisk, og vi venter nå på hvilke konkrete tiltak Europa-kommisjonen kommer opp med for å minske de negative følgene av det nye regelverket, sier Skvernelis til LRT.

Det er spesielt de nye reglene om at sjåfører og lastebiler må hjem til opprinnelseslandet som opprører myndighetene i Litauen.

– Det vil gi økt trafikk på veiene og øke CO₂-utslippene med 3,2 millioner tonn fra lastebilparken i sju land langs EUs yttergrense alene, sier styreleder i Litauens Internasjonale Transport- og Logistikk-allianse, Agnė Margevičiūtė til LRT.

Har splittet EU

I tillegg til Litauen, var det Estland, Latvia, Polen, Ungarn, Romania, Bulgaria, Malta og Kypros som ønsket en liberalisering av de europeiske transportreglene. Det er også i disse landene Litauen nå vil søke støtte for et søksmål mot EU.

Det litauiske lastebileierforbundet, LINAVA, gikk også hardt ut mot vedtaket i EU-parlamentet.

– Dette er et klart bevis på at mobilitetspakken har delt EU i østlige og vestlige medlemsland, der de gamle EU-landene står mot de nye, og der sentrum står mot periferi. Vi er veldig bekymret for at dette vil frata litauiske selskaper muligheten til å operere i EUs felles marked, skriver LINAVA i en pressemelding.

Totalt utgjør utenlandske transportoppdrag hele 92 prosent av oppdragene til litauiske transportører.

Også Litauens utenriksminister Linas Linkevičius er skuffet.

– Bortsett fra positive punkter i mobilitetspakken som gjelder bedre kjøre og hviletidsbestemmelser for sjåførene, så har forslag blitt vedtatt som vil ha negativ innflytelse på miljømålene i EU, sier han.

• Les også: Roald skjulte dysleksien for sjefen. Så ble han bedt om å fylle ut et skjema

Kan ta ett år

I Fellesforbundet er ikke forbundssekretær Dag-Einar Sivertsen overrasket over at østeuropeiske land vil ha omkamp.

– Dette viser jo bare hvilke utfordringer det har vært i EU med å komme fram til et kompromiss som kunne vedtas. De østeuropeiske landene har forsøkt seg mange ganger, men det var dette vi endte opp med, påker Sivertsen.

Han tror Norge som var en del av en vesteuropeisk allianse, den såkalte Road Alliance, vil gå for mobilitetspakken slik den ble vedtatt.

– Norge var jo en del av den alliansen som trakk den endelige løsningen i den retningen som ble vedtatt, men med de erfaringene vi har fra tidligere, vil det nok ta et års tid før reglene blir gjeldende her i Norge, spår han.

Positiv til nytt regelverk

Noen eksakt tidsplan vil ikke samferdselsminister Knut Arild Hareide komme med, men han er positiv til at det kommer nytt EU-regelverk på veitransportområdet som skal sikre bedre arbeidsforhold for sjåførene og fremme mer rettferdig konkurranse i veitransportnæringen. Det inkluderer ikke minst de nye reglene som skal begrense kabotasjekjøringen.

– Dette er en innstramming fra dagens regler som vi støtter, og Samferdselsdepartementet vil i samarbeid med de andre EFTA/EØS-landene Island og Liechtenstein starte arbeidet med å innlemme de nye reglene i EØS-avtalen, sier Hareide.

• Les også: Dette er snittlønna i over 350 yrker