Håvard Sæbø

has@lomedia.no

Det er det lille bygningsarbeiderforbundet med 550 medlemmer, LBNA, som har stått i bresjen for å få innført en allmenngjort minstelønn i byggebransjen i Latvia. Arbeiderne blir nå garantert 46,57 kroner i timen. For å komme i mål måtte de blant annet forhandle bort en gunstig overtidsordning, men nestleder Mārtiņš Dunskis konkluderer med at de aller fleste tjener på dette.

13.000 går opp i lønn

– Av de 35.000 arbeiderne i sektoren vil 13.000 arbeidere nå gå opp i lønn. Til sammen vil de få en økning på rundt 65 millioner kroner. Det er bare de 33 arbeiderne som har jobbet mye overtid, som taper på ordningen – rundt 70.000 kroner til sammen, sier Dunskis til Magasinet for fagorganiserte.

p

Minstelønna i bygg er nå snaut 7.800 kroner i måneden – langt over den nasjonale minstelønna på 4.300 kroner.

– De 33 som taper på dette, er de som er registrert med mer enn 125 arbeidstimer i måneden. Så du kan si at det ble 33 misfornøyde, mens resten ble fornøyd, mener Dunskis.

De måtte gi avkall på ordningen med 100 prosent overtidsbetaling fra første time.

God avtale for arbeidsgiverne

– Vi måtte lokke med flere gulrøtter til arbeidsgiverne for at de skulle gå med på en økning i lønna. Arbeidsgiverne som skrev under avtalen fikk 50 prosent rabatt på kontingenten til arbeidsgiverforeningen, det hjalp også, forklarer Dunskis.

Det følger også med en økning på 0,25 poeng i en rangering av entreprenører, som blir brukt på offentlige anbud.

Og gulrøttene var viktige, for å få med nok arbeidsgivere var et statlig krav for å få innført allmenngjøringen. Disse måtte være medlemmer i arbeidsgiverforeningen og stå for over 50 prosent av omsetningen i bransjen.

For å gå med på kravet om høyere lønn for 13.000 arbeidere, ble det også gitt en åpning fort å gjennomsnittsberegne arbeidstiden innenfor en periode på seks måneder. Det gir en større fleksibilitet til arbeidsgiverne enn den gamle ordningen på tre måneder.

Fikk hjelp fra Fellesforbundet

Prosessen ble forsinket av at beslutningen om allmenngjøringa skulle behandles av parlamentet rett før valget i 2018. De måtte gå en ny runde med det nye parlamentet etter at det første forslaget til avtale ble forkastet av presidenten i første runde.

I innspurten fikk de også god hjelp fra Fellesforbundet, som sendte informasjon til latviske firma med oppdrag i Norge om fordelene med det norske systemet og kollektive avtaler. Lignende brev ble sendt ut av bygningsforbundene i Sverige og Finland, for at LBNA skulle klare å nå kravet om mange nok arbeidsgivere.

Lysende framtid

Nestleder Dunskis i LBNA håper allmenngjøringen fører til at flere bygningsarbeidere kontakter dem og melder seg inn i forbundet. Avtalen skal forhandles hvert år av en komité sammensatt av fire fra arbeidstakersiden og fire fra arbeidsgiversiden. Om de kan gå til streik ved uenighet, har ikke nestlederen ofret en tanke.

– Jeg er sannelig ikke sikker på om vi kan streike. Det har ikke vært fokuset vårt. Uansett vil det ikke bli snakk om konflikt de nærmeste årene, sier en fornøyd Mārtiņš Dunskis.