Hanne Kullerud Nielsen

hanne@lomedia.no

Per Olav Lundteigen og Jørn Eggum er helt enige om det. Også om at det er en dårlig idé å løse korona-krisa med dagpenger.

Den globale pandemien har tydelig vist hvor sårbar norsk matproduksjon er. Mange sesongarbeidere fra Vietnam og Øst-Europa uteblir i år, samtidig som køen av arbeidsløse nordmenn nærmer seg 400.000.

p

Men det er ingen løsning å sette folk på dagpenger inn i jobbene, slik landbruksorganisasjonene krever og regjeringen innvilger.

Lønna må opp

Senterpartiets Per Olav Lundteigen påpeker at matproduksjon ikke er dugnadsarbeid. Det skal lønne seg å jobbe, mener han, og viser til den allmenngjorte tariffavtalen for jordbruks- og gartnernæringen som gir en minstelønn for sesongarbeid for dem over 18 år på 123,15 kroner per time.

Fast ansatte fagarbeidere får 154,80 kroner i timen. Dagpengene ligger nå mellom 125 til 210 kroner timen ved inntekt fra 300.000 til 600.000 i året. På familiedrevne bruk er snittlønna 140 kroner, ifølge tall fra 2018.

Del av arbeidsmarkedet

Fellesforbundets leder Jørn Eggum er klar på at landbruket er en del av arbeidsmarkedet og må reguleres av de samme mekanismene som arbeidsmarkedet for øvrig. Mål om økt selvforsyning av mat må innebære at også arbeidskraften inngår som en del av det norske arbeidsmarkedet. Det vil være en rekke problemer knyttet til å bruke dagpengemottakere til jordbruksarbeid – både når det gjelder deres rettigheter og rettighetene til øvrige arbeidstakere i sektoren.

– Mange bransjer er nå definert som samfunnskritiske. Vi kan ikke begrunne bruk av dagpenger med at norsk lønn ikke er til å leve av, sier Jørn Eggum.

– Det vil undergrave hele fundamentet for dagpengeordningen. Det er ikke mulig å kontrollere og er umulig å ha som særordning over tid for bare jordbruk og gartneri, påpeker Lundteigen.

p

Det er landbruksorganisasjonene som forhandler rammebetingelsene for landbruket med regjeringen. Fellesforbundet forhandler tariffavtalene for ansatte i sektoren med NHO Mat og Drikke.

Lundteigen er arbeidspolitisk talsperson i Senterpartiet, og har fått erfare den bastante motstanden mot å heve arbeidsbetalinga i jordbruket. Han viser til at da Fellesforbundets leder Jørn Eggum ba om reforhandling av allmenngjort tariffavtale, ble det avvist av NHO Mat og Drikke uten engang å bli behandlet i styret, der sentrale ledere i jordbruket sitter.

Bygge allianser

Han sier at det trengs folkeopplysning og alliansebygging for en ny jordbrukspolitisk kurs, mellom fagbevegelsen, miljøbevegelsen og jordbruksbevegelsen.

– Kraftfôrprisen bestemmer verdien av gresset i gresslandet Norge, og allmenngjort tariffavtale legger grunnlaget for verdien av familiejordbrukets egen arbeidskraft. Dette er to hovedbærebjelker for framtida, sier Lundteigen.

Han får full støtte av Eggum som mener jordbruket nå må følge etter industrien i å øke bruken av nye teknologiske løsninger. Både for å øke produktiviteten og gjøre det attraktivt å jobbe i jordbruket.

– For lenge har jordbruket som en skjermet næring hentet inn utenlandske arbeidere til lønninger langt under norsk nivå for å utføre arbeid. Norsk landbruk må heller sette i gang med å rekruttere flere ansatte med kunnskap og kompetanse, og legge til rette for flere heltids-arbeidsplasser, sier Eggum.