Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Det er ikke medlemsdemokrati når det er forbundsledelsen som innstiller til både forhandlingsutvalg og bransjeråd, mener Atle Rostad, Torgeir Thorsen og Thomas Jørgensen. Det vil de gjøre noe med.

Til Fellesforbundets landsmøtet er det sendt inn totalt 20 forslag fra 14 ulike avdelinger som vil endre dagens praksis. De vil at delegatene på bransjekonferansene selv skal velge sine bransjeråd, bransjerådsledere og forhandlingsutvalg som representantskapet senere skal godkjenne.

– Medlemmene på de ulike tariffområdene taper innflytelse på sine egne lønns- og tariffbestemmelser når slike avgjørelser flyttes oppover i forbundet. Bransjerådene og forhandlingsutvalgenes makt må forankres nedenfra, ikke ovenfra. De må heller ikke skilles slik det gjøres i dag, der bransjerådet oppnevnes av representantskapet og forhandlingsutvalget av forbundsstyret. Bransjerådet må være forhandlingsutvalg, sier Atle Rostad.

Har tro på endring

Han representerer selv industrien, men i sitt innlegg fra talerstolen mente han at forbundet burde lære av den sist ankomne gruppen i Fellesforbundet, nemlig transportarbeiderne.

I Transportarbeiderforbundet var det nettopp slik som de 14 avdelingene ønsker seg. Torgeir Thorsen som representerer Rogaland Transportarbeiderforening, vil gjerne ha NTF sin gamle ordning i Fellesforbundet.

– Vi ble jo ikke overrasket over hvordan det fungerte i Fellesforbundet, men vi mente jo allerede i 2019 at vi hadde en mer demokratisk forankret modell enn Fellesforbundet. Den gangen fikk vi ikke landsmøtet med oss på en endring, påpeker Thorsen.

Thomas Jørgensen fra Oslo Transportarbeiderforening tror sjansene er større nå.

– Magefølelsen min er god. Jeg har stor tro på at vi skal få flertall for endringen på landsmøtet i år, sier han.

Kunne fanget opp glipper

Atle Rostad mener også mulighetene er gode.

– Jeg vet det er delte meninger, men det er et uttalt mål med medlemsdemokrati i Fellesforbundet. Nå opplever vi at mye av makta og behandlingen av tariffkravene blir sentralisert. Sånn kan det ikke være, sier han.

Han mener en sterkere forankring av bransjeråd vil være en stor fordel i forbundets tariffarbeid.

– Det har vært glipper som kunne blitt fanget opp dersom bransjekonferansene hadde valgt både bransjeråd og forhandlingsutvalg som ett, og dersom eierskapet til avtalen hadde ligget trygt hos et representativt tariffkollegium, sier han.

Rostad fastholder at hele poenget er at skjebnefellesskapet på overenskomsten må være omrisset for dette "demokratiet".

– I representantskapet kjenner jo kun et mindretall til den enkelte avtale, understreker han.

Torgeir Thorsen peker på at det at det er de samme som utgjør bransjerådet og forhandlingsutvalget er avgjørende for et godt resultat.

– Vi opplever at forhandlingsutvalget er noen andre enn de som har vært på bransjekonferanse og bransjeråd. Det blir jo heller ikke riktig når avdelingsstyrer som består av for eksempel terminalarbeidere skal velge ut hvem som er best egnet til å sitte i bransjerådet for buss, sier han og rister på hodet.

Risikerer mindre aktivitet

Han frykter at det kan redusere interessen for å være med på tariffarbeidet ute i klubbene.

– Vi oppfordrer medlemmene om å melde seg på bransjekonferanser for at de skal kunne være med å bestemme, men jeg tror nok at en del lurer på hvor mye påvirkning de egentlig hadde når de kom derfra. Da risikerer man både mindre aktivitet og mindre interesse, fordi medlemmene føler de ikke får være med å bestemme. De er bare der, sier Thorsen.

Å snu systemet helt på hodet ønsker imidlertid verken Thorsen eller de andre to.

– Det er ingen grunn til å være bekymret for at vi ønsker at forbundsledelsen ikke skal lede tarifforhandlingene med motparten. Det vi ønsker er kun en sterkere forankring fra grasrota, sier Thomas Jørgensen.

Det samme fastholder Atle Rostad.

– Vi skal jo ikke forandre på hvem som kan velges, bare hvem som skal velge kandidatene, avslutter Atle Rostad.