ELINE LØNNÅ

HÅVARD SÆBØ

eline@lomedia.no

has@lomedia.no

Hvordan kan man som byggherre sikre seg at man får den beste, og ikke bare den billigste entreprenøren? I offentlige anbud har det lenge vært slik at den billigste tilbyderen får oppdraget, mot at den forplikter seg til anbudets konkurransegrunnlag om kvalifikasjoner og levert kvalitet.

Dette har ofte vist seg å ikke være nok til å hindre at useriøse og kriminelle aktører slipper til også på offentlige bygg. Derfor har Fellesforbundet, Byggenæringens Landsforening (BNL), Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge (KS) og Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) oppdatert seriøsitetsbestemmelsene for offentlige bygg- og anleggskontrakter.

– Dette felles regelverket har bidratt til å endre byggebransjen til det bedre, slår forbundssekretær i Fellesforbundet Per Skau fast. Han sier de mest useriøse aktørene effektivt er luket ut fra offentlige oppdrag.

Disse 11 kravene skal sikre seriøs byggebransje

I den nye veilederen som ble lansert 10. september kommer de med en rekke anbefalinger om hva som må sjekkes før en kontrakt inngås.

Syv prosent lærlinger

For å gjøre det enklere å nå målet om flere lærlinger innenfor bygg- og anleggsnæringen og sikre nødvendig rekruttering til bransjen, inneholder bestemmelsene et krav om at minst sju prosent skal utføres av lærlinger innenfor bygg- og anleggsfagene. Kontraktsbestemmelsen åpner opp for at denne prosentsatsen kan justeres.

Mindre innleie

Skau peker på at over 170 kommuner, de fleste fylkeskommuner og store statlige byggherrer har vedtatt seriøsitetskrav til byggeprosjekter i tråd med fellesbestemmelsene.

– Vi har nå flere lærlinger, mer respekt for kravet om HMS-kort på byggeplassene og dessuten tendensen til å si opp egne fast ansatte for å satse på innleie i stedet, er snudd, sier Skau.

Da de første kravene ble lansert i 2015, mente mange at dette var et skritt i riktig retning, men ikke godt nok.

Bedre kontroll

Seriøsitetsbestemmelsene innebærer krav til lønns- og arbeidsvilkår, HMS-kort, krav om faglærte håndverkere og lærlinger i prosjektene, sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) og begrensninger i adgangen til bruk av underleverandører. Bestemmelsene sikrer også adgang til kontroll av at kravene etterleves.

Oslo- og Telemarksmodellen

De reviderte seriøsitetsbestemmelsene er først og fremst justeringer for å holde tritt med lover og regler. Men de inneholder også bedre sikring av for eksempel kontroll og sanksjoner ved brudd. Per Skau sier at det legges opp til lokale tilpasninger, av typen Oslomodellen eller Telemarksmodellen.

– Det er viktig at disse omforente bestemmelsene ikke blir papirvedtak, men følges opp der ute, sier Skau

Per Skau, Fellesforbundet

Håvard Sæbø

Oslomodellen

Telemarksmodellen