Kari Tysse har 38 års erfaring på fabrikken, og betjener symaskinen rutinert og radig.
Tormod Ytrehus
På denne fabrikken jobbes det med varme ullgensere hele sommeren
Den tjukke og varme islenderen er selve flaggskipet til den familieeide strikkefabrikken.
eline@lomedia.no
has@lomedia.no
Osterøy: Langt inne i fjordene innenfor Bergen gikk fjellbonde Ola Tveiten til innkjøp av noe så mirakuløst som en strikkemaskin. Året var 1927, og vidunderet måtte fraktes til gards med hest og slede.
Vi må tro det var en strabasiøs ferd. Men det var også starten på et aldri så lite industrieventyr på Osterøy. Ola Tveiten trikotasjefabrikk har modernisert både navnet og produksjonen og heter i dag Norlender Knitwear.
Etterkrigstidens masseproduksjon av bomullsplagg er historie, nå er det kun ull som gjelder. Men fabrikken er fortsatt familieeid, og holder fortsatt fanen for håndarbeid og kvalitet høyt. Og produktene herfra kan trygt merkes med «Made in Norway».
Så langt det er mulig er ulla, garnet og naturligvis både strikkinga og syinga gjort på hjemlig grunn. Designet er også gjort innomhus.
FLAGGSKIP: Islenderen er det mest kjente produktet, og har holdt seg i motebildet i mange tiår.
Tormod Ytrehus
Mye håndarbeid
Kari Tysse har jobbet på Norlender i 38 år.
Mye av tiden hennes går til å sy på krager på de myke, men slitesterke genserne som er fabrikkens hovedprodukt.
– Det er manuelt arbeid, håndarbeid, sier Tysse.
FIKSING: Gyda Tveiten Lewis sysler med detaljer som må være i orden før genserne er klare for salg.
Tormod Ytrehus
Hele produksjonen skjer i samme hus. I første etasje finner vi strikkeriet, der maskiner fasongstrikker etter mønstre som blir lagt inn som datafiler.
Her nede er det Ahmed Alkaser som styrer, syrisk flyktning med erfaring fra tekstilindustrien i Aleppo i hjemlandet.
En maskin klarer strikk til 6 eller 7 plagg med kompliserte mønstre på en dag, 10 hvis det er enklere utgaver.
TILVEKST: Ahmed Alkaser fra Aleppo i Syria hadde erfaring fra strikkeproduksjon i hjemlandet før han kom til Norge som flyktning.
Tormod Ytrehus
Etter strikkinga, er gangen i produksjonen tilskjæring, montering/sying og kontroll. Målet er minst mulig avfall, både fordi det er bra for miljøet og fordi råvaren ull er dyr.
Mye går til eksport
Etterspørselen etter Norlenders produkter er stor, forteller de entusiastisk.
Produktene rekker sjelden en tur innom lageret. 60 prosent går til eksport til blant annet USA, Storbritannia og Tyskland, men også cruiseturister som kommer til Vestlandet er et stort marked.
I dag sysselsetter fabrikken tolv personer, og det er tidvis svært travelt. Å telle antall produserte plagg per år er en komplisert affære, men et råtips er rundt 30.000.
– Vi markedsfører oss aktivt på at vi driver norsk produksjon, og at plaggene våre har lang varighet. Vi er stolte av vår «slow fashion», sier Astrid Tveiten, et av familiemedlemmene som har sitt virke på fabrikken.
Hun forklarer at noen produkter, tynnere ullplagg, produseres på en samarbeidsfabrikk i Baltikum – men disse plaggene merkes da heller ikke med «Made in Norway».
Tormod Ytrehus
Islenderen
Selve flaggskipet i produksjonen er de tjukke og gode islenderne, som kommer i ulike farger.
Det fine med ullplagg er at de fungerer i så å si all slags vær, selv på værharde Vestlandet. Ulla holder deg varm i kulda, også når den er våt – samtidig som den kjøler deg skulle temperaturen stige.
– Dette er et eksempel på et design som lever lenge. En slik genser varer i tiår etter tiår hvis du behandler den pent og ikke vasker den i hjel. Husk at ull stort sett bare skal luftes, sier Astrid Tveiten.
Selv om fabrikken på Osterøy er et familieforetak, har de tariffavtale.
Ledelsen synes det er ryddig og greit, og for de ansatte gir det en rekke fordeler. Men Kari Tysse er den eneste som er organisert i Fellesforbundet.
– Da jeg begynte her var det større forhold og mange organiserte. Nå som jeg etter hvert trapper ned, må jeg finne noen til å ta over stafettpinnen, sier Tysse.
TRADISJON: Norlender lager varige og tradisjonsrike plagg, der alt skal være norsk.
Tormod Ytrehus
Norlender Knitwear
Tekstilbedrift på Osterøy i Hordaland, grunnlagt i 1927.
Produserer ullplagg, aller mest gensere.
Familiebedrift, om lag 12 ansatte.
60 prosent av produksjonen går til eksport.
1 medlem i Fellesforbundet.
Norlender Knitwear
Tekstilbedrift på Osterøy i Hordaland, grunnlagt i 1927.
Produserer ullplagg, aller mest gensere.
Familiebedrift, om lag 12 ansatte.
60 prosent av produksjonen går til eksport.
1 medlem i Fellesforbundet.
Mest lest
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.
Jonas Fagereng Jacobsen
Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Tri Nguyen Dinh / Ronny Øksnes
«Svenskebåten» legges ned: – Vi visste overhodet ingenting
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter dårligere betingelser og lavere lønn
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Kronikk
Nav-ansatte har det handlingsrommet de trenger for å kunne gi god og tilpasset hjelp til den enkelte familie. Men det krever svært god kompetanse i sosialt arbeid, skriver Tore Nyseter.
Eirik Dahl Viggen/Privat
Nav svikter barn i fattige familier
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
– Vi kan ikke forby noen å filme, og det er heller ikke ulovlig å gjøre det – det er hendelser som skjer på offentlige plasser. Jeg ber bare om arbeidsrom, sier vekteren Stefan.
Jan-Erik Østlie
Stefan blir ofte omringet og filmet når han gjør jobben sin. Frykten er å bli hengt ut
Jøran Grønstad
Erling Braut Haaland er første fotballspiller på lista over Norges rikeste
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
Det tok lang tid før Hilde Abigael Bergersen aksepterte at hun var døv, men selvtilliten blir stadig bedre. Arbeidsplassen hennes får mye av fortjenesten for det.
Hanna Skotheim