Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Hva er en tillitsvalgt og hva er en ansatt?

Det er kjernen i den kommende rettssaken mellom Fellesforbundet og avsatt avdelingsleder i forbundets avdeling 10, Merethe Solberg.

Solberg var årsmøte-valgt avdelingsleder i fem år, og frikjøpt fra jobben som kokk på Ikea.

Det betyr at hun fikk betalt for å være tillitsvalgt på heltid.

I januar i år gikk Fellesforbundets forbundsstyre til det drastiske skrittet å sette avdelingen under administrasjon og avsette styret, inkludert Merethe Solberg.

Bakgrunnen for vedtaket var årelange konflikter i avdelingen, som det ikke lyktes å få en slutt på.

I kjølvannet av dette fulgte skandalen knyttet til daværende forbundsleder Jørn Eggums håndtering av saken. Eggum opplyste ikke forbundsstyret om at han og Merethe Solberg hadde hatt et forhold.

Etter eskalering med en rekke andre saker, valgte Jørn Eggum å trekke seg som forbundsleder.

Ansatt eller tillitsvalgt?

Til høsten kommer det rettslige etterspillet i Oslo tingrett.

Der vil Merethe Solberg ifølge hennes advokat kreve at oppsigelsesvedtaket blir kjent ugyldig. Hun krever også erstatning.

Advokat Merete Furesund mener at Solberg i realiteten var å anse som ansatt i Fellesforbundet, på grunn av jobben hun gjorde som fast daglig leder i avdeling 10 fra 2019.

– Det blir for enkelt å peke på at Solberg var valgt til et verv. Det er bare en del av bildet. Brorparten av jobben har vært knyttet til utførelse av de samme oppgavene som de andre ansatte i avdelingen. Hun har vært underlagt tradisjonell styring og kontroll – og hun har vært omtalt som ansatt i Fellesforbundet, skriver Furesund i en epost til Magasinet.

Hun sier at Solberg derfor ber om en dom som gjenspeiler realiteten – at hun rent faktisk har vært ansatt.

Furesund understreker at Solberg mistet jobben på dagen.

– Ikke fordi medlemmene i avdeling 10 krevde det, men som en konsekvens av et vedtak som var forberedt, fattet og gjennomført av Fellesforbundet under Eggums ledelse. Det mener Fellesforbundet Solberg må akseptere, i tillegg til trakasseringen hun har vært utsatt for. Det kan Solberg naturlig nok ikke akseptere, skriver Furesund.

Fellesforbundet: Ikke stillingsvern

Svarfristen fra Fellesforbundet var denne uka.

Advokat Tom Sørum sier at Fellesforbundets syn er at det å være avdelingsleder valgt av medlemmene er et tillitsverv. Derfor er ikke Solberg omfattet av reglene for stillingsvern i arbeidsmiljøloven, sier Sørum.

Han har bedt om en presisering av om Merethe Solberg ønsker å gjeninnsettes som avdelingsleder.

– Dette er en viktig sak. Retten må ta stilling til overordnede prinsipielle spørsmål som har mulige implikasjoner for hele organisasjons-Norge, sier Sørum.

Saken er foreløpig berammet til oktober, men den endelige datoen for saken blir fastsatt i august.

Det vanlige er at dom skal foreligge seks måneder etter stevning, men her kan det være avvik i begge retninger.

Arbeidere uten vern

Spørsmålet er altså om en dom i Merethe Solbergs favør vil snu opp ned på synet på hva en tillitsvalgt er.

Solbergs advokat mener konsekvensen av Fellesforbundets syn er at de kan frata andre i Solbergs stilling jobben på dagen.

De står da uten vern for jobben, sikkerhetsnett eller en jobb å gå tilbake til.

– Hvem stiller seg til disposisjon for medlemmene på disse premissene, og hvem tør å utfordre makta i en forening dersom Fellesforbundet får rett? Dette er de samme utfordringene som arbeidsfolk sto overfor før arbeidervernet kom på plass i Norge, skriver Furesund.

– Vårt inntrykk er at det i de fleste fagforeninger er trukket opp et tydelig skille mellom politisk valgte og ansatte, nettopp for å unngå spørsmål om reklassifisering fordi ansatte er kamuflert som valgte representanter. Da oppstår ikke saker som dette. Her fremstår det som Fellesforbundet ikke har hengt med i tiden. Vi ser frem til å få belyst dette nærmere i retten, fortsetter advokaten.

Forsker: – Ligger i DNA-et

– Tradisjonen i LO og flere store forbund i Unio er å frikjøpe tillitsvalgte, gjerne avdelingsleder og tilsvarende, i stedet for å ansette dem. Denne praksisen er sterk, den ligger i fagbevegelsens DNA.

Det sier Fafo-forsker Kristine Nergaard, som er ekspert på fagbevegelsen, tariffavtaler og ansettelsesforhold.

Hun understreker at hun ikke uttaler seg spesielt om Solbergs stevning, men på generelt grunnlag.

Nergaard sier at det er en viktig del av organisasjonsdemokratiet å velge tillitsvalgte.

Spørsmålet er om de tillitsvalgte skal være ledere uten frikjøp. Da vil de fungere som styreleder i tillegg til den vanlige jobben sin.

Alternativet er å gi økonomisk kompensasjon for å skjøtte vervet på heltid, og ivareta oppgaver som ellers ville vært lagt til en ansatt leder.

– Frikjøpte tillitsvalgte sitter ofte i maktposisjoner, gjerne med plass i forbundsstyrer og lignende. En ansatt leder vil i de fleste forbund ikke være aktuell som medlem av forbundsstyret eller landsstyret, sier Nergaard.

Hun peker på usikkerheten som vil oppstå dersom valgte tillitsvalgte får rett på fast jobb.

Hva skjer da når medlemmene ønsker seg en ny leder?

To ulike modeller

Nergaard sier det er to helt ulike hovedmodeller for hvordan en organisasjon kan rigge seg.

LO og mange andre i organisasjons-Norge har valgte ledere og frikjøp av tillitsvalgte som modell.

NHO er et eksempel på en annen type modell. De har en president som i liten grad har å gjøre med den daglige driften.

Det er det den ansatte daglige lederen som gjør. Det er også ofte daglig leder som fronter organisasjonen utad.

– Jeg vil ikke si at den ene modellen er mer demokratisk enn den andre. Men en dom basert på at frikjøpte har stillingsvern vil tvinge fram at organisasjoner må tenke helt annerledes enn mange gjør i dag. Det er jo grenser for hvor mange ansatte i form av tidligere valgte ledere for eksempel en avdeling kan ha. Og et frikjøp av en valgt leder har stor betydning for muligheten til å bruke mye tid på vervet og ha tettere kontakt med grunnplanet, sier forskeren.

Videre peker hun på at en modell med ansatte og ikke valgte i den daglige ledelsen, kan gjøre avstanden mellom medlemmene og de som utøver makt større.

Hun sier også at den modellen som er vanlig i fagbevegelsen også er vanlig i for eksempel politiske partier og andre frivillige organisasjoner, som for eksempel i idretten.

Derfor er Solberg-saken prinsipielt interessant, med store potensielle implikasjoner.

– En organisasjon kan ikke holde seg med to ulike modeller samtidig. En kan ikke både kjøpe fri tillitsvalgte og slik ha en valgt leder på heltid, og samtidig gi frikjøpte rett på videre jobb når vervet avsluttes, sier Fafo-forskeren.