Eline Lønnå (tekst)

eline@lomedia.no

Erlend Angelo (foto)

erlend@angelo.no

LILLEHAMMER: Svein Grandalen hadde diabetes 2 og var kraftig overvektig. Hvilepulsen lå på 97, 25 slag i minuttet mer enn gjennomsnittsmannen på 48. Det meste var et ork, han var lei og sliten og brukte masse energi på å unngå å gjøre ting. Særlig om det hadde en aldri så liten smak av fysisk aktivitet.

– Til slutt bare ga jeg faen og tenkte «noe skal man jo dø av».

Klare meldinger

To klare meldinger fikk Grandalen til å gjøre helomvending. Først fastlegen. Diabetesen var nå så ille at det ville bli nødvendig med injeksjoner, ikke bare tabletter, for å kontrollere blodsukkeret. Så kona. Skal vi være venner eller kjærester? Ultimatumet gjorde at han forsto alvoret. Han måtte legge om, eller bli sittende syk og alene.

Et halvt år seinere er fasiten at han har gått ned over 30 kilo. Diabetesen er han kvitt, og hjertet sparer 36.000 slag i døgnet fordi hvilepulsen har gått ned.

Saken fortsetter under bildet.

Erlend Angelo

Ut på tur

Når Magasinet treffer Grandalen på Lillehammer en frisk vinterdag er han ikledd treningstights og LO-buff, klar til å vise oss sin medisin: marka rundt Mjøsbyen.

– Mange spør meg hva jeg har gjort. Det er ikke noe hokus pokus. Først og fremst har jeg begynt å bevege meg. Og så har jeg byttet ut brød med knekkebrød og forsyner meg bare en gang til middag.

Søtsuget forsvant da han begynte å trene, det var slutt på å raide kjøkkenskuffene. Så å si hver eneste dag er han ute og tråkker seg oppover bakkene, enten til fots eller på elsykkel. Han har lagt bak seg 1.494 kilometer.

– Det er godt å få puls, og når en har gått en stund tærer det på fettet, gliser en fornøyd Grandalen. Han geleider oss gjennom et skogholt fra huset der han bor i øvre bydel, og snart knirker det når piggsko møter snø og is i Grandalens treningsstudio: Gropmarka.

Saken fortsetter under bildet.

Tynnere: Vektnedgangen har ført til at gifteringen snart må forminskes.

Erlend Angelo

Snudd situasjonen

Ofte legger Grandalen ut facebookbilde av seg selv med hodelykt langt til skogs, på Halvorstein eller Balbergkampen. Heiaropene hagler tilbake. Vennene er både imponert og inspirert. Han har vist at det er mulig å ta tak og snu på en tilsynelatende håpløs situasjon.

Likevel er det slik at menn generelt er mindre aktive når det gjelder egen helse enn kvinner. I Danmark finnes det et Selskab for mænds sundhet, ledet av psykolog og forsker Svend Aage Madsen. Han slår fast at helsevesenet ikke gjør nok for å rette opp i helseproblemene menn sliter med. For de sørgelige fakta er at selv om vi nordboere i det store og hele lever sunne og lange liv, er menns liv i snitt tre år kortere enn kvinners. Menn har 18 prosent større sjanse for å få kreft, og får de kreft er det hele 45 prosent større risiko for å dø av sykdommen. Menn er også overrepresentert på selvmords- og ulykkesstatistikken, og de har større forekomst av både diabetes og hjerte- og karsykdom.

Går sjelden til lege

Men hvorfor står det, relativt sett, så dårlig til med menns helse? Er det fordi de røyker mer, drikker mer, er mer overvektige og generelt lever mer usunne liv?

Ja. Men kanskje enda mer fordi menn har en annen atferd overfor helsevesenet. De går sjeldnere til lege, de går til lege når de har hatt symptomer lenge. Dermed kommer også behandlingen i gang seinere og sjansen for å bli kurert er mindre.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 64 prosent av voksne menn går til fastlegen i løpet av et år, mot 76 prosent av kvinnene. Det gjennomsnittlige antallet legebesøk i året for menn er 2,2 mot 3,1 for kvinner. Også på sykehusene er kvinnene hyppigere pasienter enn menn. Forskningsprosjektet Østfoldhelsa konkluderer med at kvinner i større utstrekning enn menn forsøker å forebygge helseproblemer gjennom sunn livsførsel og bedre helsevaner.

Til Dagens Medisin sier Svend Aage Madsen i Selskab for mænds sundhet at menn rett og slett trenger et annet tilbud enn det de har i dag.

– Menn ønsker seg et helsetilbud på arbeidsplassen. De liker ikke å tenke på helse, derfor er det bedre å få en innkalling til legen framfor å ta initiativet til å bestille time.

Nytt og bedre liv

Svein Grandalen gikk bokstavelig talt av seg sin diabetes. Han har ikke noe ønske om å framstå som nyfrelst ekspert på hva som skal til for at menn kan bedre helsa si. Ikke har han tenkt å gå Birken eller løpe maraton i New York heller med det første. Fallhøyden blir for stor, og det er ikke slik belønning han søker.

– Det viktige er å få fram helseeffekten av å bevege seg. Det blir ingen endring av å dette ned i sofaen. Jeg føler meg som et nytt og bedre menneske. Nå sier folk rundt meg at jeg har fått tilbake smilet.

Saken fortsetter under bildet.

Erlend Angelo

Nok wienerbrød og buffet

Overgangen fra et liv med hardt fysisk arbeid til et mer stillesittende kontorliv har lagt seg rundt mangt en midje. Ikke minst i fagbevegelsen. På kurs og konferanser står kakene og snopet framme dagen lang, og det er meter på meter med deilig buffetmat og dessert – men liten tid til fysisk aktivitet. Svein Grandalen vet det meste om dette. Da han jobbet som anleggsgartner hadde han gjerne 10 skiver i nistepakka, uten å legge på seg. Foran pc-en forbrennes ikke i nærheten av like mye.

– Det handler om kultur og holdning. Både røykevaner og drikkevaner i rørsla har endret seg de siste åra. Nå er kanskje tiden kommet til maten?

Grandalen mener også det er en god investering om kurs kan inneholde en sosial, fysisk aktivitet –med lav terskel for å delta. Heller gå en tur enn å gnafse i seg enda et wienerbrød sammen i hotellobbyen.

– Men ikke legg lista for høyt. Alle må klare å være med.