Erlend Tro Klette

etk@lomedia.no

Bergen: To menn tar heisen opp til 6. etasje av Grieg Seafoods hovedkontor, midt i hjertet av Bergen. Så klatrer den ene over rekkverket og skyver seg ut. To tau og klatreutstyr er det eneste som hindrer et katastrofalt langt fall, mens han de neste timene skal henge opp gigantiske hjerter som julepynt i vinduene.

For profesjonelle tilkomstteknikere – eller industriklatrere, som noen kaller dem – som Alexander Banks og Tord Blåsternes, er dette visstnok en «lett jobb.» De aller fleste oppdragene deres i Bergen Tilkomstteknikk er offshore, gjerne under plattformen eller helt i toppen av riggen, flere hundre meter over bakken.

– Det er akkurat så fett som det ser ut, sier sikringsleder Tord Blåsternes om jobben sin, med et stort smil.

Alexander Banks (t.v.) får en hjelpende hånd av kollega Tord Blåsternes. De jobber mest offshore, så for dem er visst det å henge opp julepynt i sjette etasje en «lett jobb».

Erlend Tro Klette

Litt gale

Han innrømmer at mange syns de er litt gale. Det plager ham ikke. Selv syns sikringslederen det kreative aspektet med jobben gjør det spennende, hvor mange måter man kan løse oppdrag. Har man tusen klatrere, får man tusen forskjellige løsninger, sier Blåsternes.

– Når man har tillit til utstyret, går det helt greit. Da er det bare å fokusere på jobben vi skal gjøre, uansett hvor høyt oppe man er.

Stillingen som sikringsleder betyr at Blåsternes leder klatrelag og er ansvarlig for alles sikkerhet på oppdrag. Derfor får han bedre betalt enn klatrere som Banks, men med god grunn:

– Det er jo mye ansvar, det er snakk om folks liv, sier sikringslederen. Både han og Banks er småbarnsfedre.

Alexander Banks slapper helt av, hengende ti-femten meter over bakken. Så lenge man stoler på utstyret, er det uproblematisk å fokusere på jobben, uansett hvor høyt oppe man er, mener kollega Tord Blåsternes.

Erlend Tro Klette

Selvreddende

Banks forklarer at tilkomstteknikere er «selvreddende» når de er offshore, som betyr at det forventes at de selv skal hente hverandre opp, ned, eller ut, dersom noe går galt. Derfor jobber de alltid i lag på visse oppdrag, under riggen må de for eksempel være minimum tre. De øver også på redning minst én gang per tur.

For å bli tilkomstteknikere tok både han og Blåsternes et ukelangt kurs for egen regning. I tillegg må de resertifiseres hvert tredje år. Utover det er det noen egenskaper som naturligvis trengs for å gjøre jobben:

– Man må være sterk, klatring er ikke lett, sier Banks. Og man kan selvfølgelig ikke ha høydeskrekk.

Banks er også tillitsvalgt i Bergen Tilkomstteknikk, som i høst fikk tariffavtale. Han hadde ikke vært organisert før han kom inn i tilkomstbransjen, så han innrømmer at den siden av arbeidslivet var nytt for ham.

– Da jeg tok kontakt med Fellesforbundet avdeling 5 ble vi tatt imot med åpne armer, de asfalterte veien. Daglig leder ønsket også tariffavtale, så da sendte vi inn søknad og simsalabim!

Som tilkomsttekniker er det viktig å stole på utstyret sitt. To tau holder klatrerne oppe på jobb, og denne nødbremsen stanser dem dersom de skulle falle.

Erlend Tro Klette

Vaktmestere

Tilkomstteknikere gjør svært mange forskjellige jobber, fra sveising og maling til vedlikehold og vindusvask. Banks og Blåsternes var begge tømrere som gikk lei av treverk. Nå gjør de alt fra mekanisk arbeid til elektro, som regel på de mest utilgjengelige stedene man kan tenke seg.

Hvem kan skifte ut utsiktskamera på toppen av fjellet Ulriken? En tilkomsttekniker. Vaske innsiden av svære tanker i nesten totalt mørke? Tilkomsttekniker. Fikse hydraulikk i toppen av boretårnet på en oljeplattform? Du gjettet det, en tilkomsttekniker.

Fordelene er åpenbare: Heller enn å montere store stillaser, sender man et klatrelag som fester sine tau og gjør jobben umiddelbart. Ifølge Banks sendes de også gjerne inn når man har prøvd alt annet.

– Vi gjør jo alt mulig. Det er en grunn til at jeg kaller oss vaktmestere, sier Banks, mens han henger ti-femten meter over folk som nå spiser lunsj i kantina, bak sperringer. Noen kikker litt nervøst opp, andre måper åpenlyst og tar bilder.

– I all ydmykhet, Norges feteste vaktmestere, skyter Blåsternes inn.

Erlend Tro Klette