Tysklands arbeidslivsreform skulle gi jobb til de fattige. I stedet skjedde dette

Harald Henmo

magasinet@lomedia.no

– Det første jeg tenkte da jeg hørte om Hartz IV var «nå vil de ha tilbake tjenerskapet sitt», sier regionsleder Jürgen Lippl i fagforbundet Ver.di.

– Selv om argumentet var at dette skulle skaffe jobb til de fattige, så har det heller brakt fattigdom til arbeidsfolk, sier han.

– Og det har svekket fagbevegelsen kraftig.

Dette er Elwis Capece i fagforbundet NGG enig i:

– Hartz IV er et politisk våpen for å kontrollere arbeidsmarkedet, sier han.

– Folk med lave lønninger er livredde for å miste jobben, for da er Hartz IV neste skritt, sier han.

Regionsleder Lars Treusch i DGB (tysk LO) tilføyer:

– Før Hartz IV kunne man være arbeidsløs på bedre betingelser. Det var ikke like dramatisk å miste jobben som det har vært etterpå. I dag er folk i arbeidslivet reddere for å si fra, og reddere for å fagorganisere seg.

Det er sterke ord fra fagforeningstoppene om sosial- og arbeidsreformen som ble innført av regjeringen til sosialdemokraten Gerhard Schröder 1. januar 2005.

Agenda 2010

Reformen var en del av «Agenda 2010», som hadde flere elementer, blant annet kutt i skatt og pensjoner, med den uttalte målsetting å få fart i den tyske økonomien og arbeidsledigheten ned.

Britiske Tony Blair og tyske Gerhard Schröder ville «modernisere» sosialdemokratiet.

YVES LOGGHE/Ap/NTB

At årstallet var 2010, kom av at dette skulle vært en del av EUs «Lisboa-strategi». Det var en bred prosess som var satt i gang for å få EUs økonomi mer «konkurransedyktig og dynamisk».

Men det aller mest omtalte og kontroversielle, var reformene som ble satt i gang under navnet «Hartz».

De var oppkalt etter utvalgsleder Peter Hartz, som var personalsjef hos Volkswagen. Og den mest omtalte av dem alle, var Hartz IV.

Den slo sammen langtidsledige og sosialklienter til én gruppe, og satte satsen lik den som tidligere var blitt utbetalt i sosialhjelp.

Med andre ord et kraftig kutt i ledighetstrygden, siden den nå ikke lenger hadde noe å gjøre med hva man tidligere hadde tjent, men ble beregnet ut fra et eksistensminimum. I 2022 er satsen for aleneboende 449 euro i måneden, pluss bostøtte.

I tillegg ble det innført strenge regler for hva man kunne og måtte gjøre.

Man måtte si ja til et hvilket som helst tilbud om jobb eller arbeidstrening, kunne ikke bo for romslig, måtte møte på de nyopprettede «Job-Centerne» til faste tider, og kunne få trekk i utbetalingen hvis man brøt noen av reglene.

Disse trekkene, eller «sanksjonene», har til tider rammet så hardt at den tyske grunnlovsdomstolen i 2019 forbød dem i de tilfellene mottakeren ville sitte igjen med for lite, siden den tyske grunnloven slår fast at alle borgere har rett til en viss levestandard.

STRIDENS KJERNE: Magasinet ble invitert på omvisning i Job-Center Mannheim (med fotoforbud). Der traff vi engasjerte medarbeidere som ønsker det beste for sine klienter. Og systemet er det jo ikke de som lager.

Harald Henmo

Bilens fødested

Det er ikke tilfeldig at Magasinet har valgt seg ut Mannheim som studieobjekt for moderne tysk arbeidsliv.

Byen ligger der elvene Neckar og Rhinen løper sammen, og har vært en ledende tysk industriby i over hundre år, med alt det innebærer av faglig kamp og arbeidsinnvandring og andre aktuelle politiske temaer.

Byens tekniske museum skryter av at både sykkelen og bilen ble oppfunnet her.

Byen har vært og er hjem for mange industribedrifter, og en dag inviterer Lars Treusch på en sightseeing, der gjennomgangstonen er hvor mange flere arbeidsplasser det var før – på John Deere, Mercedes-Benz’ bussfabrikk, Saint-Gobain glass (i dag: 0) og flere.

FORTID: Med tilgang til to elver, har industribyen Mannheim alltid vært en viktig transportåre og innlandshavn.

Harald Henmo

Mannheim er i den samme omstillingsfasen som andre postindustrielle byer, og det nyopprettede «Pop-Akademiet» og andre kulturtilbud er ikke nødvendigvis veldig gode bøtemidler for industriarbeidsledighet.

Byen har høyest ledighet i delstaten Baden-Württemberg med sine 7,2 prosent.

Den har store klasseskiller, med både en av Tysklands mest anerkjente handelshøyskoler, og bydeler konservative politikere omtaler som «no-go areas».

Det vil si at de har mange innbyggere, særlig med innvandrerbakgrunn, som mottar – eller «er» – Hartz IV.

I Tyskland er Hartz IV blitt en slags egenskap ved folk – som å være rødhåret, eller vestfra. «Han/hun er Hartz IV» sier man – og så vet alle hva man mener.

ARBEIDERKULTUR: Det tekniske museet i Mannheim legger stor vekt på hva den tekniske og industrielle utviklingen har betydd for klassekamp og fagorganisering.

Harald Henmo

Langvarig lønnsbrems

Det krangles ennå om hva reformen faktisk førte til i nasjonalregnskapet.

Tysklands arbeidsledighet gikk ned etterpå, men økonomene er uenige om det kom av reformen, eller har mer med langsiktige konjunkturendringer å gjøre.

Dessuten er det litt ulike tall ettersom hvordan man regner alle tiltaks- og deltids- og innleiejobbene til Hartz IV-erne.

Landet snudde også økonomisk nedtur til vekst i noen år, inntil finanskrisa kom, og har hatt stort overskudd på handelsbalansen.

Dette siste er både bra og dårlig, avhengig av hvor man ser det fra. Det gir pene makrotall – men ifølge mange i fagbevegelsen har det vært fordi tyskerne har tjent for dårlig. Og det har de gjort på grunn av Hartz IV.

– Hvis alternativet til jobben min er fattigdom, er det lett for ledelsen å skremme folk, og dermed vanskeligere å jobbe for bedre arbeidsvilkår, høyere lønn og så videre, sier Jürgen Lippl i ver.di.

OPPGITT: Ver.di organiserer mye i offentlig sektor, men også grafikere og transportarbeidere. Regionsleder Jürgen Lippl mener Hartz IV handler mye om moralisering, og at folk «ikke skal få penger for ingenting». – Vi har et medlem som må jobbe i en bruktbutikk for to euro i timen, ellers får hun ikke utbetalt resten av trygda si. Dette kalles «arbeidstrening». Men hun er i slutten av femtiårene. Hva trener hun til? spør han retorisk.

Harald Henmo

– Det blir også lettere å få folk til å akseptere ubetalt overtid og den slags. I tillegg har du det at Hartz IV-mottakerne må akseptere hva som helst, selv jobber som ikke engang betaler like mye som trygdeminimum. Så betaler staten resten, sånn at skattebetalerne i realiteten subsidierer bedriftene til å bruke underbetalt arbeidskraft, sier han.

Lønna i Europa: Nå kommer EUs minstelønn: Her er alt du må vite

Stor lavlønnssektor

Det er jo sånn i et arbeidsmarked at hvis man innfører billig, eller til og med gratis, arbeidskraft i konkurranse med resten av arbeidsmarkedet – så vil alle lønningene gå ned.

Den tyske lønnsbremsen i tiåret etter 2005 gjorde tyske varer billigere å produsere, og dermed lettere å eksportere. Samtidig blir kjøpekraften blant tyske borgere lavere, og dermed importen mindre.

Og dermed har man overskudd på handelsbalansen? … foreslår Magasinet for Lars Treusch i DGB, som ikke er helt sikker på om vi har rett.

– Det er fortsatt mange i Tyskland som tjener godt. Men vi har store forskjeller. Mer enn 20 prosent er lavtlønt. Det er den nest største lavlønnssektoren i EU, bare bak Bulgaria, sier han.

LIBERALISERING: Lars Trausch er regionsleder for DGB, eller tysk LO. Han er sterkt kritisk til Hartz IV, men vil ikke gi reformen og SPD all skylda for problemene til fagbevegelsen. – Parallelt med dette har det foregått en liberalisering av arbeidsmarkedet i EU også, sannsynligvis med tysk drahjelp. Og i EU er CDU det største tyske partiet, sier han. Dessuten minner han om at deltid og innleie og andre usikre ansettelsesformer ikke kom med Hartz IV. – Men Hartz IV har gjort det lettere å utnytte og misbruke dem, sier Treusch.

Harald Henmo

I 2015 var problemet blitt så stort at Tyskland for første gang innførte en nasjonal, lovbestemt minstelønn.

– Den jobbet vi hardt for. Men det er jo et nederlag for fagbevegelsen. Og det betyr jo at vi nå forhandler lønn for folk som ikke er medlemmer. Og det er på grunn av Hartz IV, sier Treusch.

Oversikt: Hva er minstelønna i Norge? Her får du svar

Schröders farvel

Gerhard Schröder og sosialdemokratene tjente ikke stort politisk på Agenda 2010. Partiet ble delt i to i 2005, da mange særlig i fagbevegelsen brøt ut og stiftet «Valgalternativet for arbeid og sosial rettferdighet», som to år seinere slo seg sammen med restene av det tidligere østtyske kommunistpartiet og stiftet Die Linke – eller «venstrepartiet».

I valget i 2005 måtte Schröder, som regjerte sammen med De Grønne, gi fra seg makten til Angela Merkel og det konservative CDU, som beholdt den i 16 år.

Først sist høst var sosialdemokratene tilbake i statsministerstolen, også denne gangen i regjering sammen med de Grønne, samt liberalistene i FDP. De 16 årene med nederlag og skjenn har tydeligvis svidd: Nå vil de ha Hartz IV bort.

Men hva det skal erstattes med er mer uklart. Det er snakk om «borgerlønn» av et eller annet slag. Akkurat hva det innebærer og hvor høye satsene skal være, er det ingen som vet ennå.

Ny generasjon

De tre avdelingslederne Magasinet snakker med har ulikt politisk ståsted. Men én ting de er enige om, er at Hartz IV-reformen ikke kunne vært gjennomført av andre enn SPD. Hadde høyresiden foreslått dette, ville fagbevegelsen mobilisert mye kraftigere imot.

– Jeg husker en lokal ver.di-leder som holdt et innlegg om Hartz IV og sa at dette ikke var bra, men om vi overlot reformen av dette til de konservative, ville det bli mye verre, sier Lippl, som forteller at han har sluttet å stemme på sosialdemokratene, uten å utdype nærmere.

– Så vi gikk med på det. Det var en tabbe, sukker han.

Elwis Capece i NGG er en av to delstatsledere for Die Linke i Baden-Württemberg.

Han forteller at hans forbund var mer kritisk til Hartz IV enn andre, men sa at man fikk se an et par år hvordan dette virket.

SPRIK: NGG organiserer blant annet i næringsmiddel- og hotellbransjen. Regionsleder Elwis Capace er også delstatsleder i Die Linke, som delvis ble opprettet som en direkte protest mot Hartz IV. Men oppslutningen om partiet blant folket er lavere enn hatet mot reformen. – Det burde være et rom for et parti til venstre for sosialdemokratene, men vi gjør det dårlig, innrømmer Capace. - Mange av medlemmene være kommer fra små organisasjoner, og med mange forskjellige syn. Så de unge sier gjerne at vi ikke er ytterliggående nok, mens de gamle mener vi er for ekstreme.

Harald Henmo

– Og det ble som vi fryktet: De som hadde mulighet til å få jobb, fikk det, akkurat som før. Mens andre ikke hadde en sjanse, også som før. Og de er fattigere enn før Hartz IV. På Hartz IV har man ikke mulighet til å leve et normalt liv, sier han.

Lars Treusch er fortsatt medlem i SPD.

– Men når jeg snakker om partiet som tillitsvalgt i fagbevegelsen, sier jeg «de», smiler han.

Og den kritiske DGB-lederen er også en optimistisk SPD-er.

– Da Hartz IV kom på banen, tror jeg mange i fagbevegelsen tenkte «sosialdemokratene vil ikke gjøre noe som skader oss». Men nå håper og tror jeg at SPD innser at dette gikk galt. Medlemstallet er jo halvert, sier Treusch.

– Og det er en ny generasjon som styrer der nå.

Sosialsjefen: – Det viktigste er å få folk i jobb

Jens Hildebrandt er enig i at Hartz IV-reformen har hatt mange problemer. Men det mener han kommer mest av at den ikke brukes riktig.

– Altfor mange Job-Centere er for opptatt av statistikk og budsjetter. Det viktigste er å hjelpe den enkelte, sier han.

Hildebrandt var tidligere sjef for Job-Center Mannheim, og er nå sjef for arbeids- og sosialavdelingen i Mannheim byadministrasjon. Hvis noen vet hvordan systemet virker, er det han, og etter hjemkomst tar han en prat med Magasinet på nett.

– Jeg har bare én ideologi, og det er at man må ha jobb for å delta i samfunnet, sier han.

– Derfor forsvarer jeg Hartz IV. Systemet vi hadde før det var korrupt og dysfunksjonelt, med to store kontorer som bare ga folk penger.

Snakker om mulighet

Hildebrandt er ikke så opptatt av å snakke om satser og sanksjoner, noe Magasinet jo gjerne vil, siden det er det vi har fått beskrevet som selve problemet med systemet, av både fagbevegelse og «kunde». Men arbeids- og sosialsjefen vil heller snakke om muligheter.

– For meg kunne gjerne satsene vært høyere. Men det ville verken gjort det lettere å få jobb eller fjernet stigmaet ved å «være Hartz IV», sier han.

– Og sanksjoner er mest et problem ved Job-Centere som gjør en dårlig jobb. Hos oss er det bare 1,9 prosent årlig som har fått sanksjoner, sier han.

«Kunden»: – Det føles som tortur

Det verste med å være på Hartz IV er den konstante kontrollen, mener Tanja Hilton: – Systemet kler deg naken. Du kan ikke holde noe hemmelig.

EKS-HARTZ: Tanja Hilton er aktiv i Die Linke i Mannheim. Etter hun sluttet å være «Hartz IV»-er, er hun heltidsaktivist.

Harald Henmo

Hilton jobbet med regnskap inntil hun ble sykmeldt, og deretter langtidsledig. Hennes tilværelse som Hartz IV-er endte da hun fikk seg en partner som kunne forsørge dem begge to, og hun meldte seg ut av systemet.

– Det er ikke så lett å snakke om hvordan det var, sier hun.

– For det første er man veldig fattig. Jeg hadde fem euro dagen til mat. Så man driver konstant og kniper penger fra noe for å få råd til noe annet. For eksempel så er ikke hvitevarer inkludert i trygden. Så da vaskemaskinen gikk i stykker, vasket jeg klær i badekaret. Jeg kunne få låne penger til vaskemaskin, men hvordan skulle jeg klare å betale tilbake det?

Arbeidslinja

Det er og har vært mange diskusjoner om størrelsen på tilskuddet til Hartz IV-mottakere.

Ideologien bak å drive ledighetstrygden til bunns, er kjent fra mange steder: Det skal «tvinge» folk tilbake i jobb.

Noe det jo delvis har gjort i Tyskland, med de konsekvensene fagbevegelsen forteller om.

For noen er dette uansett ikke mulig. Og de vil også oppleve de sosiale tilleggselementene Hilton forteller om: Skammen, stigmatiseringen, og følelsen av å være overvåket – uansett hvor mye man kanskje trenger oppmuntring og ro.

– Med en gang folk vet du er på Hartz IV, ses du på som lat og udugelig. Det får deg til å føle deg verdiløs, sier Hilton.

– Og den konstante kontrollen av alt du gjør, hvor mye penger du har, hvor du bor og så videre er jo en slags innrømmelse av at de ser på deg som en som trenger å bli disiplinert, som skal lære å bli «normal».

Nytale

En ting som er blitt mye raljert med, er den nye terminologien Hartz IV innførte. På ekte public managementsk blir de som innkalles til Job Centerne kalt «kunder».

– Det lo vi godt av da jeg var på Hartz IV, sier Hilton.

– Jeg har aldri vært kunde noe sted hvor jeg er blitt behandlet så dårlig – og likevel kommet tilbake.