Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Lønnsgapet i Europa øker. De fattige blir fattigere selv om de er i arbeid. De rikeste øker inntektene. Europeiske politikere mener at et direktiv om rettferdig minstelønn vil hjelpe til med å minske forskjellene.

I 21 EU-land er det minstelønn. Lønna varierer fra 332 euro i måneden i Bulgaria, til 2201 euro i Luxembourg. Seks EU-land; Danmark, Sverige, Italia, Kypros og Finland har ikke minstelønn. Det har heller ikke Norge og Island. Finland, Island og Norge har et system for minstelønn der tariffavtalene blir allmenngjort.

Allmenngjorte lønn

Norge har ingen nasjonal minstelønn, men det er fastsatt lovbestemt minstelønn i ni bransjer. Denne ordningen kalles allmenngjorte tariffavtaler. Det er lønnsnivået i tariffavtalen som bestemmer nivået på den lovbestemt minstelønna.

Byggebransjen, renholdsbransjen, hotell og restaurant, verftsindustrien, jordbruk og gartneri, fiskeindustrien, elektrobransjen, godstransport på vei og turbuss har allmenngjorte tariffavtaler. Utenom disse bransjene finnes det ingen minstelønnslov i Norge. Det er lovlig å betale en butikkansatt én krone timen i lønn. Om det er moralsk forsvarlig, er et annet spørsmål.

Oversikt: Hva er minstelønna i Norge? Her får du svar

Politikerne har ingenting å si

Hovedregelen i Norge er at lønns- og arbeidsforhold fastsettes gjennom forhandlinger. For de aller fleste skjer det gjennom tarifforhandlinger. Noen arbeidstakere får også fastsatt lønna gjennom personlige avtaler med sjefen. Stortinget og regjering bestemmer ingenting om hvilke lønninger folk skal få.

Når partene i arbeidslivet, for eksempel LO og NHO, hvert år forhandler om hvor mye de ansatte skal få i lønn, skjer det helt uten politisk innblanding. Noen ganger ber partene om politisk hjelp, for eksempel for å løse et spørsmål om pensjon. Men da er det alltid partene som ber om hjelp fra politikerne.

Mye lest: Dette er snittlønna i over 350 yrker

Over 80 prosent

Det samme gjelder i Sverige og Danmark også. I våre naboland er andelen bedrifter med tariffavtale høyere enn i Norge. Dansk og svensk fagbevegelse kan med loven i hånd tvinge en arbeidsgiver til å inngå en tariffavtale, selv om de ikke har medlemmer i bedriften. Det gjør at over 80 prosent av arbeidslivet er omfattet av tariffavtaler. Derfor finnes det ingen minstelønnslov i Sverige og Danmark. Tariffavtalens lønnssatser, som er forhandlet fram mellom partene i arbeidslivet, beskytter mot grov underbetaling.

Norden frykter at minstelønnsdirektivet vil gi politikerne innflytelse over hvordan lønna fastsettes.

Den europeiske faglige samorganisasjonen (DEFS, ETUC på engelsk) anslår at i EU lever ti prosent av arbeiderne i fattigdom. Andelen fattige i arbeid øker. Også EU-kommisjonen er enig i at det eksisterer et voksende lønnsgap. Deres svar er et minstelønnsdirektiv selv om statistikken viser at de landene som i dag ikke har en minstelønnslov har den beste økonomiske utviklingen.

Bakgrunn: Derfor er nordisk fagbevegelse imot lovpålagt minstelønn

Ønsker å klare seg selv

Det har lenge vært en diskusjon om minstelønn i EU. EU-kommisjonen fremmet i oktober 2020 sitt forslag om et eget direktiv om minstelønna. Blant de fremste tilhengerne av forslaget var europeisk fagbevegelse, DEFS, til tross for sterke protester fra de nordiske landene.

Generelt kan en si at fagbevegelsen i land med en svak fagbevegelse, ønsker politisk drahjelp for å få opp minstelønna. Mens sterke fagbevegelser ønsker å klare seg selv. Fagbevegelsen i land der fagbevegelsen knapt slipper til forhandlingsbordet mener at den nordiske fagbevegelsen opptrer usolidarisk når de motarbeider EU-direktivet om europeisk minstelønn.

Verken fagbevegelsen eller arbeidsgiverne i Norden vil ha politisk innblanding i lønnsdannelsen. De mener at bedriftsledere og ansatte i arbeidslivet er de som best kjenner til hverdagen, og er de som er best til å bestemme hvordan lønna skal være.

Mye delt: Hva er en vanlig lønn i Norge? Dette sier tallene

State of the Union

EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, holdt i september 2020 sin State of the Union-tale i EU-parlamentet. I talen la hun stor vekt på arbeidet med å innføre et minstelønnsdirektiv.

«Lønnsdumping ødelegger verdigheten ved arbeid, straffer arbeidsgivere som betaler anstendige lønninger og ødelegger konkurransen i det indre markedet», sa hun før hun føyde til at direktivet skal sørge for fortsatt kollektive tariffavtaler og respektere nasjonal kunnskap og tradisjoner.

Et av spørsmålene knyttet til minstelønnsdirektivet er om lønnsdannelsen har en plass i EU-systemet. I Lisboatraktaten som er avtalen EU bygger på, heter det i artikkelen som omhandler arbeidslivet: «Bestemmelsene (…) får ikke anvendelse på lønnsforhold, rett til å organisere seg, streikerett eller rett til lockout.»

Frykter EU-domstolen

Både det danske Folketinget og den svenske Riksdagen har uttalt at det er medlemslandene som selv regulerer hvordan lønnsdannelsen skjer. De mener at EU ikke har lov til å gripe inn på dette feltet med et direktiv. Deler av minstelønnsdirektivet er foreslått å være bindende for alle medlemsstater. De nordiske parlamentene mener at dette er et inngrep i de nasjonale modellene for lønnsdannelse. De frykter også at uenigheter om tolkning av direktivet kan havne i EU-domstolen. Den vil ikke ta hensyn til at det danske og svenske systemet for lønnsdannelse skjer uten statens innblanding. Domstolen forholder seg kun til EU-retten.

Det er ikke uten grunn at den danske regjering frykter at EU-domstolen skal utvide hva direktivet omfatter. I 2003 vedtok EU arbeidstidsdirektivet. Avgjørelser i EU-domstolen har utvidet dette direktivets virkeområde. Dette har gitt negative konsekvenser for det danske arbeidslivet, oppsummerer danskene.

Den svenske Riksdagen skriver i sitt innspill til EU-kommisjonens forslag, at «forslaget (til direktiv) utgjør en reell trussel mot den svenske arbeidsmarkedsmodellen siden det vil være mulig at både lønn i Sverige og den svenske tariffavtalemodell skal undersøkes av EU-domstolen.»

Nærhetsprinsippet

Danskene og svenskene har også protestert mot forståelsen av EUs nærhetsprinsipp. I EU er det et prinsipp om at EU bare skal ta fatt i problemer som ikke kan løses i det enkelte land. Både Sverige og Danmark mener at den nasjonale lønnsdannelsen best kan løses i eget land, og at det er brudd på nærhetsprinsippet når EU blander seg inn i forhandlingene mellom partene i arbeidslivet.

Norge er ikke medlem av EU, og er derfor ikke en del av forhandlingene om nytt minstelønnsdirektiv i EU. Regjeringen har også sagt at Norge ikke trenger å innføre et minstelønnsdirektivet fordi det ikke er omfattet av EØS-avtalen. Men hvis EU vedtar et slikt direktiv, og det blir rettsavgjørelser i EU- eller Efta-domstolen, kan det også få følger for Norge.

70 eller 80 prosent

Etter at EU-kommisjonen la fram sitt forslag, ble forslaget sendt til EU-parlamentet og Ministerrådet til behandling. Det har ført til at det nå foreligger to ulike forslag. I løpet av våren skal det gjennomføres det som kalles trilog-forhandlinger, der representanter for Rådet, EU-parlamentet og EU-kommisjonen møtes for å komme fram til en løsning.

Den viktigste forskjellen mellom EU-parlamentets forslag og Rådets forslag er hvem som er omfattet av direktivet. Kommisjonen foreslo 70 prosent avtaledekning. Parlamentet vedtok 80 prosent. Rådets posisjon har ingen krav til avtaledekning. Dette er også en av svenskenes årsaker til å stemme for rådets posisjon. Med forbehold om at rådets posisjon blir resultatet av forhandlingene som det er uten en endring av en bokstav. Rådets posisjon er absolutt minimum. Sverige vil derfor sansynligvis stemme mot resultatet av forhandlingene. 

Vurderingen av dekningsgraden tar utgangspunkt i OECDs statistikk. I den har Sverige en tariffdekning på 88 prosent, Danmark 82 prosent og Norge omtrent 70 prosent.

Ingen felles minstelønn

Direktivet foreslår ikke å innføre en felles minstelønn i hele EU. En felles minstelønn ville skap enorme problemer. Minstelønna i Luxembourg er sju ganger så høy som i Bulgaria. EU-kommisjonen skriver at de har som mål at det skal bli mindre forskjell mellom minstelønnsnivået mellom EU-landene.

I både forslaget fra EU-parlamentet og ministerrådet foreslås først og fremst at det skal stilles strenge krav til at EU-landene har rutiner for å justere og forhandle nivået på minstelønna. I direktivteksten blir det presisert at direktivet ikke setter til side retten arbeidslivets parter har til å forhandle og inngå kollektive tariffavtaler.

Svekke organisasjonsgraden

LO og NHO skrev i mai et felles brev til saksordførerne i EU-parlamentet hvor de advarte mot forslaget til minstelønnsdirektiv ut fra et norsk perspektiv. LO og NHO oppfatter at direktivet kan føre til at en lovbestemt minstelønn blir normen i sektorer med få organiserte. Dermed vil det være med å svekke organisasjonsgraden i stedet for å sørge for at flere blir organisert.

Fra nyttår har Frankrike overtatt presidentskapet i EU. For president Macron har innføringen av minstelønnsdirektivet vært en viktig sak, og Frankrike har flagget at de vil gjøre mest mulig for å få innført direktivet i løpet av våren, helst før det franske presidentvalget som begynner 10. april.

Kraftige svenske reaksjoner

Svenskene og danskene er enige om at de ikke ønsker minstelønnsdirektivet, mens svenskene har reagert kraftigere. På kongressen til svensk LO i november vedtok de en skarp uttalelse mot direktiver. Her heter det blant annet:

«Det foreslåtte EU-direktivet om minstelønner som det nå forhandles om er en katastrofe for svenske lønnsmottakere. Til tross for omfattende protester fra den svenske arbeiderbevegelsen la EU-kommisjonen fram et lovforslag som strider mot EUs grunnlov og er et knyttneveslag rett i magen på den svenske modellen for kollektive avtaler. Den svenske modellen er grunnstein som gjør at Sverige er en av Europas mest konkurransekraftige økonomier.

[ …]

Alle krefter må mobiliseres for å forsvare den svenske modellen. Der alvor nå og en stor kamp venter. Lønner og arbeidsvilkår i Sverige skal ikke bestemmes av politikere i Brussel eiier i Sveriges riksdag, men i forhandlinger mellom partene i det svenske arbeidsmarkedet.»

Etter dette vedtok den svenske LO-ledelsen å gå til boikott av DEFS. De har opplevd at DEFS ikke bare har unnlatt å støtte de nordiske synspunktene når de har diskutert med EU-parlamentarikerne, men rett og slett motarbeidet det nordiske standpunktet.

Som et resultat av det vil ikke svensk LO betale sin kontingent for dette halvåret. De vil heller ikke delta på noen møter i DEFS inntil videre.