JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Yrkessjargong: Her er spesialuttrykkene som gir ferskingene bakoversveis

Hva mener typografene med «jomfru» og «horunge»? Og hva er en «kjerringkjeft»? Svaret får du her. Vi advarer: Ikke all yrkessjargong er like «pen».

Håvard Sæbø

26.09.2020
07:00
26.09.2020 08:47

hanne@lomedia.no

Det hender at ungdom som starter i de gamle håndverksfagene får bakoversveis i møtet med gamle sluggere i bransjen. Vulgariteter og rått språk har vært en del av enkelte mannsdominerte fag.

Magasinet for fagorganisertes uhøytidelige rundspørring til folk med ulik fagbakgrunn er på ingen måte grundig forskning, men vi har også konsultert norsk forskning på feltet sjargong og slang.

«Språklig frimureri»

Ofte lager grupper av mennesker seg et «eget språk», som blir en intern kommunikasjon som holder utenforstående utenfor. Et slags språklig frimureri, som i gjenger.

I yrkeslivet er spesialuttrykk eller fagterminologi med på å høyne presisjonsnivået i kommunikasjonen. Under en operasjon er det viktig at sykepleieren vet nøyaktig hvilket instrument kirurgen ber om. Det samme gjelder mellom murer og svenn.

Les også: NHO-bedriftene skriker etter håndverkere

Fra Gutenbergs tid

Grafisk bransje er like gammel som boktrykkerkunsten, og yrkesterminologien er ofte tysk, som Gutenberg var, og er blitt fornorsket gjennom årene.

En horunge (fra tysk Hurenkind) er den typografiske betegnelsen på den siste linjen i et avsnitt når den havner som øverste linje i en spalte eller på en side. Dette kalles også tysk horunge, eller dobbelt horunge, til forskjell fra enkel horunge (eller fransk horunge), som er når den første linjen i et avsnitt havner som nederste linje i en spalte eller en side. Horunger skal helst ikke forekomme i god typografi.

En enke er siste linjen i et avsnitt. Kommer denne øverst på neste side, blir den en horunge. Er setteren så heldig å sette en hel side uten feil, har han som resultat fått en jomfru.

Men det mange skjær i sjøen i typograffaget: En hel side uten avsnitt får betegnelsen skøyteis. Og det er ikke positivt.

Saken fortsetter under bildet.

Håvard Sæbø

Men alt endres og dagens dataprogrammer for tekstbehandling og typografi unngår gjerne termen «horunge» og bruker heller begrepene løse linjer, løsrevne linjer, farløse linjer eller foreldreløse linjer.

Denne bransjen har flere godsaker i bruk: Kjerring betyr krøll i papirfalsing, og begravelse er et typografisk faguttrykk når ord eller tekstavsnitt ble uteglemt i sette- eller ombrekningsprosessen.

Et bryllup, derimot er dobling av ord, linje eller avsnitt. Det var særlig brukt i blyteknikk. Det kunne skje i forbindelse med korrigering etter korrekturlesing ved at den nye teksten ble satt inn uten at den gamle, feilaktige teksten ble fjernet. Det hendte også at setteren eller maskinsetteren leste samme linje i manuskriptet to ganger, og satte (skrev inn) teksten på nytt.

Yrkesbetegnelser

Forskjellige yrker har også hatt sine slangbetegnelser: Fra 1950-tallet har vi kringlevrider for baker/konditor, asfaltsliter og dørskrekk for dørselger, piperenser og sotengel om feier, kælklegg for dårlig sjåfør. En tredjerangs snekker ble kalt vispesnekker eller klompesnekker, en blikkenslager var en blekkdenger. Og en skomaker ble kalt bekkengel.

Mange slags helgedager

Å sette igjen helgedager er et uttrykk som går igjen i flere fag. Og det beskriver ingen ønskesituasjon. Malerne bruker det om stykker som blir stående igjen umalt mot slutten av uka, slik at man eventuelt får ekstraarbeid søndag.

I jordbruket er det jordstykker som blir stående upløyd, og skredderen bruker det om plaggdeler han ikke rekker å presse. I skreddernes verden fins også Osten og Moses, som er de største pressefjølene, og frelsessoldat er en mindre fjøl for pressing av jakkeermer.

Mekaniseringen i mange fag har gjort at mye av denne sjargongen forsvinner. Særlig i skomakerfaget, som også har mange tyske begreper, slik som typografi og trykkerfagene har. For eksempel durk-sy, eller dorke av tysk durch (gjennom). Og nåtle, sy, etter tysk nadeln (feste med nålen).

Å ha hara sies når en svenn ikke blir ferdig med et stykke arbeid ved slutten av uka og derfor får betaling neste uke. Han får betalt per stykk. Får han pengene før arbeidet er ferdig, heter det svin.

Forskuddsbetaling før arbeidet er ferdig ble kalt surkål i flere fag.

Det er ikke så vanlig å bøte sko i våre dager, men det fins selvsagt også ord for slikt. En spesiell bot heter landbot. Den er på overlæret langs sålen der sålekanten blir sammenlignet med ei strand. Og nåde den læregutten som har plassert hælen for langt bak og laget den for liten for sålen. Han får høre at den tar seg ut som en lort på en bruende.

Vi har vel alle gått skoa av oss eller vært helt ned på overlæret, altså helt på felgen, som bilmekanikeren kanskje vil si.

Røffe bygningsarbeidere

Byggfagene har nok de minst pene uttrykkene – så langt vi har funnet ut. Det går rett ut på kjønnet løs når mureren og forskalingssnekkeren snakker om kalkfitte eller murfitte. Det betyr å tegne tre riss med murskjea og løfte litt under for å teste om støpen i mørtelbøtta har riktig konsistens. Risset minner sterkt om en tegning av kvinners kjønnsorgan. Og det er flere:

En forskalingslås blir fortsatt kalt ei kuse. En kjerringkjeft er ei tang for å trekke ut gjenstridige spiker. Blir blant annet brukt ved riving. En grisepikk blir brukt til å bore inn i ødelagte skruer for å dra dem ut. Stikksag blir kalt kaninpuler.

Saken fortsetter under bildet.

MURFITTE: Betyr å tegne tre riss med muskjea og løfte litt under for å teste om støpen i mørtelbøtta har riktig konsistens.

MURFITTE: Betyr å tegne tre riss med muskjea og løfte litt under for å teste om støpen i mørtelbøtta har riktig konsistens.

Tormod Ytrehus

Et skrev er kjettingskrevet eller løftekjettingen som henger i krana. Ei høne er ei kasteblokk som henger i vaieren til krana. Når elektrikere sier bøykuse så mener de en bøyekloss for stålrør.

Og spaden? Den vet vi har mange navn.

Kilder:

• Tone Tryti (2008): Norsk slangordbok. Oslo: Kunnskapsforlaget

• Ingvald Marm (1962) Slang og sjargong: en kavalkade over det muntre innslaget i norsk hverdagstale. Oslo: Aschehoug.

• Grafisk ordliste (NTNU) og Typografisk ordliste (Petter Andresen).

• Dessuten et godt knippe håndverkere i ulike fag.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
26.09.2020
07:00
26.09.2020 08:47