LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

– Det er kanskje viktigere enn noen gang at næringslivets kompetansebehov blir dekket, sier Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Hun peker på tre ting som skjer samtidig nå: økonomisk nedgang, eldrebølge kombinert med flyktningkrise, samt krevende overgang til lavutslippssamfunn.

– Det er et omstillingsbehov fremover. En universalnøkkel er kompetanse.

Men den nøkkelen mangler i næringslivet, skal vi tro årets kompetansebarometer som ble lagt frem i dag. Totalt oppgir 52 prosent av NHO-bedriftene at de har udekket kompetansebehov i 2016. Tidligere år har tallet vært rundt 57. Det er tredje året barometeret, der NHO-medlemmene bes melde inn sine kompetansebehov nå og for de neste fem år, legges frem.

– Det er fortsatt mange som ikke får tak i kompetansen de trenger, sier Lund.

Byggfag på topp

Resultatene i barometeret har ikke endret seg dramatisk siden i fjor. Fagarbeidere er stadig ettertraktede hos NHOs medlemmer. 61 prosent av NHO-bedriftene vil trenge folk med yrkesfag de neste fem årene, og 49 prosent trenger spesifikt håndverkere.

Blant bedriftene med behov for yrkesfaglig kompetanse, er det på bygg- og anlegg etterspørselen er høyest:

38 prosent av nevnte bedrifter trenger folk innen byggfag neste fem år. Tallet er særlig høyt hos Byggenæringens Landsforbund (BNL), der hele ni av ti medlemsbedrifter sier de trenger byggfagsutdannede.

På 36 prosent ligger TIP (Teknikk og industriell produksjon), mens elektro er på 27 prosent. Hos TIP og elektro er det særlig storbedriftene som sulter etter ansatte.

– Også denne gangen er det stort behov for fagarbeidere. Fagarbeidere er grunnmuren, om vi mislykkes med å få tak i nok fagarbeidere mislykkes vi totalt, konkluderer Lund.

Fagskole og ingeniør

Også fagskoleutdannelse er det stor etterspørsel etter, og da igjen innen «naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag». 51 prosent av NHO-bedrifter med behov for fagskoleutdannede trenger folk herfra, mens tallets tale er 52 prosent for økonomiske og administrative fag. Etterspørsel etter øvrige fagskoleutdannelser er liten i forhold.

41 prosent av NHO-selskapene trenger ingeniører de neste fem år. Særlig blant mellomstore og store selskaper. Også innen ingeniørutdannelse ligger håndverkere på topp. Blant NHO-selskapene som trenger ingeniører, er det mest behov for elektroingeniører og byggingeniører (36 prosent tror de vil trenge slike de neste fem år red. anm.), etterfulgt av maskiningeniører (30 prosent).

Om man bare ser på storbedriftene ligger elektroingeniør på delt plassering med maskiningeniører: 55 prosent av NHO-selskaper som har over 250 ansatte og trenger ingeniører, trenger dem innen disse fagene.

Igjen er det småselskapene hos BNL som trekker behovet for byggfagingeniører

Etterspørselen etter dataingeniører er 19 prosent, og her er det Abelias medlemmer som er ivrigst. Petroleumsingeniør ligger på fem prosent.

Skoleoppgradering

Fordelt på landsforeninger troner Abelia på etterspørselstoppen med 60 prosent udekket kompetansebehov blant medlemmene. For Norsk Olje og Gass er tallet derimot 30, en halvering fra 2014-barometeret. Men ingeniører ser sistnevnte bransje at de trenger i hopetall de neste fem år. 80 prosent av medlemmene i organisasjonen oppgir et fremtidig behov for ingeniører, hvorav 25 prosent oppgir et stort behov.

– Det ser ut som om bransjen forventer å komme tilbake, sier Lund, som minner om at det er snakk om et femårig perspektiv.

For første gang har barometeret spurt hvordan de liker lærlingenes kompetanse. Der går det frem at lærlingenes evne til å lære og samarbeide, samt deres IKT-kunnskaper, er av godt kaliber. I undersøkelsen skårer lærlingene derimot lavere på «praktiske ferdigheter» og selvstendighet.

– Det må bli bedre trening i praktiske ferdigheter i skolen, og skolen må få bedre utstyr, tror Lund.

Etterlyser lærlingplasser

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var på dagens pressekonferanse for å kommentere undersøkelsen. Han synes det begynner å bli interessant å følge med på barometeret nå som det har blitt noen utgaver, men maner til å bruke tallene med tunga rett i munnen og huske at det er NHO-bedrifter som svarer og at bedriftene teller like mye uavhengig av antall ansatte.

Men det er uansett på det rene at NHO-bedriftene har udekket kompetansebehov. Isaksen tror resultatet hadde blitt lignende om offentlig sektor hadde fått samme undersøkelse.

Når det gjelder fagutdanning understreker utdanningsministeren viktigheten av å få elevene gjennom hele systemet.

– Det handler ikke bare om å få flere til å søke, men at de kommer ut med fagbrev i andre enden! Der har jeg en jobb å gjøre, som er påbegynt med tiltak som høyere lærlingtilskudd og lærlingklausul i offentlige anbud. Men også arbeidslivet har en større jobb å gjøre, og må bli flinkere enn i dag til å ta imot lærlinger, sier Isaksen.

Han mener dessuten fagskolen bør heves opp og frem.

– Fagskoleutdanningen har fått en stemoderlig behandling i det norske utdanningssystemet. Den er ikke godt kjent, lite brukt og ikke godt nok anerkjent, sier Isaksen, som mener vi bør ha et mål om at flere skal ta fagutdanning og at vi bør vise frem hvor gode fagskoler er på videreutdanning.