Petter Pettersen

petter@lomedia.no

– Arbeidslivet er en arena der bruk av alkohol er relevant og viktig. Det inngår som en del av arbeidsmiljøet, når en også tenker på mer sosiale sammenhenger, sier Kjetil Frøyland.

Han er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) på OsloMet og har gjennom mange år jobbet med temaer knytta til arbeidsliv og rusmiddelforebygging både som forsker og da han var leder av Akan kompetansesenter.

– Alkoholbruk er klart knytta til arbeidslivet og til det å være en arbeidstaker, samtidig som en ikke skal jobbe under påvirkning av rusmidler, utdyper han.

1 av 10 i risikogruppa

Generell alkoholbruk påvirker arbeidslivet på flere måter og kan gi både negative og positive sider, forklarer Frøyland:

– Det bidrar til at folk løsner opp, viser mer av seg selv, blir mer avslappet og bidrar til en god tone. Men så kan det også bidra negativt med uheldige hendelser, Metoo-problematikk, at sensitiv informasjon kommer på avveie og ryktespredning, påpeker han.

Ifølge Frøyland koster rusmiddelbruk blant vanlige ansatte i sum mer for arbeidslivet enn kostnadene knyttet til avhengighet.

– Når mange gjør litt, så koster det i sum mer for arbeidslivet enn de få som har en avhengighet, det såkalte forebyggingsparadokset. Selv om hver enkelt sak hos de med avhengighet selvfølgelig er krevende hver for seg, så er det for arbeidslivet samlet sett mer lønnsomt å jobbe med den store gruppa av arbeidstakere, kulturen, hvordan folk flest opptrer, forklarer han.

Førsteamanuensis Mikkel Thørrisen på fakultet for helsevitenskap ved OsloMet har forsket mye på det forebyggende perspektivet rundt alkoholbruk. De har kartlagt hvor mange i norsk arbeidsliv som befinner seg i risikogruppene for å utvikle en avhengighet.

– Vi har hatt et utvalg på rundt 7000 ansatte som vi da har kartlagt. På bakgrunn av det, så er jevnt over 1 av 10 i en risikogruppe – 1 av 10 drikker såpass mye at de er i risiko for å utvikle alkoholavhengighet over tid, forteller han.

Men også Thørrisen poengterer at man ikke skal legge all fokuset på de med store problemer.

– Av de 11 prosentene som scorer ut at de er i en risiko, så er det 1–2 prosent av dem som ligger såpass høyt at de står i fare for en avhengighet. Ut fra det, så tyder jo det på at avhengighet ikke nødvendigvis er et veldig utbredt fenomen i arbeidslivet. Men vi har mange som er i risikogruppa og som står i fare for å utvikle avhengighet over tid, understreker forskeren.

Tilgjengelighet øker risikoen

Kanskje den aller største risikofaktoren for å bli avhengig av alkohol er hvor tilgjengelig det er. Det gjelder både fysisk tilgjengelighet med kort avstand til utested eller et vinmonopol og hvor sterk alkoholkultur det er i miljøene du er i.

– Forskning har vært ganske tydelige på at den drikkekulturen du har på arbeidsplassen påvirker drikkenivået du har som individ. Om det serveres alkohol i veldig mange settinger, så vil alkohol bli veldig tilgjengelig. Og det vil igjen kunne være utslagsgivende for om du utvikler et problem eller en avhengighet, forklarer Thørrisen.

Frøyland mener det må skapes en god alkoholkultur på arbeidsplassen, for å forebygge avhengighet hos ansatte:

– Jeg tror det krever at du må jobbe systematisk med det over tid for å skape en god kultur. Du må sette ord på det som leder, virksomheten må kanskje ha en tydelig policy og vise gjennom eksempler at det er noe en tar på alvor og følger opp, mener han.

I likhet med alkoholavhengighet, har tilgjengeligheten til pengespill noe å si for om man utvikler et pengespillproblem, forklarer Jarle Wangen, seniorrådgiver og ansvarlig for spillavhengighet i Akan:

– Det er klart at tilgjengeligheten er viktig for om man utvikler en avhengighet. Et eksempel er da smarttelefonene kom, så skjedde det et lite paradigmeskifte. Nå går folk med en spillmaskin i lomma, så nå er tilgjengeligheten total.

Wangen har jobbet mye med pengespillproblematikk og sammen med Universitetet i Bergen, har han beregnet at det er minst 110 000 i norsk arbeidsliv som har et alvorlig pengespillproblem.

– Pengespillavhengighet er en lidelse som er utrolig inngripende i menneskets liv. Det er kanskje den mest dramatiske avhengigheten som jeg har vært borti i mitt yrkesliv. For dette er den enkeltlidelsen som er mest berammet med selvmordstanker og selvmord, forklarer han.

Han poengterer at det norske arbeidslivet ikke skal håndtere avhengighetsproblematikk, men de skal sørge for at man får hjelp til å håndtere det.

– Som man jobber etter i Akan, man skal hjelpe folk til å søke hjelp. Det handler om å få inn de riktige fagfolka for å håndtere problemene, og en avhengighet løses ikke kun med en samtale på sjefens kontor. Det handler om å legge til rette for å få hjelp, understreker han.

– Tillitsvalgte må ta eierskap

Akan kompetansesenter ble opprettet på 1960-tallet og eies av LO, NHO og staten. Dette partssamarbeidet mener Frøyland setter Norge i en særstilling når det kommer til forebygging av avhengighet i arbeidslivet.

– Norge og Sverige har vært spesielle i dette arbeidet, med at partene i arbeidslivet har gått sammen om å legge fokus på det. I Norge har vi nok vært ekstra gode, med en modell som veldig mange land kan misunne. En har gode muligheter for å få hjelp i Norge gjennom partssamarbeidet, sier forskeren.

Thørrisen ser også viktigheten av at partene i arbeidslivet er med på det forebyggende arbeidet.

– Dette er en felles innsats, det er ikke noe noen forskere, arbeidsgivere eller fagforening kan sette seg ned å bestemme. Dette lasset må man dra sammen, det er mange parter som skal inn her, sier han.

Wangen fra Akan mener også at dette er et felt hvor de tillitsvalgte må ta ansvar:

– De stedene der tillitsvalgtapparatet kjenner sin besøkelsestid og tar et eierskap for å få på plass slike ordninger, der fungerer det veldig bra. Hvis tillitsvalgtapparatet ikke kjenner sin besøkelsestid her, hva skjer da? Jo, da blir det ren HR som tar seg av det. Og HR er jo strengt tatt et arbeidsgiverredskap, sier han.