Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

– Nå er nettariffen og usikkerheten rundt hvordan denne blir i fremtiden så høy at den påvirker tilbøyeligheten til at ny industri etablerer seg her i Norge. Dette er helt unødvendig. Statnett oppfordres nå til å utnytte handlingsrommet de har fullt ut, sier Yttredal.

Norsk Industri, som er en arbeidsgiverforening i NHO, jobber opp mot Statnett for å begrense nettleieøkningen, den såkalte nettariffen, til industrien i den varslede, nye tariffmodellen.

– Industrien som gruppe, får høyere belastning. Vi er grunnleggende bekymret for økningen i nettariffen. Spesielt nå hvor mye er så usikkert, sier Yttredal.

Utgifter doblet på tre år

Yttredal viser til at andre land som Tyskland har håndtert nettleien annerledes; At de har brukt handlingsrommet, begrunnet ut fra de faktiske kostnadene industrien påfører kraftnettet, til å gi industrien lavere nettariff.

I 2018 betalte industrien totalt 360 millioner i tariff til transmisjonsnettet.

– Kostnadsøkninger på grunn av utbygging og endring i tariffmodell, som Statnett nå legger opp til, fører til at industrien som gruppe i 2021 vil betale om lag 765 millioner til transmisjonsnettet, altså mer enn en dobling på tre år, sier Yttredal.

På grunn av videre utbygginger vil beløpet fortsette å øke hvert år framover, poengterer han.

Investeringer krever forutsigbarhet

Hovedtillitsvalgt Håvard Stamnestrø i Industri Energi i Wacker Chemicals Norge frykter også en nettleieøkning. Smelteverket er storforbruker av strøm. De har en produksjon som også krever store investeringer.

I fjor startet Wacker Holla opp verdens største smelteovn i Kyrksæterøra, som hadde en samlet prislapp på en milliard kroner.

– Rammevilkårene er i dag, om mulig, viktigere enn noen gang. Vi vet enda ikke ringvirkningene av Covid-19. Hovedoppgaven for politikerne er nå å lytte til norsk næringsliv, sier Stamnedstrø.

Hovedtillitsvalgt Håvard Stamnestrø i Wacker Chemicals Norge ber politikerne lytte til norsk næringsliv.

Privat

Wacker Chemicals har over 200 ansatte i Kyrksæterøra, hvor de produserer 30 til 45 prosent av silisiumet som det tyske morselskapet deres trenger.

Dermed er både strømprisen og nettleien som betales for transport av strøm, vital for bedriften.

– Vi er avhengige av å konkurrere med industri i Europa og Asia. Arbeidsplassene i vår industri er helt avhengige av forutsigbarhet og rammevilkår. De må vi ikke tulle så mye med, sier Stamnestrø.

Statnett lanserer ny tariffmodell

Industrien som bruker mye kraft, som smelteverk, får såkalt tariffreduksjon.

Mens den kraftforedlende industrien kunne få opptil 90 prosent tariffreduksjon i 2018 er reduksjonen i år nede på maks 60 prosent.

– Den maksimale rabattsatsen har historisk i liten grad gitt et godt samlet bilde for industrien da kun et fåtall kunder fikk en så høy rabatt. Den gjennomsnittlige rabatten i 2020 er om lag 59 prosent, kommenterer Steinar Aksnes, avdelingsleder Virksomhetsstyring i Statnett.

All nettvirksomhet er monopolregulert i Norge. Statnett har ansvar å fastsette tariffer og innhente nettleie fra kunder tilknyttet sentralnettet.

– Vi har siden 2017 hatt drøftinger med industrien og andre kundegrupper om en ny tariffmodell, kommenterer Aksnes.

Statnett forventer å konkludere arbeidet med en ny tariffmodell snart. Den vil bli gjeldende fra 2021.

– I Norge er tariffering av nett regulert gjennom norske regler og forskrifter. En tysk modell for industritariffer er etter Statnetts syn ikke mulig innenfor disse reglene, sier Aksnes.

Statnett er et statsforetak og er eid av Olje- og energidepartementet.

Øker utbyttet fra Statnett

LO-forbundet Industri Energi har også argumentert for økt tariffreduksjon til industrien, altså lavere nettleie. Spesialrådgiver Geir Vollsæter i forbundet reagerer også på at det blir tatt økt utbytte fra Statnett.

I revidert statsbudsjett 2020 foreslår regjeringen å øke utbyttet fra Statnett utbyttet med 132 millioner kroner til 1,262 milliarder.

– Statnett har ingen annen mulighet til å dekke dette inn enn å øke nettleien eller redusere investeringene. Så her straffes en allerede hardt prøvd industri, sier Vollsæter.

Statsbudsjettet for 2020 innebar økning i utbytte med rundt 690 millioner kroner sammenlignet med fjoråret.

– Hvor mye utbytte eierne tar ut av nettselskapene, har ingen betydning for nettselskapets inntektsramme, og derfor heller ikke for tariffen/nettleien. Det som er avgjørende for nivået for nettleien, er hvor mye selskapet investerer og hvor mye penger de bruker på drift og vedlikehold, og hvor effektivt selskapet utfører disse oppgavene, skriver kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen Holdhus i Olje- og energidepartementet.