Terje Bendiksby / NTB
Nye 15 milliarder skal løfte grønn industri
Solenergi og eksport av klimateknologi blir trukket fram som satsingsområder.
tonje@lomedia.no
helge@lomedia.no
Et drøyt år etter at regjeringen lanserte «Grønt industriløft», lanserte regjeringen i dag at de skal forsterke satsingen med 15 milliarder kroner og 48 nye tiltak.
Pengene skal gis over statsbudsjettene for 2023 og 2024.
– Vi øker nå innsatsen med 15 milliarder kroner for å avlaste risiko og bidra til utvikling av banebrytende teknologi som Norge og verden trenger. Dette er aktiv næringspolitikk i praksis, kommenterer næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) i en e-post til FriFagbevegelse.
Satser på sol
Regjeringen la i fjor fram et såkalt veikart for det de kalte «tidenes grønne industriløft». De ville satse på sju områder: Havvind, hydrogen, batterier, maritim industri, CO₂-håndtering, og skog og bioøkonomi.
Nå løfter de opp solindustri og industriell produksjonsindustri, kalt manufacturing på engelsk, som egne satsingsområder.
Statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre mener Norge har store fortrinn for å utvikle solenergi-industrien.
De vil lanserte også at de inviterer næringslivet til å være med å lage en strategi for solsatsing. Den skal kommer til neste år.
– Man tror det kanskje ikke, men Norge har store fortrinn for solenergi, understrekte Støre.
I dag er det Kina som dominerer dette markedet, og statsministeren understrekte at det er et poeng å ikke være avhengige av kineserne.
Klimakutt og nye jobber
I juni i fjor ble det lagt fram 100 tiltak i det grønne industriløftet. 96 av de 100 tiltakene er nå gjennomført eller igangsatt, ifølge næringsministeren. Nå settes ytterligere tiltak inn for å få fart i fornybarnæringer.
– Gjennom at vi stiller opp med mer statlige lån og garantier til de beste prosjektene vil vi bidra til raskere teknologiutvikling og til at flere private investeringer skjer i Norge. Vi vet av erfaring at slike virkemidler er svært effektive, sier Vestre til FriFagbevegelse.
Regjeringen mener tiltakene vil bidra til klimakutt, og Støre poengterte på pressekonferansen at teknologiutvikling i Norge kan eksporteres og også bidra til å kutte utslipp i andre land.
– Dette løftet er utformet i tett samarbeid med bedriftsledere, ansatte, fagmiljøer og ikke minst partene i arbeidslivet. Vi har et felles mål om å sikre økt verdiskaping og flere grønne arbeidsplasser i hele landet, sa Støre på pressekonferansen torsdag morgen.
Etterlengtet løft
LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier til FriFagbevegelse at det er gledelig å se at tiltakene i Grønt Industriløft er så godt i gang.
– Det er bra at ambisjonene økes. Det trenger vi. Vi er godt fornøyd med at solkraft og manufacturing nå er egne innsatsområder. Her har vi både tradisjoner og kompetanse som vil bygge ny industri, som er viktig for at folk skal kunne bo og arbeide over hele landet, sier Hessen Følsvik.
LO-lederen mener det er avgjørende at det offentlige og det private spiller på lag for å ta vare på konkurransekraften i næringslivet, sikre gode jobber og samtidig få til en rettferdig omstilling.
– Dette er aktiv næringspolitikk og viser at politikk nytter og at en aktiv næringspolitikk gjør en forskjell, legger hun til.
Fellesforbundet påpeker at Norge har flere industri- og verkstedklynger som ligger i front i utnyttelsen av ny teknologi til vareproduksjon, komponenter og utstyr.
- Våre medlemmer har kompetansen som trengs for å bidra til å løse klimautfordringene. Nå stiller regjeringen opp, og bedriftene må bruke disse mulighetene for å videreutvikle eksisterende industri og sikre nye industrietableringer, sier forbundsleder Jørn Eggum i en pressemelding.
Grønt industriløft
Regjeringens satsing for industrien, kalt Grønt industriløft, ble lansert i juni i fjor.
De pekte på sju innsatsområder med store vekstmuligheter; havvind, hydrogen, batterier, maritim industri, CO₂-håndtering, skog-, tre- og bioøkonomi, og prosessindustri. Nå inkluderer regjeringen to nye innsatsområder; manufacturing og solindustri.
I tillegg til de 100 opprinnelige tiltakene i Grønt industriløft inneholder det oppdaterte veikartet omtrent 48 nye tiltak.
96 av de 100 tiltakene som ble lansert i veikartet i fjor, er nå gjennomført eller igangsatt, ifølge næringsminister Jan Christian Vestre.
Målet med industriløftet er økt grønn verdiskaping i ny og eksisterende industri, økt eksport, og at Norge kan halvere klimagassutslippene innen 2030.
Kilde: Regjeringen.
Dette er den nye pakka
Regjeringens vil gi nye 15 milliarder kroner gjennom egenkapital, garantier, tilskudd og lån. Oppsummert fordeler pakken seg slik:
◦ 3 mrd. i ny kapitaltilførsel til Nysnø (1,85 mrd.), Siva (1 mrd.) og Investinor (150 mill.)
◦ 10 mrd. i økt garantiramme under Eksfin
◦ 1 mrd. i økt låneramme under Innovasjon Norge
◦ 1 mrd. kroner over fem år i tilskudd til teknologiutvikling innenfor batteriprosjekter av felleseuropeisk interesse (Innovasjon Norge).
◦ Alle prosjekter som mottar risikoavlastning skal ha sin plass på veien mot lavutslippssamfunnet.
Kilde: Regjeringen
Grønt industriløft
Regjeringens satsing for industrien, kalt Grønt industriløft, ble lansert i juni i fjor.
De pekte på sju innsatsområder med store vekstmuligheter; havvind, hydrogen, batterier, maritim industri, CO₂-håndtering, skog-, tre- og bioøkonomi, og prosessindustri. Nå inkluderer regjeringen to nye innsatsområder; manufacturing og solindustri.
I tillegg til de 100 opprinnelige tiltakene i Grønt industriløft inneholder det oppdaterte veikartet omtrent 48 nye tiltak.
96 av de 100 tiltakene som ble lansert i veikartet i fjor, er nå gjennomført eller igangsatt, ifølge næringsminister Jan Christian Vestre.
Målet med industriløftet er økt grønn verdiskaping i ny og eksisterende industri, økt eksport, og at Norge kan halvere klimagassutslippene innen 2030.
Kilde: Regjeringen.
Dette er den nye pakka
Regjeringens vil gi nye 15 milliarder kroner gjennom egenkapital, garantier, tilskudd og lån. Oppsummert fordeler pakken seg slik:
◦ 3 mrd. i ny kapitaltilførsel til Nysnø (1,85 mrd.), Siva (1 mrd.) og Investinor (150 mill.)
◦ 10 mrd. i økt garantiramme under Eksfin
◦ 1 mrd. i økt låneramme under Innovasjon Norge
◦ 1 mrd. kroner over fem år i tilskudd til teknologiutvikling innenfor batteriprosjekter av felleseuropeisk interesse (Innovasjon Norge).
◦ Alle prosjekter som mottar risikoavlastning skal ha sin plass på veien mot lavutslippssamfunnet.
Kilde: Regjeringen
Mest lest
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
Brian Cliff Olguin
Uføre må kunne beholde mer av arbeidsinntekten, mener stortingsflertall
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik
Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere
Debatt
Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.
Håvard Sæbø
Tesla-streiken er en kamp vi ikke kan tape
Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.
Ylva Lie Bjerke
Arild har jobbet i kommunen i 14 år. Nå er han bekymret for pensjonen
NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.
Berit Baumberger
Her er Skitbyen-Berits ti råd til Nav: – Det er ingenting som forbauser meg
Debatt
Alf Ragnar Olsen
Full støtte til kampen for tariffavtale på Tesla i Sverige
Under Datatilsynets tilsyn hos Nav ble det avdekket tolv lovbrudd.
Hanna Skotheim