Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

På en fin og skredfri dag tar det snaue to timer å kjøre fra Tromsø til Furuflaten hvis du følger E8 til Nordkjosbotn.

Rørprodusent siden 1961, står det på skiltet over inngangsdøra til Haplast. Bedriften hører til den største industriklyngen i Troms og Finnmark. Mot nord, bare noen hundre meter unna, ruver Pollfjellet, som har skapt mye hodebry for lokale krefter de siste årene.

– Når tunnelen er åpen så går det greit. Men jeg må ofte følge med på værmeldinga for å se om jeg må kjøre rundt, forteller lagerarbeider Jørn Kristiansen.

Men å kjøre rundt tunnelen er ikke gjort i en håndvending; Det finnes to alternative ruter, hvorav begge tar 2–3 timer og krever at ferga går.

googlemaps.com

Tunneltrøbbel

Pollfjelltunnelen går på vestsiden av fjorden under Pollfjellet. Det er en skredsikringstunnel i korteste laget.

På sørsiden av tunnelen er det stor skredfare, som regelmessig gjør at tunnelen er stengt. Det gjør at fjellet figurerer hyppig i media, og det har også sin egen Facebook-gruppe.

Mange av Haplasts ansatte bor nord for tunnelen, hvor også kommunesenteret Lyngseidet ligger. Lagerarbeider Jørn Kristiansen er en av dem. Han har en drøye 15 minutters kjøretur fra jobb – gitt at den 3,2 kilometer lange tunnelen er åpen.

Ved behov overnatter Kristiansen hos moren sin, som bor på sørsiden av tunnelen.

– Jeg har ikke små barn og den type forpliktelser hjemme, så for meg går det. Så er det andre som har det verre, sier han.

HJEM TIL MOR: Lagerarbeider Jørn Kristiansen kjører til jobb via Pollfjell-tunellen. Når den stenger pleier han å sove over hos ho mor, som bor på Furuflaten.

Tonje Paulsen Solem

Produserer hele døgnet

Bedriften har to store produksjonslinjer som startes opp mandags morgen og produserer glatte plastrør kontinuerlig fram til fredags kveld.

– Når vi starter opp i starten av uka så går det i ett, og vi er avhengige av å ha tre vaktbytter i døgnet, forteller produksjonssjef John-Olav Johansen.

De har derfor vært kreative når skredfaren er stor. De har blant annet hentet ansatte med ribbåt, men ofte kan skredfaren komme samtidig som det er ruskevær på havet.

Bedriften har i januar kjøpt inn sju feltsenger som ansatte har sovet på for å sikre at de klarer å holde produksjonen i gang, noe som ble omtalt i lokalavisa Framtid i Nord. Ansatte har også fått tilbud om rom på ei kro sør for tunnelen.

TID OG PENGER: Salgssjef Johannes Grønvoll (t.v.) og produksjonssjef John-Olav Johansen i Haplast har mye ekstra arbeid og kostnader på grunn av de usikre veiene i regionen. Her står de med et rør som er under produksjon og skal slepes på havet etter båt.

Tonje Paulsen Solem

Produksjonssjefen anslår at bedriften omsetter for 2–3 millioner kroner i uka, og at det koster bedriften mellom 200 og 300 000 å måtte stenge ned driften én dag.

RASOMRÅDET: Bak Haplasts lager av rør holder bedriften Cinderella, som produserer forbrenningstoaletter, å bygge ny fabrikk. Ved det nærmeste nesset ligger inngangen til Pollfjell-tunellen. Det er meterne med vei foran tunellen som er svært skredutsatt.

Tonje Paulsen Solem

Viktige infrastruktur

Etter andre verdenskrig etablerte flere entreprenører seg på Furuflaten. Bygda har rundt 240 innbyggere, og industrien er den viktigste næringen. Haplast har 40 ansatte og er blant de største bedriftene på stedet.

– De tre tingene som vi er avhengige av at staten bidrar med er bredbånd, strøm og vei. Dette er ting vi ikke kan gjøre noe med selv, sier salgssjef Johannes Grønvoll.

Råvaren til fabrikken kommer stort sett med tog til Narvik og lastes på trailere som kjører plastmassen helt fram. Mye av de ferdige produktene kjøres også på trailer ut til kunder over hele Norge.

– De tingene som vi kan gjøre noe med er jo greit. Men vi har brukt mye tid på veiproblemene – tid vi gjerne heller skulle brukt på produktutvikling og lignende, sier Grønnvoll.

Haplast har vært nødt til å produsere bestillingene sine i god tid. Det medfører store kostnader i låst kapital fordi de ikke får betalt før lenge etterpå. Ledelsen bruker også mye tid på å planlegge produksjon og beredskap for å holde driften i gang.

SVEISER: Her sveiser Tomas Florian plastrør. Han er en av flere utenlandske arbeidstakere som har funnet veien til Furuflaten.

Tonje Paulsen Solem

Lys i enden av tunnelen

I skrivende stund har Pollfjelltunnelen vært stengt i fire perioder hittil i år. Mens det er snøskred som er faren på vinteren, kan det også skje at steinras blokkerer for trafikken. Nå ser det ut til at 2022 kan bli siste år med tunneltrøbbel.

Fylkestinget har besluttet å sette av midler til skredsikring ved tunnelinngangen som ligger på sørsiden. Det skal bygges et overbygg de første 150–160 meterne. Tiltaket er ventet å fjerne risikoen for 90 prosent av skredene på fylkesveien, ifølge fylkeskommunens nettsider. For å sikre de siste 10 prosentene er det planlagt at en skredradar, plassert på Furuflaten industriområde, vil oppdage pågående skred som da stenger veien ved hjelp av automatiske bommer.

– Det har jo vært snakk om å gjøre ting før. Men hvis dette ikke hadde kommet nå så hadde nok Haplast sett på muligheten for å ekspandere andre steder, mener produksjonssjef John-Olav Johansen.

Han understreker at flere i bygda rammes av transporttrøbbelet, blant annet elever som skysses til skole.

VITAL VEI: Trailere bringer råstoff inn til Furuflaten og kjører ferdig vare ut. Veiene er den viktigste ferdselsåren for industrien. Her fra fylkesvei 868.

Tonje Paulsen Solem

Flyttet fra kona

Daglig leder Dan Nordheim bor på en gård på Øverbygd, seks mil unna Furuflaten. På grunn av problemene fant han ut at han måtte flytte fra kona og leie seg leilighet ved fabrikken.

– På E6 går det fint, men det er jo skredfare på vei nedover også. Jeg er avhengig av å komme meg på jobb hver dag, og det er ikke verdt det å kjøre med hjertet i halsen hver dag, sier han, som jobber lange dager i uka for å ha fritid hjemme med kona i helgene.

Nordheim var syk da Magasinet besøkte industribygda, men deler sine tanker over telefon. Han har bakgrunn fra flyindustrien, olje- og gassindustrien og Kongsberg-gruppen.

– Jeg tror aldri man hadde funnet seg i veisituasjonen andre steder. Sånn som i Kongsberg hadde dette vært helt utenkelig, mener han.

Selv om utbedringene ved Pollfjelltunnelen er ventet å bli en klar forbedring, skulle Nordheim ønske at fylkesveiene i området ble rustet opp og sikret bedre.

– Det er jo industrien vi lever av her, sier han.

Roser ansatte

Nordheim startet ved bedriften i august 2020, og han har levd med problematikken rundt dårlige og skredutsatte veier ganske kort sammenlignet med andre på huset.

– Det er nok noen som har slitt med dette i tiår og er fryktelig lei. Folk som har kone og barn som ikke vet om de kommer seg hjem fra jobb, sier han.

Daglig leder roser de ansatte som har stått i krevende situasjoner over tid.

– Vi har ansatte som har stor lojalitet til bedriften. De stiller opp. Noen kan si at de ikke kommer på jobb, men så kommer de nå likevel, sier Nordheim.

PLAST: Haplast bruker  3500 tonn polyeten (PE) i produksjonen sin i året. Dette er typen plast som det fremstilles mest av på verdensbasis, ifølge Wikipedia.

Tonje Paulsen Solem

Kjent politisk sak

Ordfører Dan-Håvard Johnsen (Sp) i Lyngen er glad for at strekningen mellom Lyngseidet og Furuflaten skal skredsikres. Neste på lista er oppgradering av fylkesvei 868. Lyngen vil sammen med Storfjord kommune legge press på fylket for å få oppgradering av veien de deler.

– Ikke bare er dette en viktig industriåre, men det er også en beredskapsvei hvor det er omkjøring når E6 er stengt, sier han.

Johnsen sier at kommunen bruker mye ressurser på å møte næringslivets behov, ved for eksempel å sikre at areal ligger klart til bedrifter som vil etablere seg eller utvide.

– Vi er en av få distriktskommuner som har et særdeles variert næringsliv. De framoverlente gründerne på Furuflaten gir oss et ekstra bein å stå på når det kommer til sysselsetting, sier han.

Stort etterslep på veiene

Fylkesråd for samferdsel i Troms og Finnmark fylkeskommune, Agnete Masternes Hanssen (Ap), er godt kjent med problematikken. 26. april skal hun sammen med samferdselskomiteen dra på befaring til Furuflaten industripark som del av en turne gjennom Nord-Troms og Vest-Finnmark.

– Behov for utbedring av vei og skredsikring er problematikk vi kjenner igjen i hele fylket. Begge faktorer er en hindring for utvikling, sier hun.

Fylkestinget vedtok i sitt budsjett 2022 at det skulle avsettes to milliarder kroner til et reinvesteringsprogram for fylkesveier i Troms. Bakgrunnen for det var at en statusrapport for fylkesveinettet i Troms viste at flere fylkesveier har manglende bæreevne på grunn av overbelastning over tid. Fylkesvei 868 ligger inne på lista over strekninger som kan bli prioritert, men når er i så fall fortsatt uvisst.

– Vi har et stort etterslep på vei. Skredsikringsbehovet er også stort, hvis du også tar med områder som har moderat skredfare snakker vi om et behov for 70 milliarder i Troms og Finnmark, sier fylkesrådet.

Masternes Hanssen sier at de jobber politisk i alle kanaler for å bedre infrastrukturen.