Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

– Norges posisjon som energinasjon skal videreutvikles gjennom nye satsinger på hydrogen og havvind, styrking av strømnettet, og en fremtidsrettet olje- og gassnæring med lave utslipp, sier olje- og energiminister Tina Bru om den nye energimeldinga.

Stortingsmeldingen «Energi til arbeid» har som mål at Norges energiressurser skal sikre arbeidsplasser og velstand i framtida.

I lokalene som tidligere har huset tekstilfabrikken Indigo langs Akerselva i Oslo, la olje- og energiminister Bru fram meldinga sammen med statsminister Erna Solberg:

– Vi må utnyttede de fantastiske mulighetene som finnes i energiressursene våre. Elektrifiseringsstrategien vi legger fram i denne meldingen skal derfor gjøre Norge både grønnere og bedre, sa statsminister Erna Solberg.

Hele stortingsmeldinga kan leses her.

– Nå skjer det grønne skiftet

En framtidsretta petroleumsnæring med lave utslipp, styrking av strømnettet og satsing på nye næringer, som hydrogen og havvind, skal sikre landets posisjon som energinasjon.

– Jeg er stolt over å legge fram regjeringas plan for arbeid og verdiskaping basert på energiressursene våre. Nå skjer det grønne skiftet, sier Tina Bru.

Regjeringa kommer med fire konkrete mål for den langsiktige verdiskapningen fra norske energiressurser:

• Norges fornybare energiressurser skal i størst mulig grad tas i bruk og foredles i Norge.

• En strategi for «smart og effektiv elektrifisering», som inneholder tiltak som på kort og lang sikt skal sikre en balansert utvikling i kraftforsyningen.

• Etablering av nye, lønnsomme næringer som hydrogenproduksjon, havvind og karbonfangst og -lagring.

• Videreutvikling av en framtidsrettet olje- og gassnæring innenfor rammene av klimamålene.

Industri Energi er bekymra for tempoet i planen

Energimeldinga berører spesielt ansatte som er organisert av Industri Energi og EL og IT forbundet.

Leder Frode Alfheim i Industri Energi er fornøyd med at regjeringa har tatt med seg mange av innspillene forbundet og de andre partene bak den felles energi- og industripolitiske plattformen, har kommet med:

– Men vi har dårlig tid, og arbeidet så langt har gått for treigt. Vi trenger en mer offensiv og aktiv stat som jobber sammen med industrien for å lykkes, sier han, og peker videre på konkurransen om nye investeringer i industriarbeidsplasser Norge står i med resten av verden:

– Både Europa og USA legger store penger på bordet for å bygge industri, vi må være på hugget, så vi ikke sakker akterut.

(Saken fortsetter etter bildet)

HASTER: Industri Energi-leder Frode Alfheim er fornøyd med grunnlaget meldinga gir, men sier det haster.

Tri N. Dinh

Alfheim mener helheten i meldinga er et godt utgangspunkt, men at på noen områder må tiltakene spisses mye mer:

– Det vil vi jobbe for fram mot stortingsbehandlingen av meldingen. Det aller viktigste er å sikre nok kraft til en konkurransedyktig pris, det er avgjørende for å skape arbeidsplasser og nå klimamålene, forklarer han.

Norge har forpliktet seg til veldig ambisiøse klimamål, og skal de nås, innen den korte tida som er satt, sier Alfheim at hele energisystemet må spille på lag.

– Vi må ha en energipolitikk som leverer fornybar energi til en konkurransedyktig pris til industrien, samtidig som den bidrar til å kutte utslipp gjennom elektrifisering på land og til havs, sier forbundslederen.

EL og IT: – Et godt grunnlag

– Ved første gjennomsyn er dette et godt grunnlag for det videre arbeidet med å kutte klimagassutslipp og skape framtidens arbeidsplasser. Regjeringen adresserer en rekke av de områdene som blir viktige for å lykkes. Dette inkluderer områder som vi har vært særskilte opptatte av i innspillene til meldinga, sier leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen, i en førstekommentar.

– Vi vet at elektrifisering er avgjørende for å lykkes med den grønne omstillingen, og det er positivt at regjeringen legger fram en strategi for dette. Framover handler det om å ha nok strøm på rett sted til rett tid, og da må vi ha en energiproduksjon som står i stil med det økte forbruket framover. Det er også bra at det nedsettes et hurtigarbeidende utvalg som skal se på utvikling av kraftnettet, altså hvordan vi får transportert energien, utdyper Andersen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

GRØNN OMSTILLING: Jan Olav Andersen synes det er positivt at det legges fram en strategi for å lykkes med den grønne omstillingen.

Knut Viggen

Andersen registrerer at meldingen også inneholder mer konkrete planer for hydrogen.

– Om det ligger nok virkemidler i meldingen for å få nok tempo i dette må vi komme tilbake til når vi har fått lest meldingen skikkelig, sier Andersen.

– Det samme registrerer jeg når det gjelder energieffektiviseringer. Det er bra at målet ligger fast, men jeg er usikker på om det er virkemiddel nok til å nå målet. Også dette vil vi se nærmere på, avslutter forbundslederen.

Utbygging av strømnettet

For å kunne elektrifisere norsk sokkel og fortsatt sikre norsk industri forutsigbar krafttilgang, er utbygging av strømnettet en viktig brikke. Derfor har regjeringa satt ned et utvalg som skal se på utfordringene knyttet til utviklingen av strømnettet.

Aktuelt: EL og IT Forbundet vil bygge strømnettet raskere

– Hovedutfordringen i årene framover er behovet for økt kapasitet i kraftnettet. Vi må sikre at kraftsystemet er rustet for en fremtid med mer elektrifisering, sier Bru.

Med elektrifiseringsstrategien vil Regjeringa legge til rette for:

• Samfunnsøkonomisk lønnsom produksjon av fornybar energi.

• En mer effektiv utbygging og videre utnyttelse av strømnettet.

• Energieffektivisering og en sikker kraftforsyning

– Tilgangen på ren fornybar kraft til konkurransedyktige priser er selve grunnlaget for store deler av den etablerte industrien, og en forutsetning for ny verdiskaping og nye arbeidsplasser, sier Bru.

Hun vil, sammen med regjeringa, jobbe for å realisere elektrifiseringstiltakene fra Klimaplan 2021–2030 og modne prosjekter for kraft-fra-land til norsk sokkel.

Les også: Tina Bru venter mer bråk om kraftutbygging

Havvind og hydrogen skal sikre framtida

Som en del av stortingsmeldinga kommer også et veikart for hydrogen, der det langsiktige målet er at det i 2050 er etablert et marked for produksjon og bruk av hydrogen:

– Det er konkrete ambisjoner for maritime knutepunkt, industriprosjekter med produksjon og flere pilotprosjekter for ny teknologi i Norge, sier statsminister Solberg.

I tillegg til det langsiktige målet for 2050, har regjeringa ambisjon om at hydrogen er etablert som et reelt alternativ i maritim sektor innen 2030.

– Hydrogen kan være en viktig energibærer for å kutte utslipp. Samtidig må både markedet og teknologien utvikles. Derfor retter vi innsatsen mot disse områdene, supplerer olje- og energiminister Tina Bru.

I tillegg til hydrogensatsinga, legges det vekt på havvind som en ny, grønn industri for framtida:

– Havvind er en industriell mulighet for Norge, og kan bli en viktig del av neste kapittel i historien om energinasjonen Norge. Nå tar vi viktige steg for å legge til rette for både flytende og bunnfast vindkraft til havs, sier Bru.

Havvind har av mange blitt pekt på som viktig og avgjørende dersom Norge skal nå klimamålet fra Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. I fjor åpnet regjeringa to områder på norsk sokkel, «Utsira nord» og «Sørlige Nordsjø II», for havvind.

(Saken fortsetter etter bildet)

ELEKTRIFISERING: Det flytende vindkraftprosjektet «Hywind Tampen» til Equinor, skal etter planen forsyne feltvirksomheten på Snorre og Gullfaks i Nordsjøen med elektrisk kraft. Det vil i så fall bli verdens første flytende vindparken som leverer strøm til olje- og gassplattformer til havs.

Equinor

Både næringsliv, miljøorganisasjoner og fagbevegelsen har løftet fram havvind som et mulig nytt industrieventyr for Norge.

I tillegg har flere pekt på hvor viktig det er for en elektrifisering av sokkelen, og dermed også begrensing av norske utslipp fra olje- og gassindustrien.

Les også: Her er industriarbeidsplassene som kan bidra til å redde klimaet

Regjeringa vil ikke gå i samme fella som landvind, og vil derfor opprette et samarbeidsforum for havvind. Der skal fiskerinæring, turistnæring og vindkraftselskapene gå sammen i å forsøke og løse opp eventuelle uenigheter.

Oljenæringen skal fortsatt spille viktig rolle i norsk økonomi

Ifølge stortingsmeldinga skal petroleumsnæringa fortsatt spille en viktig rolle i norsk økonomi de neste årene, med store utfordringer blant annet knytta til krav om lavere utslipp.

Men regjeringa skriver at vi ikke kan forvente at den vil være samme økonomiske drivkraft som den har vært.

– Det er også svært viktig at kompetansen og teknologien i olje- og gassnæringen bidrar til utviklingen av nye næringer og teknologier som for eksempel karbonfangst- og lagring, havvind og hydrogenproduksjon, sier olje- og energiministeren.

Ifølge ministeren vil de legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv, der rammene av norsk klimapolitikk og våre forpliktelser etter Parisavtalen ligger til grunn.

OLJENÆRINGA: Olje- og gassnæringa skal fortsatt spille viktig rolle i norsk økonomi, ifølge regjeringas energimelding. Her er olje- og energiminister Tina Bru på Ekofisk-feltet tidligere i år i forbindelse med markeringen for 50 år siden produksjonsstart på feltet.

Olje- og energidepartementet