Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Det var på tide å få litt kompetanse på papiret, forteller Grasdal på telefon fra oljeriggen Maersk Intrepid i Nordsjøen.

Siden 2009 har hun jobbet for Norsk Offshore Catering med renhold og forpleining på ulike rigger. Selv om hun har tenkt på det flere ganger, har hun ikke tatt fagbrevet.

– Nå kom det seilende på ei fjøl med bransjeprogrammet, der det er gratis og digitalt. Du får det rett og slett servert på et gullfat, så da måtte jeg hive meg med på det, forteller Grasdal.

Sammen med to kollegaer på samme skift startet hun i fjor høst på bransjeprogrammet for industri for å ta fagbrev i renhold.

• Les også: Polske Pawel tar mesterbrev, med støtte fra LO

Studietilbud for permitterte

Da koronakrisen rammet Norge i fjor og mange så permitteringsvarselet i innboksen, ble det på kort tid opprettet mange nye bransjeprogram for å kunne tilby etter- og videreutdanning for dem som gikk arbeidsledige.

– Det har vært viktig at permitterte fort kunne få et tilbud om etterutdanning i permitteringstida. På områder der det er tydelig behov for kompetanseutvikling eller formalisering av kompetanse, så har det vært et godt og effektivt tilbud, sier Barbro Auestad fra Industri Energis valgte ledelse.

Rett før sommeren kom programmet for olje-, gass- og leverandørindustrien på plass. I en medlemsundersøkelse i Industri Energi svarte 87 prosent at de ønsker etter- og videreutdanning.

– En gjenganger er at medlemmene våre ønsker etter- og videreutdanning som er relevante for sitt arbeid, og der de raskt kan ta i bruk den nye kompetansen.

Da er korte kurs som er spissa for våre bransjer, gode tiltak, forklarer Auestad.

Ifølge Auestad har det vært rift om tilbudet, og mange tilbud har fått over dobbelt så mange søkere som det er plasser til. Blant dem er kurset for å få fagbrev som renholdsoperatør, som ble fullt på rekordtid.

• Les også: Rune tok fagbrev som maskinfører uten å betale en krone for det

RIGG: Lise Friestad Bore (f.v.), Tone Grasdal og Nina Melby jobber alle for Norsk Offshore Catering på riggen Maersk Intrepid. Nå tar de fagbrevet i renhold gjennom bransjeprogrammet sammen. Her med kokk på riggen, Trond Vervik.

Privat

Fikk et spark bak

Grasdal sier det er mange som er i samme situasjon som henne, noe man kan se på den store interessen for å ta fagbrevet.

– Så koster det en del å gjøre det i tillegg, så det har absolutt vært et spark bak med å komme i gang. På denne måten blir det veldig tilgjengelig for alle i og med at det er på nettet og gratis, sier hun.

Arbeidet med forpleining er både variert og hektisk. Den ene uka er det vask av lugarer, ganger og andre fellesområder, den neste hjelper de kokken i messa. Grasdal jobber i en 2-4-turnus, der hun er to uker på jobb på riggen og fire uker hjemme.

På det nettbaserte kurset møtes deltakerne over nettet hver tirsdag. De ukene Grasdal er på jobb og ikke kan delta på møtene direkte, får de en oppsummering av den faglige delen i etterkant. I tillegg blir det en del egenstudier både ute på riggen og hjemme på Karmøy.

– Jeg har bare hatt to leksjoner, så vi har ikke kommet så veldig godt i gang ennå. Men det virker veldig bra, og hun som har kurset, er veldig flink. Alle som er med er motiverte, så jeg tror det blir bra, forteller Grasdal.

• Les også: Hotellansatt Sheida tar gratis kurs mens hun er permittert

Opplever mange fordeler

Grasdal vurderte så sent som i fjor vår å melde seg opp som privatist for å ta fagbrevet. Den tanken forble en tanke, men gjennom klubben fikk hun høre om det nye bransjeprogrammet.

– Når du får opplæring så får du kun vite hvilke arbeidsoppgaver du skal ha og hvilke prosedyrer som gjelder. Men når du går faglig inn i det, så er det gjerne mer interessant med hvorfor du skal vaske på de ulike måtene, om det er med eller uten kjemikalier og bakgrunnen for hvorfor en gjør ting. Da er det gjerne litt lettere å gjøre det riktig, forklarer hun.

Med 12-timersskift med mye fysisk arbeid og springing rundt i gangene, gleder Grasdal seg spesielt til å lære mer om hvordan hun kan forebygge skader og slitasje.

– Hvordan vi skal jobbe riktig, rent ergonomisk. Det er veldig praktisk i det lange løpet, for å hindre yrkesskader, overvasking og lignende, mener hun.

Etter det første kullet, som Grasdal er med på, er det flere som får plass i det andre kullet. Hun mener det er kjempeviktig at et slikt tilbud finnes, og at folk får tatt fagbrevet.

– Det er pluss på alle kanter. For vår del vil det si høyere lønnstrinn, og vi blir bedre på renhold. For bedriften vil det si høyere kompetanse som gjerne slår bedre ut i anbudsrunder for eksempel. Det er vinn-vinn for alle, avslutter Grasdal.

KLASSEROM: Hver tirsdag er det timer i det digitale «klasserommet» for dem som tar fagbrev i renhold.

Grethe Nygaard

Bedre rustet med utdanning

De ulike bransjeprogrammene tilbyr både kurs for å oppdatere og videreutvikle kompetansen og kurs for å få et fagbrev. For olje-, gass- og leverandørindustrien samarbeider blant annet Industri Energi, Norsk olje og gass, Norsk Industri, LO og NHO med Kompetanse Norge om å finne målrettede utdanningstilbud for alle som jobber i bransjen. Tilbudene er gratis, og ut juni 2021 kan permitterte og arbeidsledige studere uten å miste dagpengene.

– Vi er svært glade for at personell i bransjen nå får mulighet til å ta fagutdanning. Det blir tilbudt fagutdanning innen flere områder der andelen med fagbrev har vært lav blant de ansatte, sier Målfrid Rønnevik, fagsjef for kompetanse i Norsk olje og gass.

Hun har vært sentral i utviklingen og oppfølgingen av bransjeprogrammene. Industri Energi har også vært en pådriver for disse tilbudene.

– En fagutdanning bidrar til å istandsette de ansatte til å gjennomføre omstillinger og være bedre rustet for morgendagens arbeidsliv. Fagutdanning er også med å bidra til økt sysselsetting og bedre konkurranseevnen til industrien, legger fagsjefen til.

Mister ikke dagpenger

De nye tilbudene skiller seg ut ved at det er ulike tilbud som alle medlemmer kan dra nytte av, uavhengig av hvilke utdanning eller stilling de har. For Auestad og Industri Energi er det viktig at også de permitterte og arbeidsledige får delta uten at de trekkes i dagpenger.

– Dette er viktig for våre medlemmer, og vi mener at dette må bli en permanent ordning. Permitterte må kunne studere uten å miste dagpengene, sier hun.

Auestad peker videre på digitalisering og omstilling til lavutslippssamfunnet, som viktige utviklingstrekk for olje- og landindustrien. Og at det er avgjørende at de unge får tilgjengelige og relevante utdanningstilbud, som dekker de nye kompetansebehovene.

Rett før jul i fjor kom nyheten om at regjeringen vil gjøre ordningen permanent. Med en nedre aldersgrense på 25 år for grunn- og videregående opplæring og fagskole, og for høyere utdanning vil aldersgrensen være 30 år.

Statssekretær ved Arbeids- og sosialdepartementet, Vegard Einan, håper alle ledige og permitterte bruker tiden nå til å skaffe seg ny og oppdatert kompetanse for å være bedre rustet når arbeidsmarkedet igjen blir bedre.

– Bransjeprogrammet vil kunne bidra forebyggende i arbeidsmiljøarbeidet under omstilling, og gjennom innsatsen håper de tre partene bak IA-avtalen, at man også klarer å redusere frafall fra arbeidslivet, skriver Einan i en epost.

Inkluderende arbeidsliv (IA) er et avtalesamarbeid som skal forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.

De tre partene er organisasjoner som representerer arbeidsgivere, organisasjoner som representerer arbeidstakere og staten.