Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

– Det har vært tungt, men vi har klart det, forteller Karmjit Kaur, som står på stasjonen sin på samlebåndet for rent arbeidstøy.

Hun henger trøyen på en henger som legger seg pent i rekken av tøy som heises opp mot taket og fraktes gjennom den store hallen. En chip sørger for at den kommer dit den skal og til slutt ender opp strøket og brettet hos riktig kunde.

Nor Tekstils avdeling i Lier, nær Drammen, er Norges største helsevaskeri. De hadde heldigvis teknologien på sin side når pandemien brøt løs.

De vasker tekstiler for Helse Sør-Øst, Diakonhjemmet og sykehjem i en rekke nærliggende kommuner.

– Vi har en veldig viktig jobb. Hvis vi ikke jobber så stopper helsevesenet, understreker Kaur.

Hun har jobbet ved bedriften i fem og et halvt år og er medlem i Industri Energi.

– Ja, endelig har folk skjønt hvor viktig jobben som vi gjør, er, legger Thana Mouhana Sriekhi til.

Hun er hovedtillitsvalgt og av typen som smiler kontinuerlig.

• Lest denne? Roald skjulte dysleksien for sjefen. Det gjorde også 30 andre kollegaer

Vaskebehovet eksploderte

På grunn av koronakrisen har vaskeriet vært oppe i tre tonn smittetøy om dagen. Normalen er på 500 kilo.

– Når smittetøyet kommer inn i gule poser, får vi ikke sortere det av smittehensyn. Det går rett i vask usortert før vi sorterer det, og så vaskes det en gang til. Sånn sett vasker vi dobbelt så mye, sier driftssjef Per Frøge.

Totalt sett vasker de daglig 35 tonn helsetøy, smittetøy inkludert. I tillegg håndterer de daglig 11 tonn med matter og mopper.

Artikkelen fortsetter under bildet

SPRENGT KAPASITET: Da etterspørselen var som størst under koronakrisen, gikk kundene tom for de gule sekkene som brukes til å legge smittetøy i. Derfor er det også mange brune sekker i bruk.

Ole Palmstrøm

Frøge står ved en vaskemaskin som minner mer om en tunnel. Røret vasker 2,5 tonn i timen, og de har flere av samme type.

Her er det ikke snakk om kokvask. Det er kun kjemotermisk vask, og vaskereseptene utvikles på huset i samarbeid med Ecolab. Virkestoffene tilpasses hver enkelt kunde, istedenfor at det pøses på med overflødig kjemi.

– Vi er vant til å håndtere smittetøy. Det er mengden som har vært utfordringen. Når teltstasjonene, de nye avdelingene for koronatesting, også åpnet, eksploderte tekstilbehovet. Det førte til en kraftig reduksjon av beredskapslageret vårt på tekstiler, forteller Frøge.

Vaskeriet har samarbeidet med Norske vaskeriers kvalitetstilsyn, som fører tilsyn med bransjen, for å sikre en forsvarlig håndtering.

De er vant til å skille strengt mellom ren og uren sone. Men koronasituasjonen har gjort at de har måtte ta flere forholdsregler.

– Ansatte har også måtte holde mer avstand i produksjonen, og det har jo gitt betydelig lavere produktivitet, forteller Frøge.

Artikkelen fortsetter under bildet

ROER NED: Hovedverneombud Renu Sunder i Industri Energi og driftssjef Per Frøge er glad for at de har kommet seg gjennom den største pågangen av skittent helsetøy, og at kornasituasjonen har roet seg.

Ole Palmstrøm

• Les også: Bedriften gir lønnskutt til dem som tjener mest: – Vi har forsøkt å fordele belastningen

Ansatte har stilt opp

De vaskeriansatte har jobbet røde dager i påsken, doble skift og ekstra timer for å få unna alt arbeidet.

– Vi har gjort det med glede. Vi vil jo bidra, forteller Sriekhi.

Den tillitsvalgte understreker at det har vært frivillig å jobbe ekstra, men at det har vært stor vilje til å bidra.

– Det har jo også vært ekstra godt betalt, legger hun til.

Bedriften ble satt på lista over samfunnskritisk virksomhet, slik at ansatte fikk tilbud om barnehage og rask sjekk ved mistanke om koronasmitte. Det har vært viktig for både de ansatte og bedriften.

Nor Tekstils avdeling i Lier har 200 ansatte fordelt på tre avdelinger; matter og mopper, arbeidstøy og såkalt flatt tøy, som er sengetøy, håndklær og lignende.

I dag er omtrent halvparten av de ansatte menn og halvparten er kvinner. Rundt 30 prosent er fagorganiserte, anslår Frøge.

Sriekhi kan jobbe på flere stasjoner, men trives også ved symaskinen, hvor hun reparerer slitt og ødelagt tøy. Vaskeriet eier så godt som alt tøyet selv og leier det ut til kunder.

• Les også: Ny superrigg skal finne olje i Barentshavet: – Nye olje- og gassfunn er grunnlaget for all aktivitet i denne næringen

Tatt inn ekstra

Det var ikke snakk om permitteringer på vaskeriet. Men konsernet Nor Tekstil, med sine 24 avdelinger i Norge, har vært oppe i flere hundre permitterte.

Ruta Bertašienė ble i mars permittert fra Nor Tekstil avdeling Oslo, som ligger ved Skedsmo. Hotellvaskeriet stengte dørene på grunn av nedgangen i ordre fra hotellene som opplevde kundesvikt på grunn av kronasituasjonen. Alle de rundt 100 ansatte ble permittert. Bertašienė begynte med en gang å søke på jobber og vikariater.

– Det handler ikke bare om penger. Det er vanskelig å sitte hjemme og gruble, sier hun.

Etter påske fikk hun heldigvis 50 prosents stilling ved Drammen-avdelingen. Hun har pendlet sammen med fire kolleger i en bil for å spare bompenger og kjøreutgifter.

– Jeg gleder meg til vi kommer tilbake til normalen, sier Bertašienė.

8. juni åpnet endelig arbeidsplassen hennes dørene, men med redusert bemanning.

RENT: Ferdig vasket arbeidstøy ruller ut på samlebåndet.

Ole Palmstrøm