Kai Hovden

kai@lomedia.no

Regjeringen lover oppfølging, også etter at du har kommet over i arbeid, til folk som har deltatt på AFT. I tillegg gjøres reglene mer fleksible, slik at du har mulighet til å ta yrkesutdanning i form av et fagbrev samtidig som du står på tiltaket.

De nye virkemidlene i arbeidsinkluderingspolitikken ble kjent to dager før den varslede stortingsmeldingen om arbeidsinkludering offentliggjøres i morgen, fredag.

Flere i arbeid

Bjørnar Skjæran og Tuva Moflag, begge stortingsrepresentanter for Ap, slapp nyheten i møte med Merete Jonas, første nestleder i Forbundet Styrke, Kenneth Stien, direktør for Arbeid & Inkludering i NHO og Onar Aanestad, direktør i ASVL – arbeidsgiverforeningen for vekstbedriftene.

– Mangel på arbeidskraft er en utfordring de neste tiårene fordi vi skal løse viktige oppgaver i samfunnet, men også fordi vi har sett at mange har blitt stående utenfor arbeidslivet i tiårene bak oss, sa Moflag.

Utviklingen har vært spesielt urovekkende blant ungdom. Hun pekte på at dette har store konsekvenser for den enkelte, også store økonomiske konsekvenser.

– De trenger å motta ytelser fra velferdsstaten, men får samtidig ikke bidratt inn med verdiskaping, sa hun.

Les også: Regjeringens plan for å få tusenvis ut i jobb. Dette vet vi så langt

Tallfester ambisjonene

150 000 flere i jobb innen 2030, er målet i regjeringens perspektivmelding.

– Vi har vist gjennom årene etter regjeringsskiftet at det er mulig å få 150 000 i jobb. Vi har klart det én gang, og vi må klare det en gang til, sa Skjæran.

Regjeringen har tatt inn over seg at de verktøyene som har vært tilgjengelige i arbeidsinkluderingen så langt, ikke har vært tilstrekkelige.

– Det er behov for større fleksibilitet i AFT, slo Skjæran fast.

Dette er basert på kunnskap, og regjeringen vil derfor gjøre mer av det som virker – og de skal våge å tenke nytt, ifølge Skjæran.

– Derfor åpner vi nå for at oppfølgingen kan fortsette etter at folk har kommet i jobb, slik at de skal klare å stå i jobb. Det andre vi presenterer i dag er at vi vil legge til rette for at de som går på slike tiltak skal få mulighet til å øke kompetansen sin. Derfor vil vi fjerne begrensningen for å ta yrkesfagutdanning samtidig som du går på et slikt tiltak, sa Skjæran.

Men noe klart svar på om det er veilederne som kjenner kandidatene fra før som skal stå for denne oppfølgingen, får vi ikke ennå.

– En stortingsmelding vil ikke avklare alle detaljer, så det er nok noe man vil ta stilling til i oppfølgingen videre, lyder svaret fra politikerne.

Gullstandarden

– Vi har erfaring med å bruke lønnstilskudd, og tilbakemeldingene er at det er nettopp dette tilskuddet og AFT som er gullstandarden for å i jobb. I tillegg er jeg veldig glad for at det nå skal tas tak i disse ungdommene som står utenfor, uten at de samtidig får en diagnose hengende ved seg. Jeg tror det har vært en stor del av utfordringen vi har stått i de senere årene. Dersom inngangen til arbeidslivet er at du har redusert arbeidsevne og en diagnose, blir mye hengende på det. Nå vil vi se på hva som er den enkeltes muligheter, og hvor de skal videre, sa Moflag.

Spørsmålet blir selvsagt hva disse endringene vil koste, og om det er sikret midler til oppfølging og kombinerte løp i det kommende statsbudsjettet.

– Det smaker mer enn det koster, slo begge fast.

– Dette har vi tall på. Ved å nå sysselsettingsmålet i perspektivmeldingen, får vi flere titalls milliarder til å utvikle velferdsstaten videre. Vi må aldri dulle oss inn i en tanke om at fordi vi har oljefondet kan vi betale oss ut av alt. Skal vi kunne stille opp for de som absolutt ikke kan arbeide, og for de som bare kan arbeide delvis, er vi avhengige av å ha alle som kan i arbeid, understreker Skjæran.

Regjeringen er klar til å investere i tiltak og muligheter for å realisere milliardene som kan bygge velferdsstaten videre, ifølge Skjæran.

LEKKASJEPRAT: Arbeids- og inkluderingsbransjen og Forbundet Styrke, som organiserer svært mange av de ansatte der, var invitert til en lekkasjeprat om den kommende arbeidsinkluderingsmeldingen. F.v.: Tuva Moflag, Ap, Merete Jonas, første nestleder i Forbundet Styrke, Onar Aanestad, direktør i ASVL, Kenneth Stien, direktør i Arbeid & Inkludering i NHO og Bjørnar Skjæran, Ap.

Kai Hovden

Virker lovende

– Vi er glade for signalene, særlig om oppfølging i overgangen mellom tiltak og arbeid. Det er en veldig sårbar fase for arbeidssøkeren, påpekte Kenneth Stien i Arbeid & Inkludering.

Dette gjelder særlig de unge, ifølge direktøren. Han viser til at unge i denne gruppen har mange sammensatte utfordringer.

– Derfor er dette er et flott grep for de mest sårbare i arbeidsmarkedet, sa han.

Videre støtte av veilederen de kjenner fra før, er helt avgjørende for at de skal bli værende i arbeid.

– Dreiningen fra å få folk raskest mulig i jobb til å sørge for at folk blir værende i arbeid, er utrolig viktig. Men det aller viktigste er at du nå kan starte et fagløp mens du er i AFT. Vi vet at utdanning gir et bedre fotfeste i arbeidslivet. Mange har ikke fullført utdanning, men mangler kanskje bare litt, illustrerte Stien.

Han kunne fortelle at arbeidsgivere tar imot denne gruppen – den er lett å formidle til jobb dersom det gis trygghet for oppfølging, ifølge direktøren.

– Det er stor mangel på faglært arbeidskraft, og derfor mener vi arbeidsgivere vil etterspørre kandidater som er i et fagløp også når de er i et AFT tiltak, nettopp fordi kandidaten har fått grundig oppfølging og arbeidstrening, sa Stien.

Lønnstilskudd må brukes riktig

– Vi er veldig fornøyde med at vi har blitt lyttet til på felt som er viktige for oss, sa Merete Jonas i Forbundet Styrke.

Forbundet organiserer mange av de som jobber med nettopp AFT.

Hun hadde samtidig spørsmål knyttet til forslaget om en forsøksordning med lønnstilskudd i inntil fire år.

– Hvilke kriterier ligger bak dette? Vi har vært skeptiske til lønnstilskudd fordi arbeidsgivere kan shoppe rundt, bytte ut og søke på nytt, sa Jonas.

Frykten er at dette skal fortrenge ansettelser, og fungere som en utnytting av de som går på lønnstilskudd. Hun frykter også at satsing på lønnstilskudd vil gjøre at det satses mindre på tiltak som når de lengst unna arbeidsmarkedet.

Samtidig er hun glad for at det nå legges mer vekt på den enkeltes kapasitet, slik at flere kan komme inn i arbeidslivet. Jonas minnet om at det ikke bare er i helsevesenet det trengs folk – slik er det også i industrien.

– I bedriften jeg kommer fra, har de begynt å ta inn folk som er usikre på hva de skal bli. De får mulighet til å være hjelpearbeidere i en kortere periode, for å se om dette kan være noe for dem. Det er en variant vi bør se mer på, mener hun.

Faste, hele stillinger er hovedregelen i det norske arbeidslivet, kunne Skjæran love Jonas.

– Men når folk er utenfor arbeidslivet, og ikke kan arbeide fullt, må vi legge til rette for deltid – i alle fall for en periode og kanskje som en varig løsning. Grensen vår går ved midlertidig ansettelse. Det er ikke aktuelt for oss å åpne for det, slo Skjæran fast.

– Dette er egentlig veldig enkelt. Har du femti prosent arbeidsevne, er femti prosent jobb hundre prosent jobb for deg, supplerte Moflag.

Samfunnsøkonomisk lønnsomt

Onar Aanestad mener disse tiltakene primært løser to ting. For det første handler det om ungt utenforskap.

Kommer du ikke i gang i ung alder, ligger det femti år foran deg hvor du vil slite, ifølge ASVL-direktøren.

– Det er en katastrofe for den enkelte, og nesten enda større katastrofe for samfunnet – også økonomisk, sa han.

Det andre ASVL oppfatter at dette kan løse, gitt at regjeringen følger opp i statsbudsjettet, er at oppfølgingen etter at tiltaket er slutt og jobbhverdagen har begynt kommer på plass.

– Hovedpoenget er å sikre at folk klarer å holde på jobben, mente Aanestad.

Han viste til tall fra Likestillings- og mangfoldsutvalget, som sier at det er en stor samfunnsøkonomisk gevinst i å inkludere flere personer med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet.

– Får vi femten prosent flere ut i jobb av den gruppen vi nå snakker om, tilsvarer det 26–27 milliarder over ti år, illustrerte Aanestad.

Retten til arbeid må gjelde alle, og det må bli klassifisert som en menneskerett, mener direktøren. Han hadde enda flere tall å vise til i møte med politikerne.

– En person med utviklingshemming som jobber for eksempel femti prosent med bistand, tjener samfunnet 60 000 kroner på. Skal den samme personen heller gå på dagsenter, koster det kommunen mellom 400 000 og 600 000 kroner.

Aanestad var veldig glad for å høre at regjeringen nå satser på et mer fleksibelt arbeidsliv.

– Det handler om å tilpasse tiltakene til den enkelte, ikke å forsøke å tilpasse den enkelte tiltakene slik vi opplever noen ganger. Norge har mange utfordringer, men at folk vil jobbe, bør ikke være en av dem, understreket han.

– Bruk fagfolkene i vekst- og arbeidsinkluderingsbedriftene. Dette er ingen konkurranse – det er roller nok til alle. Våre folk er klare til å hjelpe, sa Aanestad.