Kai Hovden

kai@lomedia.no

Satses det mellom tre og fire milliarder kroner, kan vi få 10.000 flere i jobb, ifølge Arbeid & Inkludering i NHO.

Det vil spare samfunnet for rundt sju milliarder kroner årlig, ifølge tall bransjeorganisasjonen har fått fra Finansdepartementet – altså én krone inn og to tilbake.

Men har politikerne forstått dette?

Vi har tatt pulsen på bransjen hos Unikum Inkludering AS i Oslo, en arbeidsinkluderingsbedrift som favner de fleste.

På jobb for at folk skal bli i jobb

Veilederne hos Unikum, og liknende bedrifter, er på jobb for å sikre at andre får jobb – og at de blir værende i jobb gjennom individuelle tilpasninger og prosesser.

Elisabeth Hanken Baro er daglig leder hos Unikum Inkludering AS – arbeidsinkluderingsbedriften som eies av Stiftelsen Kirkens Bymisjon og Oslo kommune i fellesskap. 

Sammen med medlem i Forbundet Styrkes på stedet, jobbveileder Line Hovland, møtes vi til en bransjeprat om samfunnsoppdrag, politisk satsing og rammene for bransjen.

Unikum er til for å tilby gode arbeidsoppgaver, en meningsfull hverdag for våre tiltaksansatte og for å sikre at de som er hos Unikum opplever at de bidrar til verdiskaping.

– Alt overskudd går tilbake til kvaliteten i leveransen. Det skal sikre kompetanseheving, at vi har forutsigbarhet i oppdragene. Vi er ikke her for å sko oss selv. Slik er det for alle de forhåndsgodkjente aktørene i bransjen, sier Baro.

Forhåndsgodkjenning vil si at Nav har en avtale med bedriftene om å tilby tiltakene varig tilrettelagt arbeid (VTA) og arbeidsforberedende trening (AFT). Ifølge Nav skal alle forhåndsgodkjente tiltaksarrangører i hovedsak ha offentlig aksjemajoritet – altså at de eies av enten en kommune eller en fylkeskommune.

For kort perspektiv

Det tar tid å hjelpe folk i jobb regjeringens ungdomsgaranti, som blant annet består av tidlig innsats og tett og tilrettelagt arbeid i perioder, kan kreve lengre tid før man når mål om jobb eller utdanning.

Dersom det tar fra seks måneder til et år å få en voksen person formidlet til jobb eller utdanning, må du regne det dobbelte dersom det er snakk om en ungdom – altså en som er under 30 år, ifølge jobbveileder Line Hovland.

Samtidig kommer og går regjeringer. Hvordan påvirker det bransjen?

– Det politiske systemet bidrar til at vi lever i et korttidsperspektiv med fireårs-perioder. Fire år er kort tid, og det er derfor vanskelig for politikerne å ta inn over seg det store bildet, påpeker Baro.

Det er allerede mangel på arbeidskraft, og mens befolkningen blir stadig eldre vil behovet for flere folk i jobb øke. Ifølge Baro trengs det derfor flere plasser i arbeidsinkluderingsbedriftene.

– I dag har vi mange på venteliste for å få plass på arbeidsforberedende trening. Vi kunne hjulpet dem dersom vi hadde hatt flere tiltaksplasser. AFT er et tiltak som vi vet fungerer, spesielt for de unge som trenger tett og god oppfølging over lang tid, sier hun.

Som eksempelet fra Arbeid & Inkludering i NHO viser, er det god økonomi i å satse på arbeidsinkludering.

– Den reelle samfunnsverdien av å få flere ut i arbeid er velig stor. Men da må du se på det store bildet, ikke bare de ulike budsjettene departementene opererer med. Hadde det vært et samfunnsbudsjett, ville man sett at investering i arbeidsmarkedstiltak går i pluss, minner Baro om.

– Jeg har store forventninger til Forbundet Styrke og den nye samarbeidskomiteen for arbeid- og inkludering. Den må fronte vår bransje. Vi i forbundet må stå samlet om denne bransjen – da er vi sterke, skyter Hovland inn.

Hun tror det blir spennende å følge med på hvordan politikerne omtaler feltet frem mot valget neste år.

– Kanskje vi skulle fått opp en lyssøyle hos Nav eller på Stortinget for den saks skyld – i likhet med den som viser hvor mye vi handler for til jul. Den kunne steget for hver gang vi formidler noen til jobb eller utdanning, og illustrert hvor mange millioner samfunnet tjener på arbeidsinkludering, sier Hovland.

Gir, tar og gir igjen

Bevilgningene til arbeids- og inkluderingsbransjen kan tidvis virke som er tur med berg- og dalbane.

I et leserinnlegg i Klassekampen 3. mars 2023 kommenterte Kenneth Stien, direktør for Arbeid & Inkludering i NHO regjeringens satsing på en ungdomsgaranti. Målet var at flere unge som står utenfor jobb og utdanning skal bli inkludert.

Direktøren peker på at regjeringen setter av 175 millioner til ungdomsgarantien, samtidig som det kuttes 472 millioner i arbeidsmarkedstiltakene totalt. Ifølge Stiens leserinnlegg var det også kraftige kutt i tiltakene året før.

– Her er det snakk om å gi med den ene hånda og ta med den andre. En ungdomssatsing må til, men det må være en reell satsing hvor det følger med penger, sier Baro. 

Nav tiltak Oslo er opptatte av å følge opp hva Unikum tilbyr de unge, ifølge den daglige lederen. 

Det mener hun er bra, men samtidig vil Nav at bedrifter som Unikum skal gjøre mer med de ressursene de har per i dag.

– Vi har ikke fått mer tilført. Det betyr i praksis at det vi gjør mer for ungdom må tas fra andre, påpeker Baro. 

Derfor må helheten hele tiden avveies opp mot hvor de skal sette inn støtet.

– Skal de unge prioriteres inn i tiltaket, går det på bekostning av de som har stått på venteliste lenge og som kanskje akkurat har fylt tretti år og dermed er utenfor ungdomsdefinisjonen, minner Baro om. 

Fra høsten 2025 satser regjeringen på å starte opp forsøket med et arbeidsrettet ungdomsprogram. Så langt er det foreslått å bevilge 30 millioner kroner til dette i 2025, ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Ungdomsprogrammet skal gi inntektssikring, og det skal ikke være krav om nedsatt helsetilstand for å få delta.

I tillegg kommer ungdomsgarantien, hvor driftsbevilgningen til Nav er økt med ytterligere 205 millioner, fra de opprinnelige 175, for 2024. Økningen skal gå til styrket bemanning for å gjennomføre ungdomsgarantien, og til å heve kompetansen hos Navs ansatte.

Regjeringen har tatt poenget

Kenneth Stien, direktør i Arbeid & Inkludering i NHO, er glad for at regjeringen nå ser ut til å se hvilken god investering arbeidsmarkedstiltak er - også i tider med lavere ledighet.

– Etter mange år med store svingninger i bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak, opplever vi nå at regjeringen har tatt poenget: Det må flere tiltaksplasser til for å få flere unge i arbeid, sier Stien.

Ifølge direktøren har en ungdomsgaranti, som handler om å ansette flere saksbehandlere i Nav, begrenset verdi - dersom det ikke følger med arbeidsrettede tiltaksplasser for unge.

– I arbeidsmarkedsmeldingen ser vi heldigvis at regjeringen lover flere tiltaksplasser. Vi mener det er eneste riktige vei å gå hvis målet er å få færre unge på trygd og flere i arbeid, sier Stien.

En jobb å gå til

Hos Unikum tilbys arbeidsoppgaver over hele spekteret av tilrettelegging. Varig tilrettelagt arbeid (VTA) kan være en god løsning for mange som trenger en trygg hverdag med meningsfylte oppgaver og et fellesskap på jobb.

Unikum tilbyr arbeidstrening innen jobbfrukt, transport, gartneriet på Kongsgården, håndarbeid hos Håndlag, matproduksjon og kantine, pakking og posthåndtering og vedlikeholdstjenester. Her får personer på AFT- og VTA-tiltakene mulighet for tilrettelagt arbeidstrening.

For å løse hele spekteret oppdraget spenner over, er bedrifter som Unikum avhengige av gode samarbeidspartnere. Jobbveilederne på AFT har daglig kontakt med arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner. I tillegg søker Unikum meningsfylte oppdrag å tilby de som jobber hos dem.

– Vi må ha gode arbeidsoppgaver å tilby – og de skal være reelle. Vi hadde trengt flere arbeidsoppgaver, men det er vanskelig å konkurrere om oppdrag når du må ta dagen litt som den kommer – slik det ofte er innen VTA, sier Baro.

Tilpassing og tilrettelegging av arbeidsdagen er helt avgjørende. 

– Konkurransedyktig pris kan vi klare, men det kan hende vi enkelte ganger trenger en dag eller to ekstra for å komme i mål med jobben, forklarer hun.

Baro mener det må åpnes en dør inn i det offentlige for folk på VTA og AFT. I dag er det private næringslivet så å si enerådende om å tilby oppdrag til bedrifter som Unikum.

– Kommunen kan blant annet benytte seg av innkjøp via reserverte kontrakter. En ny undersøkelse utført blant arbeidsinkluderingsbedriftene som er eid av Oslo kommune viser at det er nesten ingen som har slike kontrakter. Kommunen har muligheten, men bruker den i veldig liten grad, forteller Baro.

Det er ingen hos Unikum som tror dette handler om vond vilje, men at det heller skyldes at kunnskapen om både slike kontrakter og hva arbeidsinkluderingsbedriftene kan tilby forsvinner litt i det kommunale mylderet.

Anbudsspøkelset

Tiltaksplassene Unikum leverer for Nav er ikke utsatt for anbudskonkurranser. Men bedriften har erfaring med anbud, og erfaringene er ikke gode, ifølge Baro.

Unikum har mistet ansatte som følge av anbudsutsetting tidligere, og bedriften har driftet et anbudsutsatt tiltak de opplevde at hadde dårlige rammebetingelser.

– Det handler om at anbudsutsetting er en konkurranse som går på bekostning av de ansattes arbeidsforhold, og deres rammebetingelser for å kunne gjøre en god jobb, forklarer Baro.

Hun vet det også er andre bedrifter i bransjen som har tatt et strategisk valg om å ikke delta i anbudskonkurranser på grunn av dette.

– Når det snakkes om å anbudsutsette tiltakene som er forhåndsgodkjent i dag, kjenner jeg at jeg får en klump i magen. Det er fordi kvaliteten i leveransen, stabiliteten i bemanning og de ansattes erfaring og kompetanse kan gå tapt som følge av dette, sier Baro.

Med gjerne bare fire pluss ett år tildelingstid, blir jobben usikker for de ansatte. Erfaring fra bransjen viser at mange av de mest kompetente og erfarne da velger å søke seg bort fra tiltak som er på anbud. 

De som forsøker å komme i jobb eller utdanning vil også oppleve stor utskiftning blant de som skal hjelpe dem videre på veien.

– Det er samfunnsoppdraget som gir mening, og som gjør at man blir av å være her, understreker Baro.

Vår viktigste ressurs

Vi har bedt arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) kommentere påstanden hele saken begynner med, nemlig at én krone investert i arbeidsmarkedstiltak gir to tilbake.

Via epost svarer Brenna følgende:

– Folk er vår viktigste ressurs. Derfor trenger vi at alle som kan jobbe, er i jobb. At mange står varig utenfor arbeidslivet har store konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Derfor har vi økt potten for å flere folk i jobb med 770 millioner i vårt forslag til budsjett neste år. Med det forslaget legger vi opp til å bruke 11,6 milliarder på å få flere i jobb det kommende året.

Brenna peker også på at dersom målet om en sysselsettingsandel på 82 prosent innen 2030 skal nås, må det aktive tiltak til for å hjelpe folk til å jobbe.

– Når flere kommer i arbeid, styrker vi både enkeltmennesket og det norske fellesskapet, skriver Brenna.