Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

Ellen Vik Milde (60) våkner opp i klissvått sengetøy.

Hun har sovet dårlig og plages av hetetokter dag og natt, men skal stå opp klokken halv fem for å rekke morgenskiftet på Hydros smelteverk i Høyanger.

Samtidig har hun en rekke andre plager som er krevende både på jobb og i fritiden.

– Det var helt grusomt. Jeg kunne gå opp trappa og kjenne svetten renne nedover nakken. Det var klissvått, og veldig ubehagelig for meg som har så kort hår. Til slutt orka jeg ikke å gå sånn, forteller Milde.

Tung hverdag

Overgangsalderen kan vare i flere år og starter normalt en gang mellom 40 og 60 år.

Milde var forberedt på at det kunne bli tøffe tak ettersom søstrene hennes ikke hadde sluppet billig unna. Dårlig søvn, hetetokter, uanmeldte styrtblødninger og perioder med nedstemthet.

– Du ringer liksom ikke sjefen og sier at du ikke kan komme på jobb fordi du ikke har sovet på grunn av hetetokter. Jeg tror det hadde vært lettere for meg å ta det opp om jeg hadde en sjef som var kvinne og ikke en yngre mann, mener Milde.

Hun prøvde naturmedisin først, men uten at det hjalp. Til slutt gikk Milde til fastlegen og fortalte at hun ikke klarte mer, og at hun måtte få enten hormontabletter eller sykemelding.

– Tablettene hjalp meg veldig. Jeg går på dem fortsatt og tør ikke slutte med dem før jeg er ferdig i arbeidslivet, sier Milde.

Opplever tabu

Kollega Trude Marlen Julseth (45) har ennå ikke kommet inn i overgangsalderen.

Hun og Milde er svært enige i at man bør få opp kunnskapsnivået i arbeidslivet når det kommer til plagene som kvinner får i overgangsalderen.

– Det er ikke noe du snakker om med noen egentlig, ikke kvinnelige kollegaer heller, sier Milde.

De to skiftarbeiderne ler høyt og lenge av tanken på å snakke om mensen foran sine mannlige kolleger.

– Du sitter ikke på pauserommet og sier «fy faen hvor jeg blør for tiden». Vi bør jo prøve å ta av den litt tabubelagte brodden. Du blir jo nesten litt fnisete av å snakke om det, skyter Julseth inn.

GOD STEMNING: Fra venstre: Tillitsvalgte Terje Ljotebø i forbundet Styrke, Trude Marlen Julseth og Ellen Vik Milde opplever at de har et godt arbeidsmiljø. Men overgangsalderen og kvinneplager er ikke noe man snakker om.

Tonje Paulsen Solem

Aluminiumsverket er hjørnesteinsbedrifta i Høyanger med rundt 150 ansatte.

Et mindretall er kvinner, og enda færre er kvinner i alderen hvor overgangsalderen slår til.

– Kvinneandelen har heldigvis tatt seg opp, og vi har fått inn en del unge damer. Så det vil jo bli viktig å skape åpenhet om overgangsalderen framover også, påpeker Milde.

Usynlig strev

Milde har jobbet inne på selve verket tidligere, men sitter nå i portvakta. Det er mest kontorarbeid, og på noen måter lettere enn å gå inne i den varme hallen med arbeidstøy og verneutstyr.

– Inne i hallene kan du jo ikke engang åpne jakka uten at det er brudd på prosedyrene, forteller Milde.

Julseth jobber selv inne i produksjonen og er spent på hvordan overgangsalderen vil slå ut for henne.

Selv om hun kjenner Milde, har heller ikke de to snakket om overgangsplagene tidligere. Det på tross av at alle kvinner i en viss alder går gjennom denne overgangen.

– Det ses jo ikke nødvendigvis på deg at du er i overgangsalderen. Det er mer usynlige plager, sier Julseth.

Utfordringene som Milde har opplevd, er også nye for tillitsvalgte Terje Ljotebø i Forbundet Styrke.

– Det er ingen som har tatt opp dette med meg før. Men jeg hører jo at dette er noe vi bør få litt mer oppmerksomhet rundt, sier Ljotebø, som vil ta opp problematikken på en tillitsvalgtsamling i september.

Kommunikasjonsdirektør Halvor Molland i Hydro understreker at helse, miljø og sikkerhet (HMS) er viktig for Hydro, og at ansatte skal kunne arbeide trygt og trives på jobb.

– Fokus har i større grad vært på fysiske skader og arbeidsrelaterte skader knyttet til våre arbeidsprosesser. Ettersom kvinnehelse og overgangsalder får større oppmerksomhet i samfunnet, ser vi at dette også påvirker hvordan vi i Hydro ser på HMS-begrepet. Vi har ikke komment langt, men enkelte av våre fabrikker har utarbeidet veileder også for dette, skriver Molland i en e-post.

HETT: Inne på smelteverket er det ovner med flytende aluminium. Spesielt på somrene blir det varmt. Samtidig er de ansatte avhengig av å ha på tett verneutstyr med hensyn til sikkerheten.

Tonje Paulsen Solem

Viktig dialog

Kvinnehelseutvalget konkluderte i fjor med at kvinnehelse har lav status, og at det er stort behov for mer forskning og kunnskap.

Regjeringen skal sette ned et nytt offentlig utvalg, som skal se på kvinners arbeidshelse og komme med tiltak for å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Her skal det komme en rapport før april 2025.

Arbeidsgiverorganisasjonen NHO skal delta i utvalget.

– Vi har et bekymringsfullt høyt sykefravær i Norge. Vi vet at kvinner har et høyere sykefravær enn menn, vi vet også at vi ikke kan nok om hvorfor. Det er flere ulike årsaker til at ulike mennesker sliter med plager gjennom yrkeslivet, felles for disse er at vi kan redusere plagene, skriver arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO i en e-post.

Hun understreker at både arbeidsplassen og arbeidstaker har et ansvar for å legge til rette for god dialog, og at mange kan slite med ulike plager eller utfordringer uten at det betyr at de er syke.

– God dialog mellom den enkelte arbeidstaker og vedkommende sin leder om muligheter for tilpasning, vil også være vårt viktigste råd. Skal arbeidsgiver kunne tilrettelegge, må arbeids­taker fortelle at det er et slikt behov, skriver Melsom.

– Et HMS-ansvar

Elisabeth T. Swärd er spesialrådgiver i Norske Kvinners Sanitetsforening og satt i regjeringas kvinnehelseutvalg.

– Overgangsalderen er ikke noe kvinner kan velge bort, og vi må ta inn over oss at noen kvinner sliter og kan ha spesifikke plager, mener Swärd.

Sanitetskvinnene jobber for å fremme kvinners helse og livssituasjon gjennom politisk og faglig arbeid og ved å gi støtte til forskning.

Swärd understreker at overgangsalderen ikke er kvinners ansvar alene, er en del av bedriftenes HMS-ansvar. Alle arbeidsgivere er lovpålagt å sørge for et godt arbeidsmiljø for begge kjønn og legge til rette for hver enkelt arbeidstaker.

– Vi må bryte tausheten. Det er mye skam og stigma knyttet til plagene, og det er et kjempestort behov for kunnskap i arbeidslivet om overgangsalderen, sier hun.

Nå når avtalen for inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) reforhandles, er Swärd opptatt av at overgangsalderen ikke må bli glemt.

Avtalen er mellom staten og partene i arbeidslivet og tar sikte på å forebygge sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Hun mener også det er en stor fordel å ha en aktiv bedriftshelsetjeneste, som kan være et tilbud for kvinner som ikke ønsker å snakke med sjefen sin.

I Norge kan kvinner få østrogenbehandling for alvorlige plager, slik som Milde gjør.

Nå er det også forsket på alternativ behandling uten hormoner, og en større studie i Europa og Nord-Amerika har vist at legemiddelet elinzanetant har effekt på hetetokter og søvnproblemer.

– Det er positivt at det forskes mer på kvinnehelse, og at det kommer nye medisiner, sier Swärd.

Forskes på

Hvert år når 30 000 nye kvinner i Norge overgangsalderen.

Av disse vil om lag 30 prosent få betydelige helseplager.

Førsteamanuensis Inger Haukenes ved Universitetet i Bergen har forsket på sykefravær i mange år.

Nå er hun og kolleger i gang med å forske på overgangsalderen og arbeid. KLAR-prosjektet er unikt i norsk sammenheng.

– Det er lite hensiktsmessig å sammenligne kvinners og menns sykefravær, sier Haukenes og viser til at mange kvinner har omfattende plager knyttet til menstruasjon, graviditet og overgangsalder.

Mangel på kunnskap kan gjøre at plager ikke blir knyttet til overgangsalder og dermed blir behandlet som uspesifikke kvinneplager.

Uspesifikke plager knyttet til muskel- og skjelett og lettere psykiske lidelser er de viktigste årsakene til kvinners sykefravær og uførepensjon midt i livet.

Hetetokter er lett å identifisere som overgangsalderen, men for mange er det et ullent bilde med symptomer, og sykemelding blir et alternativ.

– Det er veldig tabubelagt. Mange kvinner opplever skam og trekker seg unna, sier Haukenes.

Designet av menn

Haukenes har om lag 3,5 år igjen av forskningsprosjektet, som fortsatt er i startfasen. Målet er å få mer kunnskap om overgangsalderen og kvinners arbeidsdeltakelse og sykefravær i Norge.

– Norsk arbeidsliv må ta inn over seg at dette er kvinners biologi. Det er viktig at kvinner blir møtt med respekt når de forteller om plager, sier hun.

Haukenes understreker at også de som har store plager i overgangsalderen, kommer tilbake til normalen etter hvert.

I norsk arbeidsliv er det lagt mer til rette for gravide kvinner, enn kvinner som menstruerer eller er i overgangsalderen.

Gravides rettigheter ble kjempet gjennom under Brundtland-regjeringen og senere.

– Kvinnene kom inn i et arbeidsliv konstruert av menn. I dag har kvinner mer makt, og jeg tror det vil tvinges på plass tiltak, sier forskeren, som tror arbeidsplasser kan bli mer attraktive hvis de har kunnskap om kvinners overgangsalder og ordninger som ivaretar kvinner med helseplager i denne livsfasen.