Kai Hovden

kai@lomedia.no

Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

Renholdsoperatører på flyterigg kan i flere ulike områder komme i kontakt med helseskadelig boreslam.

– Vi bruker verneutstyr, som lange hansker og forklær, og vi har gode prosedyrer. Men jeg synes ikke det har vært rettet nok oppmerksomhet mot hvor helseskadelig kontakt med boreslam kan være. Det kan føre til alvorlige allergier, sier renholder John Tunheim.

Boreslam er en væske som brukes i forbindelse med boring av brønner.

Krevende arbeidshverdag

Tunheim har lang erfaring som renholder. Han forteller om en krevende arbeidshverdag hvor kollegaene jobber tett for å avlaste hverandre.

Men ledelsen i selskapet Aramark mente at det var nok at én av renholdsoperatørene fikk ulempetillegg, noe Styrke-klubben og Tunheim er svært uenig i.

– Det er en kjent sak at det er mye sykefravær på grunn av belastningslidelser i vår bransje, og det vil bli alt for mye for en person å skulle kunne ta seg av alle områder som blir berørt ved bruk av boreslam om bord. Arbeidsoppgavene i vaskeriet er for tunge for én person alene, sier Tunheim.

I tillegg har renholdsoperatørene inngangspartier, skifterom, kaffesjapper, trapper med mer som de tar seg av. Dette er områder som alle blir ekstra tilsmusset ved bruk av boreslam.

– Det er viktig å jobbe sammen og avlaste hverandre, slik at ikke alt det tunge faller på den ene. I vaskeriet rullerer vi på de tunge takene, som når kjeledresser og matter skal vaskes, forklarer Tunheim.

Han understreker at forholdene om bord er langt bedre enn da han i sin tid startet i bransjen. Det er god orden og ryddighet, men ettersom arbeidet er slik det er, kommer de ikke unna å være i kontakt med boreslam i de periodene det blir benyttet, forteller han.

Norges Rederiforbund ønsker ikke å kommentere saken, ifølge kommunikasjonsavdelinga. Magasinet Styrke har ikke lykkes i å få en kommentar fra Aramark.

En hundrelapp og et prinsipp

Renholdsoperatøren jobbet tidligere i et annet firma, og kom over til Aramark via en virksomhetsoverdragelse.

I det samme momentet ble forutsetningene for Tunheim og hans kollegaer endret.

– Plutselig var det bare én på skiftet som skulle få såkalt mud-tillegg. Nå har klubben kjempet i ti år for å få endret dette, og endelig vunnet frem, sier Tunheim.

Renholderne har fått et tillegget på 109 kroner per dag. Men for Tunheim er det viktigste anerkjennelse og forståelse for det arbeidet som faktisk gjøres - ikke selve beløpet.

– Med en så liten sum er det enda mer uforståelig at selskapet ikke har kunnet gå med på dette fra starten av, mener Tunheim. 

Klubbleder Åshild Oma finner dokumentasjon om denne saken helt tilbake fra 1997, altså nesten 30 år tilbake i tid.

- For meg som klubbleder har dette vært en viktig prinsipiell sak overfor medlemmene. Selv om beløpet er lite, så må vi huske at det har tatt fagforeningene mange år å forhandle frem gode avtaler i tariffavtalen, og da må vi stå på krava våre og kreve det som er rett, sier hun.

Tunheim er svært takknemlig overfor klubbleder Åshild Oma og arbeidet som klubben har lagt ned.

– Å være hovedtillitsvalgt kan til tider være et lite takknemlig verv å inneha. Det er en «vinn eller forsvinn»-rolle som ikke alle klarer å fylle. Åshild er fokusert, målbevisst og ikke minst, som denne saken viser, utholdende. Hun står godt i stormen og holder fanen høyt for oss, sier Tunheim, som også er glad for støtten fra forbundet sentralt.