Fagskoleutdanning
Regjeringen åpner for yrkesfag på masternivå
Nå får alle som har, eller tar, yrkesfag to nye trinn på stigen for høyere yrkesfaglig utdanning.
Regjeringen åpner nå for høyere yrkesfaglig utdanning på to nye nivåer. Det skal sikre både omstillingskraft og konkurranseevne for norske bedrifter.
Håvard Sæbø
Saken oppsummert
kai@lomedia.no
Fagskolene, som tilbyr høyere utdanning for de med yrkesfag, får en helt egen søyle i det norske utdanningssystemet. Det ble klart da forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) la fram Fagskolemeldingen i dag, fredag.
Den nye utdanningssøylen blir stående ved siden av, og atskilt fra, universitetene og høgskolene.
Her får fagskolene nå mulighet til å tilby spesialisering som kan sammenlignes med bachelor-og mastergrader.
– Fagskolen er en juvel i utdanningssystemet vårt og nøkkelen til mange av de store samfunnsutfordringene vi må løse. For å lykkes med den grønne og digitale omstillingen, er vi helt avhengig av det tilbudet fagskolene gir med praksisnære, korte utdanninger, tett på arbeidslivet, sier Aasland.
Hovedpunkter i Fagskolemeldingen
Øke satsen for resultatbasert uttelling for gjennomførte studiepoeng.
Gi fagskolene mer handlingsrom gjennom rammetildeling av driftsmidler.
Åpne for at høyere yrkesfaglig utdanning kan tilbys på nivå 6 og 7 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, og innføre en egen yrkesfaglig søyle.
Legge fram et forslag om å endre fagskoleloven for å tydeliggjøre fagskolenes samfunnsoppdrag.
Bygge ut kapasiteten i høyere yrkesfaglig utdanning i tråd med kompetansebehovene i hele landet.
Etablere et nasjonalt studentombud for fagskolestudenter i Tromsø.
Kilde: Pressemelding fra Kunnskapsdepartementet
Yrkesfag på et mer avansert nivå
Det har tidligere vært storm i kastene når høgskole- og universitetssektoren har hørt snakk om yrkesfaglig bachelor- og mastergrad.
Dette er heller ikke begreper Aasland selv vil bruke på de nye nivåene det nå åpnes for, ettersom yrkesfag skal ha sin helt egen utdanningssøyle, atskilt fra akademia.
– At vi nå oppretter en egen søyle for yrkesfaglige utdanninger, er et viktig grep som mange i sektoren har ønsket seg lenge. Jeg er glad for at vi nå har funnet en god løsning for å tilby fagskoleutdanninger på et mer avanserte nivå.
– De som tar yrkesfag på videregående får nå flere muligheter i sin karrierevei videre, og enda flere muligheter til å spesialisere seg gjennom hele arbeidslivet, sier Aasland.
Meldingen åpner for at fagskolene skal kunne gi høyere yrkesfaglig utdanning på nivå seks og sju innen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).
Nivå åtte, som vil være på nivå med doktorgrad, er det så langt ingen planer om å åpne for.
Henning Skau i Forbundet Styrke og LO-sekretær Trude Tinnlund (t.h.) opplever å ha fått store gjennomslag i Fagskolemeldingen. Forsknings- og høyrere utdanningsminister Sigrun Aasland (midten) er glad for å kunne sikre høyere yrkesfaglig utdanning på to nye nivåer, og for å kunne gi fagskolene en bedre finansieringsmodell.
Kai Hovden
Etterlengtet utvidelse
LO sentralt og Forbundet Styrke er svært glade for endringen som nå er foreslått i fagskolesystemet.
– Vi er kjempefornøyde med det vi leser i meldingen, og ser på dette som en stor seier. LO har jobbet i mage år for å løfte fagskolesektoren, og for at den skal få ut sitt fulle potensial. Det er stort behov for fagarbeidere og høyere yrkesfaglig utdanning. Da må vi følge det opp, sier Trude Tinnlund, som er LO-sekretær.
Henning Skau sitter i Forbundet Styrkes politiske ledelse, og han har tidligere vært leder for Organisasjon for Norske Fagskolestudenter.
Sammen med forbundsleder Frode Alfheim, er han også klar på at fagskolemeldingen er en seier for Forbundet Styrke.
– Denne stortingsmeldingen tar Norge i riktig retning, slår Skau fast.
Forbundsleder Alfheim trekker spesielt fram økt finansiering av sektoren og muligheten for å få yrkesbachelor og yrkesmaster som svært positive trekk i meldingen.
– Dette er kompetanse som er viktig for å ivareta konkurransekraften til industrien, og vi ser fram til å samarbeide tett med regjeringen for å få på plass de siste brikkene, sier han.
Mer penger og større frihet
Fagskolemeldingen lover også mer penger til fagskolene. Det foreslås å øke satsen per studieplass med 14 prosent fra dagens nivå.
I tillegg vil regjeringen gi fagskolene rammetildeling av driftsmidlene. Det betyr at de får større frihet til å disponere midlene selv, og dermed et større handlingsrom når det kommer til utvikling og planlegging.
– Med mindre detaljstyring av pengene, vil fagskolene nå få større frihet og bedre forutsetninger for å tilpasse utdanningstilbudene til skiftende behov i arbeidslivet og hva studentene etterspør, sier Aasland.
Pengene skal fortsatt fordeles som driftsmidler av fylkeskommunene, og Aasland og regjeringens mål er å gjøre fylkeskommunene til bedre eiere av fagskolene.
– Vi skal gjøre mer for å gjøre fylkeskommunene bedre til å håndtere og styre fagskolene, sier Aasland.
Fyller verktøykassen
Eirik Hågensen er rektor på Fagskolen Viken. Han ser svært positivt på det regjeringen presenterer i meldingen.
– Nå får fagskolene en større verktøykasse for å nå arbeidslivet. I tillegg blir det lettere å samhandle med universitets- og høgskolesektoren når vi har like nivåer på tilbudene våre, sier han med henvisning til at det åpnes for NKR-nivåene seks og sju.
Hågensen er også glad for tilliten regjeringen gir fagskolene.
– Rammefinansiering gir oss mulighet til å dimensjonere tilbudene våre selv. Finansieringsmodellen gjør også fagskolene mer effektive i arbeidet med å innrette studietilbudene etter arbeidslivet behov, mener Hågensen.
Rektoren er selvsagt også glad for at finansieringen av studieplasser økes med 14 prosent, og at det generelt er mye positivt å hente ut av Fagskolemeldingen.
– Men fremdeles er noe uavklart og meldingen må behandles før vi kan sette i gang med arbeidet. Det som er sikkert, er at to utdanningssøyler er et etterlengtet grep. Gratulerer til alle som har jobbet målrettet med anerkjennelsen og utviklingen av fagskolen – dette er et viktig og stort steg i riktig retning, sier Hågensen.
Rektor Eirik Hågensen ved Fagskolen Viken.
Fagskolen Viken
Flere studieplasser
– Regjeringen har allerede gitt penger til 2000 nye studieplasser til fagskolene siden 2021, og vi vil fortsette å bygge ut for flere studieplasser, sier Aasland.
Dette er allikevel et godt stykke bak løftet Støre-regjeringen kom med i Hurdalsplattformen, hvor det var lovet en opptrappingsplan med 1000 nye plasser årlig over fem år – i tråd med arbeidslivets behov.
– Akkurat hvor mange flere studieplasser det kommer, er et budsjettspørsmål. Det skal vi jobbe med. Men det viktige er at det nå kommer mer penger til hver studieplass, og mer frihet for fagskolene til å disponere de pengene de har, sier Aasland.
Helt avgjørende for omstilling
Etter- og videreutdanning vil være helt avgjørende for å nå omstillingsmålene Norge har satt seg. Da trengs det et utdanningssystem som kan snu seg raskt og tilby det næringslivet har behov for.
Det er dette fagskolene er svært gode på, ifølge Henning Skau i Forbundet Styrke.
– Fagskolene spiller en nøkkelrolle i omstillingen vi står i. De gir voksne i jobb en reell mulighet til etter- og videreutdanning, uten at de må trå ut av arbeidslivet. Det er en styrke både for enkeltmennesket og for samfunnet som helhet, mener Skau.
Tinnlund i LO mener det er veldig gledelig at det i år er mer enn femti prosent av søkerne til videregående opplæring som har valgt yrkesfag. Fagskolemeldingen gir disse en vei videre til mer spesialisering og kompetanse.

Dette er en artikkel fra
Vi skriver om ansatte i olje-, gass- og landindustri, ledere, ingeniører og teknikere.