Petter Pettersen

petter@lomedia.no

– Vi var der før invasjonen skjedde og vi har vært der hele tiden mens det har pågått. Vi har støtta dem i både forsvaret av landet og med tanke på matsikkerhet. Men det er klart vi har kjent det på kroppen.

Det sier tillitsvalgt Morten Ødegård ved gjødselprodusenten Yara.

Han og kollegaene ved fabrikkene i Porsgrunn og Glomfjord følger nøye med på situasjonen for sine kollegaer i Ukraina.

Truffet av rakettangrep

Den norske gjødselprodusenten har et eget kontor i den ukrainske hovedstaden.

I februar 2022 ble kontoret truffet av et rakettangrep, noen dager etter at Russland gikk til fullskala invasjon av nabolandet.

– Selv om vi er ekstremt takknemlig for at alle ansatte er gjort rede for, er det forferdelig å se hva som skjer, uttalte Yara-sjef Svein Tore Holsether da.

Kyiv-kontoret var ikke et stort kontor, ifølge selskapet, men det preger likevel de Yara-tillitsvalgte at ukrainske kolleger ble utsatt for et slikt angrep.

– Vi i fagbevegelsen er oppvokst med internasjonal solidaritet. Det er naturlig for oss. Vi ønsker å gjøre en forskjell i Yara, og jeg er stolt av å jobbe i et selskap som tar slikt ansvar og bryr seg, forteller Ødegård.

Takket være sikkerhetstiltak og selskapet eget «Safe by choice»-program, ble ingen ansatte fysisk skadet av missilet. De var allerede sendt på hjemmekontor.

Flere netter i tilfluktsrom enn i egne senger

I forkant av den russiske invasjonen så Yara konturer av hva som kunne komme.

De starta derfor med sikkerhetstiltak i månedsskiftet januar/februar for sine 11 ansatte i landet.

– Krigen starta før invasjonen i 2022. Da var det helt naturlig å sette av ressurser til våre ansatte for å forberede dem på hvordan det ville være å leve med krig i landet sitt, og hvilke forberedelser de måtte gjøre, forteller sikkerhetsdirektør i Yara, Aleksander Jankov.

Det var viktig for å ivareta de ansatte, sørge for at de var så godt forberedt som mulig og sikre at de kunne opprettholde jobbene sine.

Det har de klart, og i løpet av 2023 kom de seg tilbake til det restaurerte kontoret i Kyiv. Rent sikkerhetsmessig er det forsvarlig fordi krigen har tatt en annen karakter enn i krigens innledende dager, ifølge Jankov.

Men selv tre år inn i krigen utsettes de ansatte og resten av sivilbefolkningen i landet fortsatt daglig for flyalarmer.

Sikkerhetsdirektør i Yara, Aleksander Jankov er bekymra for Ukrainsk landbruk og verdens matsikkerhet etter at store landbruksområder er ødelagt av krigshandlinger.

Claire-Ines Coriat/Yara

– De tilbringer flere netter i tilfluktsrom enn i egne senger, sier sikkerhetsdirektøren.

Verdens matsikkerhet

Med unntak av noen uker, har de ukrainske ansatte fortsatt med jobben de gjør for å formidle gjødsel til den store og viktige ukrainske landbruksindustrien.

Et landbruk som har blitt omtalt som Europas matfat.

Det er fordi de har store områder med dyrkbar mark, og fordi de er en av verdens største eksportører av hvete og bygg. I 2020 ble det eksportert 18 millioner tonn hvete, eller ni prosent av verdens eksport, fra landet. Mens de sto for 13 prosent av byggeksporten.

Ukraina er viktig også for verdens matsikkerhet. Det er noe de ukrainske Yara-ansatte setter høyt.

– De er veldig stolt av jobben sin, og mener det de gjør er en viktig del både for å forsvare sitt eget land og sikre matsikkerhet i verden, forteller Jankov.

Selv om de ikke deltar aktiv ved frontlinjene, påvirkes arbeidet og landbruket stort. Okkupasjonen og krigshandlingene har en direkte påvirkning på landbruket der mer enn 20 % av den dyrkbare marken ikke er tilgjengelig for matproduksjon, ifølge Jankov.

Derfor bidrar også gjødselprodusenten med kunnskap og kompetanse til både kunder og andre bønder i landet, for å øke produktiviteten og kvaliteten. Akkurat som blant annet Norsk Folkehjelp, jobber Yara også med å restaurere dyrka mark som er ødelagt av krigshandlingene.

– Våre ansatte er veldig takknemlige til verdenssamfunnet, og spesielt Europa, for støtten de har fått.

En ukrainsk Yara-ansatt med lokale bønder i høyrisikosoner sør i Ukraina. Her har de restaurert dyrka mark som har vært ødelagt av krigen.

Aleksander Jankov/Yara

– Gikk kaldt nedover ryggen på oss

Jankov forteller videre at måten Russland driver sin krigføring på, ved å ikke ta hensyn til internasjonale konvensjoner og Folkeretten, gjør at arbeidet til lokale bønder og deres ansatte er ekstremt farlig.

Flere av landets gjødselfabrikker har blant annet vært et mål for krigshandlinger, og i dag er kun to av sju fabrikker delvis i produksjon.

– Vi har sett bilder av krigshandlinger inne på gjødselfabrikkene som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på oss som jobber i gjødselindustrien, sier Jankov.

Han beskriver bilder av brann i beholdere med ammoniakk og salpetersyre, som er råvarer i gjødsel, og som er svært farlig for både sivilbefolkningen rundt og soldatene som sto midt i kampene på området.

Måtte omstille

Selv om det for tillitsvalgt Morten Ødegård og de andre Yara-ansatte her hjemme i Norge er størst bekymring for hvordan det skal gå i Ukraina, har de siste tre årene også vært krevende for dem.

Sanksjoner som ble satt inn mot Russland og Belarus førte til at de måtte finne råvarene de importerte derfra på andre måter. Det var krevende å få tak i nok råstoff og med riktig kvalitet.

– Det har tatt tid å tilpasse oss. Det kosta mer for bedriften, men ikke minst for de ansatte i produksjonen her, fordi det betød mye mer arbeid. Det har vært nødvendig å øke bemanningen for å klare og håndtere den ekstra arbeidsbelastningen nye råstoffer gir oss, forteller Ødegård.

Han har selv jobba ved fabrikken i Porsgrunn i 43 år, og har vært med på flere omstillingsprosesser.

– Aldri på disse premissene vi måtte gjøre det på nå. Men vi er gode til å omstille oss og er nå kommet ut på den andre siden med gode produksjonsnivåer.

Ødegård forteller at det er felles innbitthet og solidaritet for sine kolleger blant de ansatte i Norge. De er klare for å stå på, fordi de vet at det er mye verre for dem som lever i et krigsherja land.

Russisk gjødsel fyller Europas landbruk

Både Yara og Europa gikk raskt til sanksjonene da Russland invaderte Ukraina.

Blant annet ble kranene til russisk gass stoppet. Den gassen ble dermed omdirigert til russisk gjødselproduksjon, forteller sikkerhetsdirektør Jankov.

Siden 2022 har europeisk import av russisk nitrogengjødsel økt med 48 prosent, ifølge EUs statistikkbyrå.

– Ved å kjøpe russisk gjødsel i stort monn støtter de den russiske krigsmaskinen, sier Jankov.

For Yara og andre gjødselprodusenter er det vanskelig å konkurrere med den russiske gjødselen, fordi de har lave priser på gass, andre råvarer og tjenester knyttet til produksjon.

At det ikke er sanksjoner på russisk gjødsel, frustrerer Morten Ødegård og resten av kollegaene.

– Det er irriterende når vi og våre ukrainske kollegaer har stått på de siste årene, at russisk gjødsel fortsatt får lov til å flomme inn i Europa.

Russlands krigføring har gått hardt utover «Europas matfat». Dyrka mark og landbruksmaskiner er ødelagt av den russiske hæren i Kherson fylke hos en kunde av den norske gjødselsprodusenten Yara.

Aleksander Jankov/Yara