Mange kan komme tilbake
Fafo legger opp til en annen måte å tenke på for å få mange av de utenfor arbeidslivet inn igjen. Det kan være nyttig.
stig.christensen@lomedia.no
Det var på en frokostmøte i dag at forsker Tone Fløtten la fram rapporten «Innmeldt, utmeldt eller påmeldt».
NHO har stadig kjørt på det store «utenforskapet» i Norge, de mange som er utenfor arbeidslivet. Eller som de formulerte det på årskonferansen: «Marsjen ut av arbeidslivet». Vi får lett inntrykk av at de er unnasluntrere og folk som vil leve fett på trygder uten å gjøre et arbeidsslag.
Fafo-rapporten nyanserer dette bildet kraftig. Ikke bare nyanserer, men imøtegår. Styrken ved rapporten er at den deler inn den store gruppa på 720 000 personer som står utenfor arbeidslivet. Dermed blir det mulig å se de ulike undergruppers muligheter for å komme inn igjen. Og for mange er det høyst realistisk, for andre så godt som umulig.
Tone Fløtten mener det er helt feil å si at de 720 000 er et «utenforskap». Hun ville heller snakke om «innmeldte, utmeldte og påmeldte». De innmeldte er de som er i arbeidslivet, ca 2,5 millioner arbeidstakere. Som kjent ligger Norge høyt på statistikken med nesten 80 prosent i arbeid. Også kvinner, eldre og innvandrere deltar her i landet i større grad i arbeidslivet sammenliknet med andre land. Haken er at nesten 30 prosent er på deltid. De fleste sykemeldte er i gruppen «innmeldte» da de kommer tilbake til arbeidslivet etter kort tid.
De utmeldte er først og fremst de uføretrygdede, som ikke kommer tilbake til arbeidslivet. Det som volder størst bekymring er de 28 000 under 30 år. De unge uføretrygdede er en økende gruppe, mens uføreandelen i andre aldersgrupper ikke øker. Fra 2001 til 2010 har andelen uføretrygdede økt fra 10,6 prosent til 11,1. Men utgiftene til uføretrygd som andel av BNP har ikke økt. 2/3 av de uføretrygdede er over 55 år. 65 000 kombinerer uføretrygd med noe arbeid. Totalt anslår rapporten at 410 000 er blant de utmeldte, som har liten mulighet for å reintegreres i arbeidsmarkedet. Et høyt tall, men svært langt unna de 720 000 som mange har plassert i det store «utenforskapet».
Dermed foretar Fafo en god del nyanser i vurderingen av hvem som har muligheter for å komme inn igjen i arbeidslivet. På den måten legger de til rette for politikerne som vil kunne gjøre mer kvalifiserte vurderinger av tiltak for de store grupper som i dag ikke er i jobb. Konklusjonen er at situasjonen ikke er dramatisk, men at det fins betydelige problemer. Mange ønsker jobb, men får det ikke.
Rapporten trekker fram en gruppe på 216 000 personer som representerer «den velferdspolitiske sukesshistorien». De kombinerer arbeid og trygd eller de kommer tilbake til arbeidsmarkedet. Ikke minst peker Fafo-forskerne på en gruppe på ca 100 000 personer som gjerne mottar sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon, og som i utgangspunktet har liten sannsynlighet for å komme tilbake i jobb. Her foreslår rapporten at det må settes inn omfattende tiltak med kompetanseheving, tilrettelegging av arbeid, lønnstilskudd eller annet. Gruppa er sammensatt med betydelige helsemessige utfordringer og gjerne lav kompetanse. Dermed er utfordringen stor for å få dem i jobb, helt eller delvis.
Problemstillingen med særskilte løsninger for svake grupper i arbeidsmarkedet ble reist, som lave lønninger og midlertidige stillinger, og i den sammenheng også faren for et mer eller mindre permanent b-lag i arbeidslivet. Høyresiden viser ofte til disse gruppene for å legitimere sin politikk for svakere stillingsvern og flere midlertidige ansettelser. Anette Trettebergstuen fra Arbeiderpartiet forsikret salen om at det ikke er veien å gå. Hun har en annen strategi med blant annet lønnstilskudd og kanskje kvotering. Hun ville få innvandrere og unge inn i arbeidslivet uten å svekke stillingsvernet, et standpunkt som vil tjene fagbevegelsen og den arbeidende befolkning totalt sett. Ikke minst vil det opprettholde arbeidstakernes styrke vis a vis en mer pågående arbeidsgiverside. Det blir viktig i tiden som kommer.
Mest lest
Mennene vil jobbe for å minske frykt for barnevernet i det somaliske miljøet i Skien. F.v: Abdirahman Hasan, Siidali Omar og Abdirahman Hassan Adow.
Hanna Skotheim
– Det er sykt at somaliere reiser ut av Norge fordi de er redde
Debatt
Så klart det går an å bli rammet av inflasjon og rentesjokk uten å gi avkall på fredagskosen, skriver Selma Brodrej.
Helena Yankovska/Unsplash
Jeg fryder meg over middelklassens økonomiske krise
Politiets manglende kunnskap om hva sosialarbeidere gjør, kan få konsekvenser for hjelpen de gir, mener John Kjetil Støle.
Erling Slyngstad-Hægeland
I sju år var John Kjetil ute av politiet. Da innså han noe viktig
Hanna Skotheim
Forsinkelser i utbetalinger
Elisabeth Thoresen leder AAP-aksjonen og deltar på flere arrangementer for å snakke om saken.
Hanna Skotheim
Nav skriver vedtak det er helt umulig å forstå, mener AAP-lederen
HOTELLFØLELSEN: I toppetasjen til IT-bedriften Intility kan de ansatte spise lunsj fra «hotellbuffet» hver dag. Stian Aas er svært fornøyd med tilbudet.
Sissel M. Rasmussen
Bli med på lunsj i fire ulike bransjer. Forskjellene er enorme
Brian Cliff Olguin
Kristin jobber gratis 240 timer i året for å få vaktplanen til å gå opp
«Kari» ble utfryst og mobbet av arbeidskollegaene om bord, hvor hun bodde 28 dager i strekk. (Illustrasjonsfoto)
Martin Guttormsen Slørdal
I flere år ble «Kari» trakassert: – Helt forferdelig å være på jobb
Bredtveit fengsel er dårlig egnet til å ta imot de som sliter mest, hevder både ansatte og eksperter fra en lang rekke fagmiljøer.
Eirik Dahl Viggen
Flere fengsles etter selvmordsforsøk. Bak murene blir det bare verre
Avgjørelser i Arbeidsretten er endelige, og kan ikke ankes.
Håvard Sæbø
Ble syk etter én dag i ny jobb – nå må kommunen betale sykepenger
For snart to år siden opplevde de ansatte ved Nav Årstad at en kollega ble knivdrept på jobb. Her et bilde fra kontoret i dagene etter drapet.
Torstein Bøe / NTB
Etter Nav-drapet: 25 ansatte ved kontoret har sluttet hittil i år
Oljearbeideren har jobbet mange år i bransjen før han ble skadet og ufør etter bruk av trange vernesko på en plattform på britisk sokkel. Illustrasjonsfoto er tatt på norsk side.
Erlend Angelo
Arbeider ble ufør av for trange vernesko – avvist av Høyesterett
I årets oppgjør økte grunnbeløpet i folketrygden med 7.143 kroner – fra 111.477 kroner til 118.620 kroner fra 1. mai 2023. Det tilsvarer 6,41 prosent.
Colourbox
SV vil gi mer til trygdede og minstepensjonister. Se hva regjeringa svarer
Sužinokite, kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Brian Cliff Olguin
Kiek šįmet Norvegijoje didės atlyginimai
Det har vært en klar økning av unge AAP-mottakere med psykiske lidelser de siste ti årene.
Gorm Kallestad / NTB
Tre av fire unge på Nav-ordning har psykiske lidelser
Lønnstyveri er nå ifølge den mest brukte metoden for arbeidslivskriminalitet, ifølge Lars Mamen i Fair Play Bygg.
Torgny Hasås
Etterlyser straff ved lønnstyveri: – Det er ikke likhet for loven
Morten Eitran (til høyre) har det fint. Arbeidsmandens journalist (til venstre) har det ikke så fint.
Martin Guttormsen Slørdal
Camilla har ikke kjørt på 10 år. Slik gikk det da hun kjørte opp på nytt
Den takhøyden som liksom er så høy … den er ikke alltid så høy likevel, mener Olav Neerland om organisasjonen han er medlem av.
Hanna Skotheim
Olav ble kalt kvinnehater: – Jeg er ikke redd for å stikke hodet fram
Kommentar
Vi er vitne til en urovekkende utvikling som fagbevegelsen, med LO i spissen, må møte med aktive grep, skriver Kjell Werner.
Sissel M. Rasmussen
LO-jubel med bitter bismak
Håvard Sæbø