VARSLER: Bitte Vatvedt er blant kjente norske varslere. Varslingen ødela helsen hennes.

Advarer mot å varsle under dagens regelverk:

Bitte Vatvedt varslet om kritikkverdige forhold hos arbeidsgiver. Det ødela livet hennes, sier hun.

Leif Martin Kirknes (tekst / foto / kode)
Frifagbevegelse.no/nettverk • 23.10.2017

Varslingssaker ender opp som personalsaker og varslere skyfles ut bakdøra med sluttpakke, ifølge den kjente varsleren Bitte Vatvedt. Hun advarer om at varsler-paragrafene i arbeidsmiljøloven ikke fungerer.

Bitte Vatvedt pådro seg posttraumatisk stressyndrom og andre mentale helseproblemer etter å ha varslet om kritikkverdige forhold i NRK. Hun fraråder andre å varsle så lenge regelverket er som det er. Hun vurderte på det verste å avslutte sitt eget liv.

– Det tok fire år med grov trakassering før NRK klarte å knekke meg etter at jeg varslet. Det kostet NRK mange millioner kroner – det kostet meg helsa mi. Jeg unner ikke min verste fiende å gjennomgå det jeg opplevde, sier hun til en forsamling av EL og IT-tillitsvalgte under en konferanse om HMS.

Hun har som varsler valgt å stå frem med sin historie. Det har ført til at hun har blitt kontaktet av mange andre varslere der historiene ikke har blitt kjent for allmennheten. Ledelsen i selskapene og organisasjonene det varsles i velger å angripe varsleren heller enn å rette opp det som det varsles om, er Vatvedts erfaring fra både egen sak og andre varslere hun har hatt kontakt med.

Tilbudt sluttpakke

For egen del ble hennes varsel puttet i kategorien «personalsak» . Et varsel skal derimot håndteres i henhold til varslerbestemmelsen i Arbeidsmiljøloven. Når arbeidsgiver velger å behandle et varsel som en personalsak innebærer det at håndtering av saken blir i henhold til styringsretten. På den måten fratar ledere varsleren retten til beskyttelse mot gjengjeldelse som Arbeidsmiljøloven gir, forklarer Vatvedt.

– Jeg varslet om ledere som grovt og systematisk brøt arbeidsmiljøloven, forteller Vatvedt om sin egen situasjon.

I stedet for at NRK prøvde å finne løsninger på lovbruddene hun varslet om, ble hun tilbudt en hemmelig sluttpakke og en stille entré ut bakveien og stillhet rundt det varslede, forteller hun. Hun avsto fra dette. Da svarte NRK med å øke trakasseringen for å presse henne til å ta den hemmelige sluttpakka, ifølge Vatvedt.

Tøffe metoder

Sjefen sa at de ikke kunne ta ansvar for at Vatvedt opplevde trakassering. Plutselig kom det beskyldninger om at Vatvedt både manglet samarbeidsevne og skapte et uforsvarlig arbeidsmiljø rundt seg. Påstander hun aldri hadde hørt noe til før i sine over 30 år i statskanalen.

– Det er viktig å være klar over at mange arbeidsgivere, i desperasjon for å fjerne varslet, kan fremsette de groveste løgner mot sine arbeidstakere. å bli krenket på den måten er for de fleste en stor, psykisk belastning. Metodene som brukes for å få varsleren til å gi opp kan være veldig tøffe, sier hun.

Les også: Én av fire tør ikke varsle om kritikkverdige forhold på jobben

Det ble også tøft. Kollegaer ble redde for å bli sett sammen med henne. De var ifølge Vatvedt redde fordi de visste ledelsen fôr med løgnkampanjer og fordi de visste at mange ansatte i NRK tidligere hadde blitt tvunget ut bakveien med hemmelige avtaler.

Likevel klarte hun å få flere av sine kollegaer og sjefer til å vitne i sin favør da saken gikk for tingretten.

GRUPPEOPPGAVER: EL og IT-ere fikk gruppeoppgaver av Bitte Vatvedt.

– Oppsiktsvekkende

Rettsapparatet kan være et mareritt i seg selv i slike saker, ifølge Vatvedt. Gjengjeldelse fra ledelsen i varslingssaker er alltid psykisk, men det er vanskelig å bevise i retten hvordan psykiske overgrep oppleves og rammer ofrene. Norsk rettsvesen er heller ikke gode til å vurdere psykiske overgrep generelt, mener Vatvedt.

– Varslerbestemmelsen i loven egner seg dårlig i retten. Få, om noen, har vunnet med varslerbestemmelsen i norske domstoler, sier hun, og legger til:

– Det er oppsiktsvekkende at norsk rettsvesen vurderer psykiske og fysiske overgrep så ulikt.

Vurderte å ende livet

I hennes egen sak ble NRK dømt for usaklig oppsigelse i 2006 etter at hun hadde investert penger hun hadde arvet på advokat. Men ingen person i NRK har måttet stå til ansvar etter saken, selv om de er navngitt i dommen.

NRK anket i stedet tingrettsdommen. Neste fase ble tvungen, lukket rettsmekling før hovedforhandling i lagmannsretten. Vatvedt ble forsøkt overtalt til å gå av med uføretrygd, men nektet. Da sier hun at hun fikk formidlet grove trusler fra NRK, via dommeren, hvis hun ikke inngikk en hemmelig sluttavtale.

Les også: Busselektriker Jan Erik Skog og politibetjent Robin Schaefer tildelt Fritt Ords Pris etter seige varslerkamper (2015)

Etter vel fire års lang prosess endte rettsmeglingen med et par millioner for å si opp og tie. Det meste var ellers ødelagt: ingen jobb, tapte pensjonsinntekter og for familien en dypt deprimert og suicidal mor og kone.

– Hadde jeg visst hva jeg påførte meg selv og min familie, hadde jeg aldri varslet. Da hadde jeg gått ut NRK bakveien, slik som så mange gjorde før meg og etter meg, med sluttavtale og småpenger i lomma.

(NRK deler ikke Vatvedts fremstilling av saken. Les mer i kapittel 3.)

Omdømmetyranniet

Hun mener de fleste kvier seg for å ville se og sette seg inn i varsler-problemstillingen. Politikere, jurister og fagforeninger holder seg unna. I hennes egen sak ville hverken hennes fagforening, Journalistlaget, eller fagforeningen hun tidligere hadde vært medlem i over 30 år - NTL - hjelpe henne. Advokat ble betalt fra egen lomme.

– Så lenge tilstandene er som de er i dette landet, er det stadig færre som varsler. Og det er jo ikke så rart. Og da kan de som bedriver sine ulovligheter bare fortsette det de driver med uten represalier. Hos veldig mange bedrifter er det en akseptert lederatferd, sier Vatvedt.

– Rommet og aksepten for ytringer i arbeidslivet blir stadig mindre. Det er det vanskelig å stå opp mot. Ledere i norsk arbeidsliv fremstår stadig oftere som panisk redde for å komme i et dårlig lys og forsøker heller å ta varslerne enn det kritikkverdige de varsler om, sier hun.

Les også: I 2014 leverte Eli Sjo (60) en varslingssak om en ledelsesform som hun mente skapte utrygghet og uforutsigbarhet: – Jeg ble kjeftet på og utskjelt

– Omdømmetyranniet er i ferd med å knekke sunn kritikk i dette landet.

I SAMTALE: Mange ville snakke med Bitte Vatvedt etter foredraget under EL og ITs HMS-konferanse.

Fagbevegelsen stille i debatten

Vatvedt tror og håper fagbevegelsen kan gå i front for å beskytte varslere. Ikke bare i fagbevegelsen, men i hele samfunnet.

– I fagbevegelsen har vi alltid stått på krav om åpenhet og kollektiv avtale. Nå må vi våkne igjen og ta fornuften fatt. Vi klarer å bekjempe dette uhyret hvis vi står samlet, sier hun, og understreker at arbeidstakere ikke har noe å tjene på lukkede og hemmelige avtaler.

Les også: Varslere blir selv skyteskive, ifølge undersøkelser fra dansk sosiolog

Hun skulle gjerne også sett spesialkompetanse på området varsling i fagbevegelsens juridiske miljøer og kanskje egne varslertillitsvalgte i arbeidslivet.

– Jeg tror og håper fagbevegelsen er sterk nok, samt modig og villig til å gå foran og ta denne kampen for sine, men også for alle andre. En egen varslerlov er første skritt, sier hun, og legger til at fagbevegelsen kan være et viktig bidrag til bevegelse på rødgrønn side av politikken.

Sliter fortsatt

Selv sliter hun fortsatt, sier hun til forsamlingen av EL og IT-tillitsvalgte, der flere sitter og småsnufser med blanke øyne, etter den sterke fortellingen og utdragene fra hennes bok om saken og varsling: «NRK bak fasaden».

– Du fikk varslet, men du mistet deg selv. Vi rammes av traumer, depresjon, søvnproblemer og selvmordstanker. Skammen ved slike lidelser er tung å bære. Skammen ved å ikke få ny jobb eller å bli ufør og ende opp utenfor samfunnet, forteller Vatvedt:

– Det er noe som ikke går over med tiden. Det kommer og går. Jeg må nok bære det med meg så lenge jeg lever, samtidig som det skjer lite eller ingenting med det varslingen gjaldt. Arbeidsmiljøloven i NRK brytes fortsatt. De som satt i ledelsen sitter der fortsatt, sier hun.

– Men jeg må tro det er mulig å bedre beskyttelsen av varslere. Ellers hadde jeg ikke stått her foran dere, avslutter hun.

Neste kapittel: Bitte Vatvedts forslag til løsning på varslerproblemene.

Hurtiglenke: Hopp rett til NRKs tilsvar

FOREDRAG: Bitte Vatvedt sier hun har stor respekt for arbeidet tillitsvalgte gjør med tanke på ubehagelighetene det kan innebære. Hun har selv bakgrunn som tillitsvalgt og har vært både i NTL og Journalistlaget.

Vil ha forbud mot hemmelige sluttavtaler

– Det må settes inn tiltak mot metodene som brukes. Krefter må settes inn mot dem som krenker og knuser varslere og gjør det uforsvarlig å varsle, sier Bitte Vatvedt om hva som er løsningen på varsler-problematikken.

Deler av loven er i utgangspunktet ganske klar, mener varsler Bitte Vatvedt. Arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, om det er at andre eller en selv blir utsatt for uetisk og/eller ulovlig atferd, korrupsjon eller andre ulovligheter.

Samtidig inneholder loven uklarheter som reiser usikkerhetsmomenter. Blant annet «arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig», hvor Vatvedt spør forsvarlig for hvem?

Det er foreslått lovendringer som er ute på høring, og satt ned et juridisk ekspertutvalg, men Vatvedt tror ikke dette løser alle problemene som eksisterer innenfor varsling.

Les også: Regjeringen vil ha bedre vern av varslere

– Jeg tror ikke lovendringene vil gi varslerne betydelig bedre beskyttelse. Stortingsflertallet er ikke nær nok kjernen i denne saken. Det må settes inn tiltak mot metodene som brukes. Krefter må settes inn mot dem som krenker og knuser varslere og gjør det uforsvarlig å varsle, sier hun.

Vil ha slutt på hemmelige avtaler

Vatvedt tror medisin nummer én for å sikre varslere er et forbud mot hemmelige sluttavtaler.

– Det er helt avgjørende for at varslere skal kunne få beskyttelse og for at loven skal komme til anvendelse i det hele tatt, ifølge Vatvedt.

Hun sier nettopp dette er en av metodene bedriftene bruker for å feie bort både varslet og varsleren. Varslet blir definert som en personalsak, varsleren presses til en hemmelig sluttpakke – og vips så er det hele ute av verden for bedriften, ifølge Vatvedt. Hun mener hemmelige sluttavtaler skaper et stort samfunnsproblem der vi ikke ser hverken helsemessige eller økonomiske konsekvenser, og kan ikke forstå hvorfor det er så radikalt å skulle forby hemmelige avtaler.

Les også: Varslere har det verst i offentlig sektor

– Det inngås vanvittig mange hemmelige sluttavtaler i norsk arbeidsliv mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Ingen vet hvor mange, og ingen vet hva som skjer med folk som blir sendt ut av jobben på dagen eller etter å ha opplevd trakassering og tusler over tid. Ingen vet hvor mange som kommer ut i jobb igjen eller blir syke og uføre. Eller som er så nedkjørte og fulle av skam at de tar livet av seg.

FREMFØRING: EL og IT-ere fremfører gruppeoppgaver.

Foreslår eget varslerombud

Vatvedt vil ha et varslerombud etter nederlandsk modell, i samme variant som Barneombudet og Likestillings- og diskrimineringsombudet her til lands. Varslerombudet skal bistå varsleren gjennom hele prosessen.

– Arbeidstilsynet er dessverre ikke egnet. Det må være et uhildet, profesjonelt organ med bred kompetanse som kan vurdere at det er et reelt varsel. Et ombud som fratar arbeidsgiver og andre som står bak ugjerningene muligheten til å utøve gjengjeldelse eller true varsleren til hemmelig sluttavtale. Ombudet må gå inn og frata muligheten som er der i dag til å kalle det en personalsak og ikke en varslersak, sier Vatvedt.

Les også: Unio krever eget varslingsombud

Hun foreslår videre at den lovfestede retten til å varsle også må omfatte øvrige som kan tenkes å få et slikt behov, slik som barn i barnehage og skole, eldre i eldreomsorg, i idrettslag og i religiøse miljøer.

Vatvedt mener loven også bør sørge for at de som trakasserer får straff og ikke bare bedriften eller organisasjonen.

– Det blir trolig ikke like utbredt og akseptert om ledere som oppfører seg slik blir dømt og kanskje fengslet. Ikke fordi jeg er opptatt av hevn, men holdningsendringer. Det er på høy tid, sier hun.

Vatvedt synes varslere bør få fri rettshjelp dersom de ikke får økonomisk og juridisk bistand gjennom sitt fagforbund.

– Den støtten er det minste samfunnet bør yte for ytringer for et bedre samfunn, sier hun, og legger til at helsevesenet må få bedre kompetanse på de helsemessige problemstillingene som medfølger.

Neste kapittel: NRK kommenterer kritikken fra Bitte Vatvedt.

NRK: Flaggene vaier i et høstpreget Marienlyst.

– Har relativt få varslingssaker i NRK

NRK ønsker ikke å kommentere Vatvedt-saken, men sier de ikke lenger inngår hemmelige sluttavtaler.

NRKs juridiske direktør for rettigheter og personal, Olav A. Nyhus, påpeker at det er mer enn ti år siden Vatvedt sluttet i NRK og partene inngikk forlik i saken.

– NRK har ikke nå behov for å kommentere hennes fremstilling av historien og hennes personlige utsagn knyttet til NRK fra den tiden. For ordens skyld skal vi kort tilføye at NRK, som Vatvedt er kjent med, ikke deler hennes fremstilling, skriver han i en epost.

Relativt få saker

– Hvilke rutiner har NRK for håndtering og oppfølging av varslere, og hvilke kontrollsystemer har NRK for å kontrollere at disse rutinene fungerer slik de er ment?

– NRK har egne retningslinjer og rutiner for behandling av varslingssaker. Retningslinjene blir jevnlig gjennomgått og revidert, sist i 2017, sier Nyhus, og legger ved en kopi av retnignslinjedokumentet.

– Hvor mange varslersaker har NRK håndtert de siste 15 år?

– Vi har ikke ført en samlet oversikt over antall varslingssaker de siste 15 år. Det er imidlertid på det rene at vi har relativt få slike saker i NRK. Hver enkelt sak behandles individuelt og følges opp i samsvar med våre interne retningslinjer.

Slutt på sluttavtaler

– Hvor mange endringer har det vært i ledelse og mellomledelse som følge av varslersaker siste 15 år?

– Vi fører heller ingen særskilt oversikt over endringer i ledergrupper som måtte følge av varslingssaker. Generelt kan vi si at NRK legger stor vekt på lederutvikling, og at vi har svært mange dyktige ledere som er seg sin rolle og sitt ansvar bevisst. Likevel kan det også i NRK forekommer arbeidsmiljømessige forhold som tilser endring i en ledergruppe, men slike tilfeller er heldigvis svært sjelden.

– Hvor mange hemmelige sluttavtaler har NRK inngått de siste 15 år?

– Etter at NRK ble omfattet av offentlighetsloven, inngår vi ikke lenger hemmelige sluttavtaler.

Neste kapittel: NRKs Journalistlag og Norsk Journalistlag kommenterer kritikken.

SKIKKELIG MÅTE: – Når det gjelder varslingssaker er NRKJ svært opptatt av at disse skal tas hånd om på en skikkelig måte, sier Richard Aune i NRKJ.

– Ingen av dagens heltidstillitsvalgte i NRKJ har hatt befatning med denne saken

NRKJ, NRKs journalistlag, har hatt lederbytte siden Bitte Vatvedts sak pågikk, og finner det derfor vanskelig å uttale seg, sier de til Nettverk. NJ sier Vatvedt var uenig med rådene fra deres advokater.

– Det er vanskelig for oss i nåværende ledelse i NRKJ å uttale oss om en sak som vi ikke kjenner til. Ingen av dagens heltidstillitsvalgte i NRKJ har hatt befatning med denne saken, men det er synd hvis hun sitter igjen med et inntrykk av at NJ ikke stilte tilstrekkelig opp for henne, sier leder i NRKJ Richard Aune.

– Når det gjelder varslingssaker er NRKJ svært opptatt av at disse skal tas hånd om på en skikkelig måte og at det ikke på noen måte skal få negativ betydning for deres karrierer. Dette har vi vært tydelige på når NRK har utarbeidet rutiner for varslingssaker. Vi har et inntrykk av at rutinene nå skal sørge for å ivareta dette hensynet på en god måte.

Ikke hørt om

Nettverk spør om han kjenner til noen varslersaker de siste år i NRK, hvordan håndteringen/utfallet av disse eventuelt har vært og hvor mange som forlater NRK med hemmelige sluttavtaler hvis «hemmelige sluttavtaler» defineres som sluttavtaler som kommer i stand ved at ansatte bestrider sin egen oppsigelse, i motsetning til sluttavtaler som følger av ren nedbemanning. Aune blir fortalt at spørsmålet har bakgrunn i at denne type sluttavtaler kan brukes som metode for å bli kvitt varslere.

– En slik type sluttavtale har jeg ikke hørt om i mine 8 år som heltidstillitsvalgt i NRK, svarer Aune.

Uenig med NJ-advokater

NJ sentralt kommenterer ikke innhold i rådgivning til sine medlemmer, men vedkjenner seg at Bitte Vatvedt fikk råd av deres advokat i en tvist med NRK mens hun var medlem.

– Saken var omfattende og Bitte Vatvedt hadde stor sympati fra vår saksbehandler, som ga sine råd etter sitt beste skjønn. Etter en tid ble det klart at hun ikke var enig i de råd som ble gitt fra vår side, sier NJ-leder Hege Iren Frantzen, som presiserer at hun ikke var leder av NJ på det tidspunktet.

– Våre advokater har plikt til å foreta en selvstendig vurdering av hva som tjener medlemmet og saken og en sjelden gang er et medlem uenig og velger andre rådgivere. Det er fra vår side helt greit, sier Frantzen.

Meldte seg ut

Vatvedt meldte seg deretter ut av NJ, ifølge Frantzen. NJ har følgelig ikke vært inne i den videre prosessen verken i tingretten eller lagmannsretten og vi kjenner ikke til innholdet i forliket, påpeker Frantzen.

Hun mener med bakgrunn i det at kritikken om at NJ ikke stilte opp er urimelig.

– Beslutningen om utmeldelse av NJ, valg av juridisk rådgivning, beslutning om rettslig prosess og det endelige forliket i lagmannsretten var helt og holdent Bitte Vatvedts, sier Frantzen.

Neste kapittel: EL og IT kommenterer varslerproblematikken.

EL OG IT: Forbundssekretær Kai Christoffersen, som inviterte Bitte Vatvedt, ser forbundet har rom for en oppstramming av politikken sin rundt varslere.

Støtter ideen om varslerombud

– Behandling av Bitte og andre varslere viser med tydelighet at vi trenger et annet regelverk, sier forbundssekretær Kai Christoffersen i EL og IT.

Forbundssekretær Kai Christoffersen i EL og IT Forbundet, som var arrangør for forbundets HMS-konferanse hvor Bitte Vatvedt talte, forteller at han fikk kontakt med henne rett før LO-kongressen og har holdt kontakten siden.

Han mener det var heldig at forbundet fikk Vatvedt til HMS-konferansen, som førte til at opplevelsen av et godt lovverk raknet.

Les også: Grunnloven garanterer ytringsfrihet, men noen mister jobben når de bruker den, andre blir truet til taushet (2015)

– Vi fikk en god og sterk historie. Behandling av Bitte og andre varslere viser med tydelighet at vi trenger et annet regelverk, og reaksjonene til våre deltakere som er verneombud, HVU og tillitsvalgte, viste at de hadde lite kunnskap om den virkelige verden for varslere og hva en kan gjøre som verneombud og tillitsvalgt, sier Christoffersen.

Felles front

Nå tenker han forbundets HMS-utvalg må jobbe videre med saken.

– Det kan vi gjøre ved å lage vår egen veileder for å orientere våre tillitsvalgte og styrke rettighetene / beskyttelsen til varslere i våre bedrifter, og ved å legge mer press på myndighetene, sier Christoffersen.

Les også: Varslere som har tillitsvalgt og verneombud på arbeidsplassen, opplever i større grad at det hjelper å varsle og har mindre risiko for å bli straffet, enn dem som ikke har det (2014)

Han er enig med Vatvedt med at et varslerombud er en god idé.

– Målet på sikt bør bli et eget ombud som overtar saken for å beskytte varsleren. Om flere forbund reiser felles front i dette spørsmålet og får LO som spydspiss, så bør varslerproblematikken få så mye oppmerksomhet at lovverket og rammene blir mye sterkere og kanskje vil fungere helt annerledes enn i dag, sier Christoffersen.

Annerledes høringssvar

EL og IT er blant instansene som svarte på en høring om endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling, men dette høringssvaret mente Vatvedt ikke var godt nok. Christoffersen skulle ønske han hadde hørt Vatvedts historie før høringssvaret ble sendt.

– Hadde jeg hatt mer kunnskap om realitetene for varslere hadde nok også høringssvaret blitt annerledes, sier Christoffersen.

Neste kapittel: Kommentarer fra statlig hold.

EKSPERTUTVALG: Anniken Hauglie fremhever ekspertutvalget som har kommet på plass. Spørsmål om vaslerombud blir en naturlig del av vuderingene, mener hun.

Ønsker å legge bedre til rette

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at arbeidstakere i større grad skal melde fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, ifølge arbeidsminister Anniken Hauglie.

Det er derfor regjeringen i vår fikk Stortinget med på å bedre varslingsreglene, understreker arbeidsminister Anniken Hauglie.

Les også: Alle bedrifter med mer enn fem ansatte må ha varslingsrutiner på plass

– Nå gjelder varslingsreglene også for innleide arbeidstakere, og virksomheter med ti ansatte eller flere skal ha plikt til å utarbeide varslingsrutiner. For å gjøre det tryggere å varsle til offentlige myndigheter, har vi utvidet taushetsplikten om varslerens identitet, sier Hauglie.

Ekspertutvalg

Hun fremhever også ekspertutvalget som har kommet på plass. Utvalget skal gjennomgå dagens varslingsregler, og komme med forslag til tiltak som kan styrke varslervernet ytterligere. I mandatet som er gitt utvalget understrekes det at man skal ivareta hensynet til den det varsles om, påpeker Hauglie.

– Utvalget skal drøfte hvilken rolle myndighetene, domstoler, fagforeninger, tillitsvalgte og verneombud har i varslingssaker. I den sammenheng er det naturlig å vurdere spørsmålet om det er behov for et eget ombud for varslere, sier Hauglie.

Utvalget legger fram innstillingen i mars 2018.

Kan ikke utelukkes

Justisdepartementet har ikke ønsket å kommentere hvorvidt norsk rettsvesen har svakheter når det gjelder bedømming av saker med psykiske skader, sammenlignet med fysiske skader, men henviser til Riksadvokaten.

Les også: Midlertidig ansatte tør ikke varsle fra når de blir dårlig behandlet, frykter Hadia Tajik

Riksadvokatembetet innehar ikke noe systematisk erfaringsmateriale som kan bekrefte eller avkrefte påstandene, ifølge statsadvokat Anders Blix Gundersen.

– Det kan imidlertid neppe utelukkes at forskjeller i den rettslige reguleringen av fysiske og psykiske overgrep, og ulikhetene i tilgangen på, og karakteren av aktuelle bevis, gir seg slike utslag som De er inne på, skriver han i en epost.

Neste kapittel: LO kommenterer varslingsproblematikken.

IKKE TABU: Advoakt Katrine Rygh Monsen i LO Juridiske sier de vurderer eventuelle varslingssaker på lik linje som andre ting som havner på LO juridiskes bord.

LO: – Diskuterer varslerregelverket i disse dager

LO juridiske sier de ikke har noe problem med å påta seg varslersaker om de kommer til deres bord og er prosederbare.

LOs ledelse ønsker ikke å kommentere denne saken fordi LO er med i varslerutvalget, ifølge informasjonssjef Jenny Ann Hammerø.

Varslerutvalget skal blant annet vurdere dagens varslerordning og regelverket om varsling, tiltak for å forbedre systemet for varslere med mer.

Men det er mulig LOs kandidat i utvalget kan kommentere noen av de berørte problemstillingene, ifølge Hammerø.

Komplisert balanse

Det er Katrine Rygh Monsen, advokat i LO juridiske, som sitter i utvalget på LOs vegne.

Monsen kan ikke uttale seg konkret om detaljer i utvalgsarbeidet.

– Dette med varslerombud og om det skal være en egen varslerlov eller ikke, er ting vi diskuterer i utvalget akkurat nå, og hvor vi ikke har konkludert ennå, så derfor er det litt vanskelig for meg å uttale meg konkret om dette, sier hun.

– En av diskusjonene vi har går for eksempel på at det er ønskelig med et regelverk som fanger opp de sakene regelverket faktisk er ment å skulle verne, men samtidig ønsker man ikke et vell av saker som egentlig ikke er varslersaker. Det bør være vilkår i loven som fanger opp at det er snakk om en varslersak og ikke en vanlig konflikt, samtidig som lista ikke må blir så høy at folk ikke tør å varsle. Spørsmålet er om dagens vilkår tar høyde for disse forutsetningene. Det er en del slike problemstillinger vi ser på i utvalget, forklarer hun.

Ikke tabu

Monsen sier LO juridiske ikke har mange varslersaker. Men de har heller ikke noe problem med å påta seg slike saker, hvis forbundet og det aktuelle LO-medlemmet selv ønsker det, og saken er mulig å føre i retten i henhold til juridisk avdelings vanlige vurderinger.

– Kommer slike saker først til oss, vurderes det på lik linje med andre type saker som bringes inn fra forbundene. Vi vurderer om de skal tas videre basert på konkrete omstendigheter i saken, og om saken er prosedabel eller ikke. Noen ganger finner vi løsninger på andre måter, i mekling eller lokalt. Det er egentlig få saker som ender med rettsprosess, sier Monsen.

Neste kapittel: NHO kommenterer varslingsproblematikken.

NHO: – Alle parter tjent med åpenhetskultur

NHO er grunnleggende positive til varsling i arbeidslivet, ifølge Margrethe Meder, avdelingsdirektør for NHOs advokattjenester.

– Varsling i arbeidslivet bidrar til å få frem kritikkverdige forhold som kan være av stor samfunnsmessig betydning. Både bedriften og de ansatte er tjent med en åpenhetskultur hvor det er rom for å stille spørsmål og ta opp kritikkverdige forhold, sier Margrethe Meder, avdelingsdirektør for NHOs advokattjenester.

– Etter NHOs syn handler dette i større grad om bedriftskultur og kunnskap, enn om detaljert lovregulering, mener hun.

Hun forteller at NHO har god informasjon på sine nettsider om hvordan man kan skape en åpen bedriftskultur for å hjelpe sine bedrifter.

– Vi ser at en del varslingssaker i praksis handler om arbeidsmiljøforhold og mellommenneskelige relasjoner. Dette er vanskelige saker hvor det er viktig å ta hensyn til alle involverte, sier Meder.