Colourbox.com
Varslere trenger tillitsvalgte
Halvparten av norske varslere oppgir at varsling virker. Men også i Norge er det mange som velger ikke å si fra om kritikkverdige forhold. Varslere som har tillitsvalgt og verneombud på arbeidsplassen, opplever i større grad at det hjelper å varsle og har mindre risiko for å bli straffet, enn dem som ikke har det.
Varsler ble ikke trodd, varsler ble ikke hørt, varsler ble straffet for å si fra og fikk sparken. Hørt det før?
Gjennom media får vi lett et inntrykk av at varsling om kritikkverdige forhold er farlig og håpløst. For noen er denne beskrivelsen helt riktig, men ikke for alle. Forskningen viser at de som straffes for å melde i fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen er i mindretall, og det er langt vanligere at varslere lykkes i å endre det kritikkverdige forholdet enn at de møtes med represalier. Dessverre er det likevel ikke risikofritt å varsle, til tross for lovbeskyttelse.
Samfunnet trenger varslere. «Varsling» kan gjelde forhold som rammer virksomheten, ansatte, brukere, kunder og innbyggere. Det kan være snakk om mobbing, trakassering, korrupsjon eller forhold som skader miljøet eller undergraver demokratiske ordninger. Når ansatte varsler, kan kritikkverdige eller ulovlige forhold avdekkes, utbedres og forebygges. Vi har derfor et behov for at arbeidstakere varsler, og at sakene deretter blir håndtert skikkelig. Norge har, som foreløpig eneste land i Norden, en lovfestet rett til å varsle og et eget vern av arbeidstakere som varsler.
Fafo har evaluert varslerbestemmelsene i arbeidsmiljøloven på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. Vårt oppdrag har i hovedsak vært å undersøke hvordan varsler om kritikkverdige forhold blir håndtert i et utvalg norske virksomheter. Lovbestemmelsene, som trådte i kraft i 2007, presiserer at arbeidstakere har rett til å varsle forsvarlig om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen (arbeidsmiljølovens §2-4) og at varslere skal vernes mot gjengjeldelse etter varsling (§2-5). Virksomhetene oppfordres til å legge til rette for varsling (§3-6), noe som i mange tilfeller innebærer et krav om skriftlige rutiner som informerer om ansattes rett eller plikt til å varsle, hva det kan varsles om, hvem som kan varsles til, og hvordan varselet skal behandles.
Tillitsvalgte og verneombud er gitt en viktig rolle i varslingssaker ved at loven fastslår at å varsle til disse alltid vil være forsvarlig. Tre av ti arbeidstakere velger da også å varsle til tillitsvalgte eller verneombud først. Foreløpige tall fra en fersk undersøkelse blant tillitsvalgte i LO viser at fire av ti tillitsvalgte har opplevd at arbeidstakere varslet om kritikkverdige forhold til dem eller andre tillitsvalgte, i løpet av det siste året. Videre opptrer tillitsvalgte og verneombud oftere enn andre arbeidstakere som varslere selv. Nesten fire av ti tillitsvalgte i LO oppgir at de i løpet av det siste året har vært vitne til, avdekket eller opplevd kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, som burde ha vært stoppet. 73 prosent av disse varslet – en vesentlig høyere andel enn for arbeidstakere generelt.
Andelen norske virksomheter som har utarbeidet varslingsrutiner er økende. Dette er en positiv utvikling, da forskning tyder på at slike rutiner virker etter hensikten. Men fortsatt svarer 45 prosent av norske arbeidstakere at de ikke har varslingsrutiner, eller ikke vet om de har det, der de jobber. I vår rapport argumenterer vi for at varslerens krav på sikkerhet bør understrekes ytterligere. Etter vår mening bør varslingsrutiner på arbeidsplassen bli et krav i loven.
Undersøkelser gjennomført i Norge de siste årene, viser at mellom 12 og 18 prosent blir utsatt for gjengjeldelser eller sanksjoner under eller i etterkant av at de har varslet. I tall utgjør dette mange arbeidstakere, og det er ingen tegn til at andelen er synkende, til tross for lovbestemmelsene. I internasjonal sammenheng er andelen lav, men sanksjonene kan være svært alvorlige for dem det gjelder.
Nesten halvparten av arbeidstakerne som oppdager kritikkverdige forhold velger å ikke varsle. Den viktigste begrunnelsen er frykt for represalier. Dette forteller oss at det å straffe en varsler, får store ringvirkninger. Det viser også at aksepten for kritikk er liten i deler av norsk arbeidsliv. Å ha tillitsvalgte og verneombud på arbeidsplassen ser ut til å ha en positiv virkning på ytringsklimaet, da andelen som velger å varsle er høyere i virksomheter som har dette.
Ser vi på arbeidstakere som faktisk varsler, svarer om lag halvparten at det kritikkverdige forholdet enten opphørte, eller at det ble en forbedring som følge av varslingen. Samtidig er det også en stor andel som svarer at varselet ikke medførte noen endringer. Støtte fra tillitsvalgte og verneombud kan være avgjørende for utfallet. I en spørreundersøkelse fra 2010 svarte én av tre tillitsvalgte og verneombud at de hadde bistått arbeidstakere som hadde varslet. Blant disse oppga 69 prosent at forholdet ble forbedret eller opphørte etter at bistand ble gitt. Det ser altså ut til varsling er mer effektivt hvis tillitsvalgte eller verneombud kobles inn.
Sammenliknet med andre land er de norske varslerbestemmelsene omfattende. Norske arbeidstakere varsler også hyppigere, straffes sjeldnere og lykkes oftere i å endre forholdet de varslet om. Forbedringspotensialet er likevel stort, men vi tror det først og fremst finnes ute i virksomhetene, ikke i lovteksten. Det er et stort behov for å informere om, diskutere, presisere og «oversette» varslerbestemmelsene på den enkelte arbeidsplass. Hva er et kritikkverdig forhold på vår arbeidsplass? Hva er faglig uenighet versus faglig uforsvarlighet? Hva er trakassering og hva må regnes som en personalkonflikt? Denne diskusjonen må gjøres på alle nivåer, og med deltakelse fra ledelsen, ansatte, deres tillitsvalgte og verneombud.
I diskusjonen knyttet til varsling og sanksjoner henvises det ofte til at mørketallene er store, og at andelen som sanksjoneres er større enn det som framkommer i spørreundersøkelser. Størrelse på mørketall er det umulig å si noe sikkert om. Som tillitsvalgt og verneombud har man uansett en særskilt rolle når det gjelder å sikre at ansatte som har varslet ikke utsettes for sanksjoner. Sanksjoner kan komme i etterkant, kanskje flere måneder etter at man varslet. Derfor bør tillitsvalgte og verneombud undersøke hvordan varsleren har det også i etterkant av varslingen. Og vær ekstra oppmerksom på varslerens situasjon i neste omorganiserings- eller endringsprosess.
Varslingsrutiner på arbeidsplassen bør bli et krav i loven.
Mest lest
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.
Jonas Fagereng Jacobsen
Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Tri Nguyen Dinh / Ronny Øksnes
«Svenskebåten» legges ned: – Vi visste overhodet ingenting
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter dårligere betingelser og lavere lønn
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Kronikk
Nav-ansatte har det handlingsrommet de trenger for å kunne gi god og tilpasset hjelp til den enkelte familie. Men det krever svært god kompetanse i sosialt arbeid, skriver Tore Nyseter.
Eirik Dahl Viggen/Privat
Nav svikter barn i fattige familier
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
– Vi kan ikke forby noen å filme, og det er heller ikke ulovlig å gjøre det – det er hendelser som skjer på offentlige plasser. Jeg ber bare om arbeidsrom, sier vekteren Stefan.
Jan-Erik Østlie
Stefan blir ofte omringet og filmet når han gjør jobben sin. Frykten er å bli hengt ut
Jøran Grønstad
Erling Braut Haaland er første fotballspiller på lista over Norges rikeste
FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.
Kolbjørn Rushfeldt
Fengselsbur fra Vadsø fengsel fanget 40.000 pukkellaks
Kronikk
Det som virkelig kjennetegner en god tillitsvalgt, er evnen til å gjøre andre gode, skriver Ole Roger Berg.
Leif Martin Kirknes
Etter å ha vært tillitsvalgt i 35 år har jeg gjort meg noen tanker
Iris Holm Haug følte at hun ikke hørte til noe sted før hun oppdaget at hun var 50 prosent tater. Ektemann Terje Karlsen nøyer seg med 12,5 prosent taterblod.
Roy Ervin Solstad