JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ny Fafo-undersøkelse overrasker forskerne:

Varslere har det verst i offentlig sektor

Til tross for vern i arbeidsmiljøloven blir varslere behandlet dårligere enn før. Fafo frykter at flere arbeidstakere kommer til å holde kjeft om kritikkverdige forhold.
BEKYMRET: Sissel Trygstad, forskningssjef hos Fafo, er bekymret over at stadig flere varslere opplever represalier.

BEKYMRET: Sissel Trygstad, forskningssjef hos Fafo, er bekymret over at stadig flere varslere opplever represalier.

Bjørn A. Grimstad

bjorn.asle.grimstad@lomedia.no

Forholdene for de som sier i fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen har blitt kraftig forverret. Dette viser tre nye undersøkelser som Fafo har stått for. Forrige undersøkelse på temaet ble gjort i 2010. Siden dengang har antallet som blir møtt med represalier økt fra 13 til 25 prosent. Dette kan bestå av refs fra ledelsen, å bli fratatt arbeidsoppgaver eller å bli utestengt fra felleskapet. Hele 15 prosent av disse ender med å bli sykemeldt.

• Følg oss på Facebook og Twitter

– Hadde dette resultatet kommet fram fra kun en undersøkelse, ville jeg trodd at det var en feil. Men vi har gjort tre ulike undersøkelser, og alle viser den samme tendensen, sier forskningssjef Sissel Trygstad hos Fafo.

– At en fjerdedel av varslerne opplever represalier er rekordhøyt, legger hun til.

Fafo: Varsling og ytring blant medlemmer i sju fagforbund

Varsling gir mindre effekt

Et annet tall som overrasker forskerne er at varslingseffektiviteten har gått kraftig ned. I 2010 svarte halvparten av de spurte at det hjalp å varsle. I år har tallet falt til skarve 36 prosent. Og verst er situasjonen i det offentlige.

Bare 27 prosent av Norsk Tjenestemannslags medlemmer svarte at det hjalp å varsle.

Sammen med Politiets Fellesforbund og Legeforeningen, kommer NTL dårligst ut blant de syv forbundene som deltok.

Dette gjelder også spørsmålet om medlemmene risikerer å bli møtt med uvilje fra ledelsen.

– Dette er bekymringsfullt, sier John Leirvaag, leder i Norsk Tjenestemannslag (NTL).

– Våre medlemmer forvalter rettigheter på vegne av befolkningen. De skal være trygge på at rettsikkerheten blir ivaretatt. Vi ser at dette kan komme i skvis med ledelsens forventninger om effektivitet. Blant annet i NAV ser vi at det har blitt innført et tellesystem i saksbehandlingen, sier han.

NEGATIV TREND: Tone Rønoldtangen, leder for LO Stat og John Leirvaag, leder i NTL, diskuterer Fafos rapport om varsler-rapport.

NEGATIV TREND: Tone Rønoldtangen, leder for LO Stat og John Leirvaag, leder i NTL, diskuterer Fafos rapport om varsler-rapport.

Bjørn A. Grimstad

Leirvaag frykter at et slikt arbeidsmiljø kan føre til at medlemmene blir mer forsiktig med å ytre seg. Men han er ikke overrasket over resultatene Fafo har kommet fram til.

– De siste årene har jeg fått mange signaler fra tillitsvalgte om at lojalitetskravene øker, sier han.

Fire ord felte «Mona»

Lover mer kursing

Den negative utviklingen har kommet på tross av at det i 2007 ble innført en bestemmelse i Arbeidsmiljøloven som skal beskytte nettopp varslerne. I sommer kom Arbeids- og sosialdepartementet med et forslag av ytterligere oppstramming av reglene. Men panelet som diskuterte utviklingen under Fafos rapportlansering denne uken, var enige om at strengere lover ikke er nok i seg selv. Tre av ti kjenner ikke til bestemmelsene, viser undersøkelsen.

– Vi snakker alt for lite om varsling. Her har fagbevegelsen en jobb å gjøre. Det vi i LO Stat kan gjøre er å få dette inn i kursene våre. Regelverket er bra, men vi må ha større fokus på det, sier Tone Rønoldtangen, leder i LO Stat.

– Hos arbeidsgiverne er jeg redd viljen ikke er stor. Det går lett i praten, men er verre å få ned på papiret, sier hun.

Regjeringen vil utvide varslingsreglene

Minker med omstilling

Omtrent halvparten av medlemmene i de syv forbundene som var med i undersøkelsen svarer at de har unnlatt å varsle, selv om de har opplevd kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. En stor andel frykter at det ville ført til for store ubehageligheter eller at de har sett at dette har medført store personlige belastninger for andre ansatte. Dette tallet har holdt seg jevnt over flere år, men nå frykter Sissel Trygstad i Fafo at også det kan øke.

– Det at flere opplever represalier og at varslingseffektiviteten har gått ned, kan over tid føre til at færre velger å varsle. Dette kan være starten på en negativ spiral, sier hun.

Arbeidstakere i midlertidige stillinger eller som har vært i en omorganiseringsprosess i løpet av de siste to årene, er de som vurderer sine ytringsmuligheter dårligst. I undersøkelsen har de svart at de forventer at varsling har liten effekt og at de forventer represalier. Dermed kan det virke som toleransen for kritikk er mindre i omorganiseringsprosesser, mener Fafo.

«Jeg er med i LO i all hemmelighet. Om jeg avslører det, er jeg redd jeg mister jobben»

Michel ble overvåket i sykmeldingsperioden

Om varsling på arbeidsplassen

En varsler er en ansatt som melder om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Retten til å varsle har grunnlag i Grunnlovens paragraf 100 og i Arbeidsmiljøloven.

Hensikten med å innføre varsler-bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven i 2007 var å vise at varsling både er lovlig og ønskelig. Bestemmelsene blir ytterligere strammet inn i høst.

Eksempler på kritikkverdige forhold er en ledelse som ødelegger arbeidsmiljøet, brudd på etiske retningslinjer og fare for liv og helse.

Les også:

Fafo-rapporten Varsling og ytringsfrihet i norsk arbeidsliv 2016

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Om varsling på arbeidsplassen

En varsler er en ansatt som melder om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Retten til å varsle har grunnlag i Grunnlovens paragraf 100 og i Arbeidsmiljøloven.

Hensikten med å innføre varsler-bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven i 2007 var å vise at varsling både er lovlig og ønskelig. Bestemmelsene blir ytterligere strammet inn i høst.

Eksempler på kritikkverdige forhold er en ledelse som ødelegger arbeidsmiljøet, brudd på etiske retningslinjer og fare for liv og helse.

Les også:

Fafo-rapporten Varsling og ytringsfrihet i norsk arbeidsliv 2016