Harald Henmo

harald@lomedia.no

Håvard Sæbø (foto)

– Medlemsbedriftene til Virke og NHO vil merke det godt i lengden hvis folk for eksempel ikke lenger har råd til å gå ut og spise, eller kjøpe nye klær, sier Eggen.

Lagerarbeideren på Asko Vest har blitt en slags sykelønnskjendis etter at han var på NRKs «Debatten» og fortalte om hva kutt i sykelønn vil bety for folk som ikke har mulighet til å ha hjemmekontor.

Dette ble fulgt opp av en kronikk i Bergens Tidende – og nå et intervju med Magasinet – der poenget hans gjentas:

Årsaken til at sykefraværet øker i Norge, er ikke at folk er late, men at bedrifter er underbemannet.

– Det er ikke virusene som bekymrer meg, men belastningsskadene, sier han.

– Det er jo langtidssykefraværet som er problemet. Og hvis man innfører karensdag, for eksempel, vil folk presses til å gå på jobb selv om de er syke. Og da vil langtidsfraværet øke enda mer.

Pressede forhandlinger

I Norge har vi full lønn når vi er syke, fra dag én.

Dette har lenge vært utfordret fra arbeidsgiversiden og høyrepartiene, som helst vil innføre en form for sanksjoner ved sykdom.

Og denne utfordringen har kommet ekstra tydelig fram i høst, når partene i arbeidslivet har skullet reforhandle avtalen om «inkluderende arbeidsliv».

Et av kravene fra arbeidsgiversiden er at man skal ha en «full gjennomgang» av sykelønnsordningen, hvor man må «våge å se på alt».

Og «alt» er blant annet den gamle ordningen med karensdag – altså at man ikke får betalt den første dagen man er syk – og reduserte sykepenger.

Partiet Venstre vil at de skal kuttes til 80 prosent av lønna etter seks måneder.

Som Eggen var inne på i både «Debatten» og avisen: Dette vil ramme dem som har minst. De med lavest lønn er også dem som ikke har en økonomisk buffer å tære på.

Og de jobber ofte i yrker der man ikke kan ta en dag på hjemmekontoret hvis man føler seg litt sjaber – de samme yrkene som ble ansett som «essensielle» under pandemien.

Som lagerarbeiderne på Asko.

– Her er det tunge løft og mye slitasje, forteller Eggen.

Sykefravær: Hvorfor er det full krangel om sykelønna nå?

Trange kår

Det er mye snakk om samfunnsøkonomi og statistikk i sykelønnsdebatten, men vel så interessant er det jo hva denne typen kutt vil bety for menneskene bak statistikken.

Så hvordan ville Bård Eggen klart seg, for eksempel, hvis han mistet en dagslønn på grunn av sykdom?

Eller bare fikk utbetalt 80 prosent av lønn over lengre tid?

– På kort sikt ville det vel ikke vært så alvorlig. Da ville det handlet mest om å spare inn på «luksus» som kafébesøk og den slags – som riktignok dermed vil gå ut over folk som jobber i den bransjen, sier han.

– Men hvis vi ser på lang sikt, med lønnskutt over flere måneder, vil det ramme vesentlig hardere. Da vil det etter hvert bli vanskelig å betale lån og så videre, sier Eggen.

– Det ville blitt svært trangt økonomisk.

Og man trenger ikke så mye fantasi for å se det for seg.

– Folk har allerede måttet kutte i ting nå under dyrtiden. Så vi har på en måte trent på dette, sier Eggen – før han kommer med hjertesukket om at den arbeidsgiversiden som er så ivrige på å gi folk dårligere råd, jo selv vil tape på det i lengden.

– Det er populært å snakke om en «trickle down»-økonomi. Men kanskje vi skulle prøve en «trickle up»-økonomi i stedet.

IA-forhandlingene: Elizabeth hadde ikke greid husleia, om hun bare fikk 80 prosent i sykelønn