Line Scheistrøen

line.scheistroen@lomedia.no

Morgenstund på pendlertoget. Ferskt i minne er 6-åringens utfordring fra sengekanten kvelden i forveien om at vi sammen skal lage tallregler på rim. En SMS sendes hjem:

«1, 2, Snu på do.

3, 4, Ikke få snue.

5, 6, Pell deg vekk…»

…Tvert imot, sier norske bedrifter. De ønsker tallglade barn velkommen. Ifølge NHOs kompetansebarometer som ble lansert i går, så er bedriftenes stemme klare: Det er først og fremst realfag og ingeniørfag de trenger. 5.300 NHO-bedrifter har svart på spørsmål om dagens og fremtidig kompetansebehov. Hver tredje bedrift oppgir at de vil ha stort behov for ansatte med realfag kompetansen om fem år. Kun 1 av 100 har stort behov for humanister.

Les også: Seks av ti NHO-bedrifter mangler kompetanse

Om fem år er 1. klassingen 11 år. Litt tidlig å vente telefon fra NHOs medlemsbedrifter, kanskje?

Men du skal ikke se bort fra at behovet er der om 10, ja kanskje også om 20 år. Kanskje alltid?

Ingen har så langt funnet fasiten på hvordan lokke mange nok unge til realfagene.

Fortsatt er trenden at flere og flere studenter velger humanistiske fag og samfunnsfag, og færre velger realfag og ingeniørfag.

Før fjorårets regjeringsskifte fikk kunnskapsminister Kristin Halvorsen skylda. Høyre mente at de hadde oppskriften, bare de kom i regjeringskontorene. Etter stortingsvalget har det vært så stille fra derfra at selv NHO krever at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kommer på banen. NHO vil vite hva kunnskapsministeren har tenkt å prioritere.

NHO må nok vente en stund til. Men det er kanskje håp: Mandag denne uka gikk startskuddet for arbeidet med en ny nasjonal strategi for realfag.

Røe Isaksen hadde invitert 24 «realfagshelter» til idedugnad. Ifølge referatet lagt ut på regjeringens nettsted kom det mange gode innspill – uten at et eneste konkret innspill blir nevnt - til hvordan norske elever kan bli bedre i matematikk og naturfag.

«Realfagsheltene» er blant annet forskere og matematikklærere. Vi kan ikke se bort fra at en eller flere av dem har mastergrad.

Skal vi tro NHOs kompetanseundersøkelse har bedriftene egentlig ikke behov for dem. 1 av 2 bedrifter har ansatt en person med master som kunne klart seg med bachelor. Nå vil NHO i større grad yrkesrette bachelorgraden. Og NHO-bedrifter vil i større grad lære opp egne ansatte. De savner utdanninger med mer orientering mot praktisk arbeidsliv.

NHOs advarsel mot «mastersyken» har fått varierende mottakelse, blant annet fra studentene selv. For i kampen om jobbene vil studentene uansett ta den mastergraden – litt sånn for å være sikker, ifølge Tuva Wettland i Norsk Studentorganisasjon. Hun deltok i paneldebatten under lanseringen av NHOs kompetansebarometer.

I samme paneldebatt deltok også kunnskapsminister Røe Isaksen. Det syntes som «mattehjernene» var glemt igjen på kontoret, mens han snakket seg varm på det som mer er LOs hjemmebane. Røe Isaksen framsto som en sterk forkjemper for fagbrev og fagskoler.

Les også: Bli fagarbeider!

Nylig besøkte LO-Aktuelt elever på mat- og restaurantfag på Mesna videregående skole i Lillehammer. I utgaven du kan kose deg med i påskeuka kan du blant annet lese om Ingrid Margrethe Tron Rud og Martin Hellum Pedersen. Ingrid Margrethe skal bli konditor og Martin skal bli kokk. De liker seg på skolen, men ikke minst gleder de seg over at de får prøve seg i arbeidslivet. De er lei teori. Med fagbrev i hånda er de sikret jobb. Behovet for faglærte er stort i bransjen.

For dem er ikke lykken en mastergrad. De trenger den heller ikke for å få jobb.

Tilbake på morgentoget. Tallrim svirrer i hodet. Hva med...

«…9, 10, Alle har no` å si!»

Det piper i mobiltelefonen. 6-åringen kommer meg i forkjøpet. Han har tydeligvis fått hjelp til å skrive en SMS.

«…7-8, så en rotte,

9-10, i dag har vi fri, jippi!»

La små «mattehjerner» leke. Men la dem også få fri.

God påske!