Kristin Margrethe Johansen
Arbeiderlitteraturen og velferdsstaten
Den svenske arbetarlitteraturen prises fordi den har endret Sverige. Kan det samme skje i Norge?
jan.erik@lomedia.no
Svenskene har noe vi ikke har – de har en landsdekkende litteraturpris for arbeiderlitteratur. Ja, de er til og med stolte over både arbeiderlitteraturtradisjonen. Mens hjemme i furet værbitt døde arbeiderlitteraturen med ml-forfatterne på 1970-tallet. Da Dag Solstad konverterte, gjorde resten av det litterære parnasset, inkludert ml-forfatterne, det også. Dessverre.
Lenge leve Karin Sveen, Kjartan Fløgstad og Lars Ove Seljestad, men tre svaler gjør dessverre ingen hel sommer – men for all del: noen enkelte solrike dager er bedre enn vedvarende regnvær.
I går var det 113 år og en dag siden den svenske forfatteren Ivar Lo-Johansson ble født. Og på denne dagen, hvert år siden 1986, blir det i hans by Stockholm delt ut to litterære priser i hans navn. Den ene er det svenske fackets pris – Ivar Lo var høyt skattet i Lantarbetarforbundet og svensk LO – den andre er hans personlige pris.
Førstnevnte pris, som for øvrig vår egen Roy Jacobsen fikk i 1994, ble i går delt ut av LO-lederen Karl-Petter Thorwaldsson, en pris han i etterkant fortalte meg at han var svært stolt over å få dele ut. Sjøl om utdelingen skjedde midt under ishockeyfinalen i OL da nesten hele Sverige sto stille, kom det om lag 150 godt voksne mennesker for å være med på begivenheten.
Ivar Lo-Johansson-prisene for 2014 gikk til litteraturprofessoren og spaltist i Klassekampen Ebba Witt-Brattström, som har et sterkt feministisk perspektiv og fackets Ivar Lo-pris til Susanna Alakoski, den finsk-svenske forfatteren og spaltisten i det svenske fagforeningsbladet Arbete. Hun debuterte med romanen «Svinalängorna» i 2006.
Hva de to prisvinnerne mener om begrepet arbeiderlitteratur, denne litteraturens betydning og Ivar Lo-Johansson som forfatter kan du lese om i en større artikkel i LO-Aktuelt omkring 21. mars. Og veit du ikke en gang hvem de er, er du foreløpig tilgitt – leselysten er på sterk retur, både i Sverige og Norge. Dessverre.
Men veit du ikke hvem Ivar Lo-Johansson er, da er jeg mer usikker på om jeg skal tilgi deg. For Ivar Lo er Sveriges kanskje største arbeiderforfatter, eller proletarforfatter som han sjøl likte å kalle seg. Han ofret både ekteskap og barn for sitt yrke og skrev over 50 bøker i flere sjangre før han døde i 1990. Og om han ikke flyttet fjell, er det relativt samstemt enighet om at han bidro til å endre det svenske samfunnet.
Fram til 1945 levde Sverige med statare, et føydallignende system der svenske landarbeider (statare) var en slags leilendinger, levde under nærmest slavelignende tilstander og fikk lønna utbetalt i naturalier. Arbeidskontrakter eller andre arbeidsregulerende avtaler eksisterte ikke. Leser du bare en to-tre av bøkene til Ivar Lo, skjønner du hvilket jævlig system dette var. I 1945 ble systemet avskaffet. Ivar Lo gis mye av æren for at nettopp dette skjedde.
Et glimrende eksempel på at litteraturen, også den skjønnlitterære, har samfunnsmessig betydning. Og et glimrende eksempel på at arbeiderlitteraturen kan gjøre en forskjell.
Men kanskje er arbeiderlitteraturen mest betydningsfull som politisk stimulans. Hvem kan lese den danske forfatteren Martin Andersen Nexøs roman «Pelle Erobreren» eller samme forfatters «Ditte et menneskebarn» uten en gang for alle å forstå at samfunnet er klassedelt, at dette ikke er en naturlov – men menneskeskapt – og framfor alt når det gjelder all Nexøs litteratur: det er mulig å gjøre noe med klasseforskjellene.
Men det krever politisk mot, det krever engasjement, det krever at du står opp om morran, viser en solidarisk holdning og ikke et sekund tviler på at de fattige er like verdifulle mennesker som de rike, at kvinner fortest mulig må likestilles med menn – på alle felter av samfunnet, også det økonomiske.
Arbeiderlitteratur er noe annet i dag enn i forrige århundre. Likevel skylder svensk, dansk og norsk arbeiderbevegelse forfattere som Ivar Lo-Johansson (Moa Martinson, Eivind Johnson, Sara Lidman med flere), Martin Andersen Nexø og Rudolf Nilsen (Nordahl Grieg, Kristoffer Updal med flere) en stor takk for deres bøker.
Den nordiske velferdsstaten ville neppe vært det den er uten arbeiderlitteraturen.
Mest lest
TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.
Håvard Sæbø
Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden
Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.
Jan-Erik Østlie
Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge
HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.
Kai Hovden
Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden
LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.
Brian Cliff Olguin
Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker
Privat
Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt
Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge
Ylva Seiff Berge
Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått
Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)
Ola Tømmerås
LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.
Helge Rønning Birkelund
240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle
IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.
Morten Hansen
Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt
På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.
Helge Rønning Birkelund
Dagpendler Joakim mistet en månedslønn da grensa stengte, men må betale like mye skatt
Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.
Anita Arntzen
Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint
Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.
Jan-Erik Østlie
Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han
PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.
Katharina Dale Håkonsen
Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse
Debatt
Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.
Jan-Erik Østlie
«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen
Håvard Sæbø
Fagforeningsleder melder overgang til arbeidsgiverne
Rødt og Marie Sneve Martinussen har hatt større oppslutning enn Venstre i 33 måneder på rad og KrF i 27 måneder.
Martin Guttormsen Slørdal
Rødt vil sprenge sperregrensa
VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
Martin Guttormsen Slørdal
Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser
Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken
Erlend Angelo
Bilkonsern gir koronabonus til 4.000 ansatte
Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.
Ole Palmstrøm