«Faglige rettigheter er i dag truet i en rekke europeiske land», skrev Knut Arne Sanden, LOs distriktssekretær i Brussel, i et debattinnlegg i Fri Fagbevegelse 22. januar.

Norsk Cockpitforbund mener det i denne sammenheng er viktig å minne om at de rettigheter vi i dag tar for gitt i Norge, også trues fra flere hold.

Utviklingen vi har sett spesielt siden 2008 går helt feil vei som Sanden påpeker. Og med en Høyre-FrP regjering drives vi også i Norge i økende grad i denne retning. Trepartssamarbeidet som i flere tiår har vært garantisten for omstillingsevne, høy produktivitet og et godt arbeidsliv, trues altså nå på mange fronter. Stoppes ikke dette, vil den samfunnsmodell vi kjenner kunne bli en saga blott.

• Få nyhetsbrevet vårt her:

I luftfarten har lavprisselskapene nærmest satt sosial dumping i system. Unnskyldningen er at uten dette, ingen billige billetter. Det kan derfor være på sin plass å avlive denne myten, da forskjellen mellom usikre jobber på midlertidige kontrakter og faste jobber med anstendige vilkår for yrkesgruppen piloter er cirka 30 kroner per billett.

Det belgiske Universitetet i Gent utga i 2015 en uavhengig rapport, «Atypiske ansettelsesformer i luftfarten». Den tar for seg ansettelsesforhold blant piloter i Europa. Rapporten inneholder svar fra 6,633 europeiske piloter og dybdeintervjuer med aktører fra 11 land, inkludert flygere, flyselskapsrepresentanter og arbeidsinspektører. Norsk Cockpitforbund har i lengre tid advart mot endringen av ansettelsesforholdene og konsekvensene dette vil få for både piloter, kabinbesetning og passasjerer. Vår hovedbekymring er at flysikkerheten trues når grunnleggende sosiale rettigheter forsvinner. Utnyttelse av smutthull, samt omgåelse av regelverket hos lavprisselskapene legger i dag til rette for at den reelle arbeidsgiver ikke behøver å ta arbeidsgiveransvar. Dette var også kjernen i konflikten Norwegian pilotene kjempet våren 2015. Gent-rapporten bekrefter denne bekymringen og vi har endelig fått konkrete tall på hvor alvorlig dette faktisk er.

Yngve Carlsen, leder i Norsk Cockpitforbund. Bildet er fra forbundets første årsmøte, i november 2015.

Yngvil Mortensen

Mer enn én av seks piloter jobber under såkalte «atypiske ansettelsesforhold». Det vil si at de er ansatt av et vikar/bemanningsbyrå, som selvstendig næringsdrivende, eller på kontrakt uten minimumgaranti for inntekt, sykelønn, pensjonsopptjening eller svangerskapspermisjoner. Lavprisselskapene er de største «brukerne» av slikt atypisk arbeid. Det største skillet i arbeidsmarkedet er altså mellom de tradisjonelle nettverksoperatører og lavprisselskapene.

• Lars Magnus måtte betale 3000 kroner for å komme på jobbintervju

Krav om ansettelse i og tariffavtale med morselskapet, den reelle arbeidsgiveren, var også kjernen i fjorårets betente pilotstreik i Norwegian. To år tidligere endret Norwegian sin selskapsstruktur og opprettet flere datterselskaper. Midt under streiken i fjor tok så selskapet det helt oppsiktsvekkende grepet og opprettet tre nye datterselskaper og flyttet pilotene. De norske pilotene ble flyttet til Pilot Services Norway, som er registrert under bransjen «utleie av arbeidskraft», og de kabinansatte til datterselskapet Cabin Services Norway. Dersom en bedrift får rett i at permanent behov for arbeidskraft kan leies inn fra bemanningsselskaper, er det i Norsk Cockpitforbunds øyne behov for å stramme inn reglene i arbeidsmiljøloven.

Som kjent har saken versert i rettssystemet en stund, der Norwegian har forsøkt alt for å få saken avvist. En fersk dom fra lagmannsretten befester dog at saken kan prøves. En rettskraftig dom på annet enn at det her foreligger ulovlig innleie ifølge arbeidsmiljølovens §14-14 og derav krav på et fast arbeidsforhold hos innleier – Norwegian - vil være urovekkende for alle faste ansatte i Norge.

• – Luftfarten er ute av kontroll

Krav om grunnleggende sosiale rettigheter er ikke bare et lønns- og pensjonsspørsmål, men henger nøye sammen med flysikkerhet og et godt arbeidsmiljø. Mange arbeidstagere på midlertidige ansettelsesforhold, samt unge piloter på kontrakt opplever også at det er svært vanskelig å etablere seg med bolig og familie. De har ofte kun kontrakt på seks måneder, og dermed ingen sikker inntekt.

I kombinasjon med høy studiegjeld sliter de med å få lån til bolig. De har ofte heller ingen rettighet til fødselspermisjon, og etablering av familie er i mange tilfeller derfor økonomisk umulig. Med tanke på funnene i Gent-rapporten og utviklingen i bransjen står Norsk Cockpitforbund fast på sitt krav om at alle flygere skal være ansatt i det selskapet de flyr for. Dette tvinger da arbeidsgiver til å ta det reelle arbeidsgiveransvaret. Det er nemlig i alles interesse at flygerne konsentrerer seg om å fly trygt fra A til B, og ikke bruker tiden til å bekymre seg for om de har jobb neste måned eller om hvordan de skal klare seg dersom de blir syke.

Dersom myndighetene legger opp til ansettelsesformer som frarøver flygere grunnleggende sosiale rettigheter, trues flysikkerheten.

• Les også: Piloter og kabinpersonale til sak mot Norwegian

Samtidig pågår forbrukernes jag etter flybilletten som koster mindre enn en kaffekopp og et wienerbrød på flyplassen. Det er i denne sammenheng viktig å minne om at de metoder vi i dag ser innenfor deler av anleggsbransjen og ifm. transport på land, sjø og i luft med enkle grep kan overføres til alle deler av arbeidslivet. Og skulle en tilsvarende praksis bre om seg, vil det undergrave hele den norske arbeidslivsmodellen.

Yngve Carlsen

Leder Norsk Cockpitforbund

• Følg oss på Facebook og Twitter