FRAMTIDA: Barn leker inne i en bolig i Gaza.
Nina Hanssen
Boikott, antisemittisme og staten Israel
Mange fagorganiserte rundt om i verden støtter kampanjen for å innføre økonomiske sanksjoner som skal presse staten Israel til å respektere palestinske rettigheter og internasjonal lov. Det er et ikke-voldelig verktøy som bidro til å avskaffe apartheid i Sør Afrika og som kan gjøre det samme i Israel, mener Eddie Whyte.
I Norge er vi spesielt opptatt av Palestina-spørsmålet. Osloavtalen fra 1993, som vi en gang var så stolte av, har vist seg å være en katastrofe for palestinerne. 20 år etter avtalen er Palestina fortsatt okkupert, Gaza er blitt verdens største fengsel, og israelske bosettere koloniserer stadig større palestinske landområder på Vestbredden. En lang rekke FN-vedtak og internasjonale forhandlinger gjennom flere tiår har ikke ført til et rettferdig resultat. Palestinerne lever fortsatt under okkupasjon i en apartheidstat, og en fredelig løsning virker langt unna.
Sør-Afrikas tidligere statsminister og arkitekten av apartheid, Hendrik Verwoerd, kalte Israel for en apartheidstat allerede i 1961. Ordet apartheid betyr «adskillelse» og innebærer en institusjonalisert diskriminering av folkegrupper. Det er ikke tvil om at staten Israel utøver institusjonalisert diskriminering.
Det finnes to rettssystemer på Vestbredden, et sivilt for jøder og et militært for palestinere. Palestinske arbeidere blir trakassert og diskriminert. Infrastruktur, veier, elektrisitet og vann er delt i to. Den moderne infrastrukturen som er i stadig utvikling, er forbeholdt israelske jøder, mens tjenestene for palestinere, som verken blir vedlikeholdt eller utviklet, forfaller. Palestinerne har et sterkt begrenset selvstyre som ligner veldig på Sør-Afrikas bantustans, med en tilsvarende begrenset bevegelsesfrihet.
Blokaden av Gaza, ulovlige apartheidmurer, militære sjekkpunkter, trakassering av palestinske arbeidere, fengsling av palestinske barn, de folkerettsstridige bosettingene og koloniseringen av palestinske landområder styrker den institusjonaliserte diskrimineringen.
Verdenskjente menneskerettighetsforkjempere som Nobel fredsprisvinnerne Mairead Corrigan, biskop Desmond Tutu og tidligere president i USA Jimmy Carter, har vært tydelige i sin kritikk av Israels apartheidpolitikk. Den internasjonale boikottkampanjen vokser raskt, og Israel blir stadig mer isolert i verdenssamfunnet.
Norske myndigheter har fortsatt en viktig rolle å spille i å løse konflikten. «Farlige forbindelser» — en rapport som ble utgitt av Norsk Folkehjelp og Fagforbundet i fjor, viser at norsk næringsliv og norske myndigheter støtter den ulovlige israelske okkupasjonen økonomisk — både bevisst og ubevisst. Rapporten viser også hvordan norske selskaper importerer og selger bosettingsvarer eller har handelsforbindelser med selskap i de okkuperte områdene. Norge importerer israelske våpen, driver forskningssamarbeid med israelsk sikkerhetsindustri, og norske våpen blir brukt i de okkuperte palestinske områdene.
Kjernen i den pågående konflikten er utvilsomt den israelske okkupasjonen og apartheidpolitikken. Det må legges økt press på de israelske myndighetene om å følge opp FN-vedtakene om å avskaffe apartheidsystemet, avslutte okkupasjonen og respektere palestinske rettigheter og internasjonal lov.
Noen liker dårlig fagbevegelsens kritikk av Israels apartheidpolitikk og stempler saklig og dokumentert kritikk av staten Israel som antisemittisme. Det er en vanlig avsporing fra kristne fundamentalister og Norges israelvenner. Påstanden er lite troverdig og ignorerer bevisst den store motstanden mot Israels krigsmaskineri og okkupasjonspolitikk som finnes blant verdens jøder.
Det finnes nemlig mange jøder, både i Israel og i verden for øvrig, som er sterkt kritiske til den umenneskelige behandlingen palestinerne blir utsatt for, og som jobber for en rettferdig løsning på konflikten. Det være seg de mange israelske soldatene som skammer seg over sin rolle som militærokkupant og forteller om grusomhetene de ble tvunget til å være med på, eller de israelske ungdommene som nekter å utføre militærtjenesten i protest mot sin egen regjerings okkupasjonspolitikk, eller de israelske organisasjonene som dokumenterer menneskerettighetsbrudd, eller fremtredende israelske politikere, som for eksempel den tidligere israelske presidenten Avraham Burg som advarer om at den voldelige okkupasjonspolitikken betyr at Israel er i ferd med å miste sin egen sjel.
Og hva med de mange jødiske forfatterne og akademikerne som roper høyt om Israels menneskerettighetsbrudd og undertrykkelse av palestinerne? Folk som Miko Peled, Michael Selzer, Ilan Pappe, Rabbi David Weiss, Moshe Menuhin, Eibie Weizfeld, Steve Quester, Joel Kovel, Norton Mezvinsky, Ora Wise, Norman Finkelstein, Phyllis Bennis, Adam Shapiro, Daniel Boyarin for å nevne noen.
I mars ble Israel enda en gang fordømt av Amnesty International for drap på sivile og gjentatte menneskerettighetsbrudd. Såpass alvorlig er israelske styrkers bruk av det som beskrives som «overdreven, tilfeldig og brutal makt mot palestinerne», at Amnesty ber USA, EU og resten av verdenssamfunnet om å avstå fra all handel med militært utstyr til Israel. Her hjemme mener vi at vår regjering må øke presset på israelske myndigheter om å følge opp FN-vedtakene om å avskaffe apartheidsystemet, avslutte okkupasjonen og respektere palestinske rettigheter og internasjonal lov.
Palestinerne lever under israelsk okkupasjon, og en lang rekke FN-vedtak som fordømmer denne aggressive koloniseringspolitikken, blir stadig ignorert av Netanyahus regjering. Fagorganiserte rundt om i verden mobiliserer til støtte for palestinske rettigheter.
Vi mener at israelere og palestinere har rett til å leve i fred og sikkerhet. Og akkurat derfor bør fagbevegelsen satse enda mer på å videreutvikle samarbeidet med den internasjonale bevegelsen Boycott Divest Sanctions (BDS) og støtte kampanjen for en internasjonal boikott av en regjering som ikke respekterer palestinernes rettigheter og som ikke lytter til verdensopinionen.
Mest lest
TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.
Håvard Sæbø
Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden
Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.
Jan-Erik Østlie
Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge
HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.
Kai Hovden
Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden
LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.
Brian Cliff Olguin
Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker
Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?
Leif Martin Kirknes
Alexander fikk avskjed på dagen. Det nektet kollegene hans å akseptere
Privat
Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt
Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge
Ylva Seiff Berge
Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)
Ola Tømmerås
LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon
PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.
Katharina Dale Håkonsen
Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse
Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.
Ole Palmstrøm
450 ansatte i Riksrevisjonen fikk en egen norm for hjemmekontor
Illustrasjonsbilde
Anna Granqvist
Skal aldersgrensa for ansatte i staten økes? Nei, sier LO Stat
Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.
Helge Rønning Birkelund
240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle
FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Helge Rønning Birkelund
Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet
IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.
Morten Hansen
Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt
Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.
Anita Arntzen
Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint
Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.
Helge Rønning Birkelund
Joakim mistet en månedslønn da grensen ble stengt: – Reglene er like for alle, svarer regjeringen
Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.
Jan-Erik Østlie
Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han
Debatt
Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.
Jan-Erik Østlie
«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen
VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
Martin Guttormsen Slørdal