Torgny Hasås

torgny.hasas@lomedia.no

Regjeringen har foreslått å øke bedriftenes lønnsplikt ved permittering fra 10 til 20 dager. Det er et særdeles uklokt forslag.

Permitteringsordningen er en nødventil i arbeidslivet. Når arbeidsmengden avtar er det mulig for en arbeidsgiver å permittere folk og på den måten opprettholde ansettelsesforholdet og bevare kompetansen i bedriften.

For omtrent 20 år siden ble arbeidsgiverne pålagt lønnsplikt ved permitteringer. I stedet for at samfunnet skulle trå til å gi arbeidsledighetstrygd fra første dag, måtte arbeidsgiverne betale en periode før trygdeordningene overtok ansvaret.

Poenget med lønnsplikten er at bedriftene skal begrense bruk av permittering og gi mindre utbetalinger fra trygden. Den skal også sørge for at bedriftene sier opp ansatte når den langsiktige arbeidssituasjonen tilsier det, i stedet for at folk blir innelåst i jobber uten framtid.

Lengden på lønnspliktperioden har variert. Da finanskrisa kom, ble lønnspliktperioden redusert fra ti til fem dager. Da situasjonen normaliserte seg ble ordningen igjen ti dager.

Plutselig tilsynelatende uten forvarsel sendte regjeringa ut forslaget om å doble antall dager med lønnsplikt.

NHO reagerer på forslaget fra arbeidsministeren. Direktør Svein Oppegaard sier dette på organisasjonens hjemmeside setter han bjella på katten:

– Det norske arbeidsmarkedet er preget av høy andel fast ansatte, også i bransjer og bedrifter med sterkt varierende ordremasse. Ordningen med permitteringsadgang har vært nært knyttet til denne utviklingen. Hvis permitteringer gjøres mindre relevant, presser man frem en mer sør-europeisk utvikling med flere innleide. Denne utviklingen blir da et resultat av en ønsket politikk.

Vi går ut fra at regjeringas politikk ikke er en impuls handling, men at det ligger en plan bak. Det er lett å tolke dette forslaget som det første angrepet i en rekke på ordningen med faste ansettelser.