JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Det kan skje her

Dårligere oppsigelsesvern, lavere lønn, dårligere ledighetsytelser og en svekket fagbevegelse er EU-medisin mot krisa. Vil fagbevegelsen stå imot presset?

LO Media

mia.paulsen@lomedia.no

Mange europeere merker på kroppen hvordan en uhemmet tro på evig økonomiske vekst har kjørt de vestlige økonomiene i grøfta. Da vi besøkte Spania for noen uker siden, registrerte vi store, tomme boligblokker midt i Malaga sentrum, mens mange lever i stadig frykt for utkastelse fra boligen sin. I løpet av åra siden 2008 har folk sine liv og muligheter gått fra usikkerhet til ren nød. En firedel i yrkesaktiv alder er arbeidsledig. Etter to år faller trygden bort.

Hva gjør fagbevegelsen? Spanske tillitsvalgte fortalte med resignasjon om fallende organisasjonsgrad og innskrenking av arbeidstakernes rettigheter. Deres innflytelse er svekket, og de har lite håp om snarlig bedring.

Tyskland har tilsynelatende klart seg bedre, og tysk økonomisk politikk har fått høy status i EU-land. Innstrammingspolitikken importeres fra Tyskland til Irland, Hellas og Spania for å reparere krisa.

Arbeidsledigheten i Tyskland er relativt lav. Men til gjengjeld er lønna også lav. 23 prosent av tyskerne har lavtlønnsyrker. Gjennomsnittslønna sank fra 1999 til 2008 før den begynte å øke igjen i åra mot 2013. I den første perioden gikk konjunkturene opp mens lønningene dalte.

Den tyske arbeidslivsforskeren Steffen Lehndorff fra Universitetet i Duisburg advarer mot å sluke gjeldende europeisk krisemedisin rått. På et seminar på Fafo i går refererte han ingrediensene i den medisinen:

• Dårligere oppsigelsesvern.

• Lavere ledighetstrygd.

• Lavere minimumslønn.

• Færre kollektive avtaler og færre som inngår under dem.

• Desentralisert forhandlingssystem, og en generell reduksjon av fagbevegelsens innflytelse på lønnsfastsettingen.

Ifølge Lehndorff har de tyske fagorganisasjonene vært ofre for en slik utvikling. Kollektive forhandlinger har fått redusert innflytelse siden 90-tallet og gjelder færre enn før. EUs myndigheter kaller det for arbeidsmarkedsreformer. Nå ønsker EU-kommisjonær Ollie Rehn slike reformer i hele EU.

Lehndorff brukte Brueghels bilde av den blinde som leder den blinde ned i grøfta som en illustrasjon på hvilken vei høna sparker.

– Sosiale problemer blir misforstått som konflikter mellom nasjoner. Også fagbevegelsene i nord går i fella og sier at de ikke vil betale for de der sør. Men solidaritet har to røtter: empati og forståelse av felles interesse, sa Lehndorff.

Seminaret viste atter en gang hvor heldige vi her i Norge har vært. Også i den forstand at vi fortsatt har en velfungerende fagbevegelse og et velsmurt partssamarbeid.

I Spania traff vi mennesker som deg og meg. I går hadde de jobb og bolig. I dag er de arbeidsledige, i morgen er de kanskje boligløse. Velferdsstaten er i ferd med å smuldre opp.

Norge har en åpen økonomi. Vi kan få krise her også. Vi kan miste velferdsstaten, og fagbevegelsen kan miste innflytelse.

Lehndorff sier at 99 prosent av tyske økonomer støtter den gjeldende politikken. Men ikke alle. Vi trenger alternative stemmer som Lehndorff.

Og vi trenger en ny drøfting av solidaritet. Litt repetisjon av fagbevegelsens aller mest sentrale begrep.

Annonse
Annonse