Line Scheistrøen

line.scheistroen@lomedia.no

Espen Dahl fremsto absolutt ikke som en dvask professor da han i går presenterte den norske kunnskapsoversikten om sosial ulikhet i helse. Med iver og engasjement ble et bokstavelig talt tungt dokument overlevert oppdragsgiveren; Helsedirektoratet.

Dahl og forskerkollegene på Høgskolen i Oslo og Akershus, samt et bredt sammensatt ekspertutvalg, slår i rapporten fast at den norske folkehelsa blir bedre, men at de sosiale ulikhetene i helse forsterker seg. De skriver at det fortsatt er «en tett kobling mellom hvem du er og hva slags helse du kan forvente deg».

Gavepakker

I forskningen på sosial ulikhet i helse deles folk gjerne inn etter inntektsnivå, lengden på utdanningen eller hva slags type jobb de har: Jo lenger utdanning eller høyere inntekt du har, jo bedre helse.

Let fram professoren og renholderen igjen: Professoren er sjelden dvask og renholderen ikke kjernesunn.

Likevel: Begge trenger et løft, ifølge forskerne, så tiltak som treffer alle er å foretrekke, men i samme åndedrag understrekes det at de som trenger det mest må få mest.

I rapporten gis 25 anbefalinger og råd, mange av dem på områder som absolutt bør interessere LO-forbundene. Vi snakker om oppvekst, skole og utdanning, sysselsetting, arbeidsmiljø, inntekt og fattigdom, helsevaner og helsetjenester. Enkelte av anbefalingene må være som gavepakker for LO når de skal argumentere for saker, her er noen eksempler:

• Sats på helsestasjoner og skolehelsetjenesten

• Øremerk midler til forebyggende arbeid

• Gratis kjernetid i barnehage

• Reduksjon av fattigdom i barnefamilier ved å bedre økonomiske støtteordninger

• Styrk tiltak for å hindre frafall i videregående

• Styrk yrkesfagene og praksis for yrkesfagelever

• Styrket innsats mot sosial dumping

Er «arbeidslinja» bra?

La oss holde oss i arbeidslivet. For der er vi lenge og vel, og gode jobber er bra for helsen. Men et dårlig arbeidsmiljø har nok av tid til å gjøre skade på helsen, ifølge rapporten. En som starter sin karriere som 23-åring, er i løpet av livet rundt 9.000 dager på jobben, eller ca. 67.600 timer.

Helseforskjellene mellom de som er i arbeid og de som ikke er i arbeid er betydelige. Å være uten arbeid øker risikoen for å ha en langvarig lidelse omtrent tre ganger for menn og opp mot fire ganger for kvinner. En stor del av denne forskjellen skyldes sortering av folk med ulik helse inn og ut av arbeidslivet, forteller rapporten.

Anbefalingene som gis på området arbeidsliv og arbeidsmiljø er lite kontroversielle. Det samme gjelder oppsummeringen om at hverken IA-avtalen eller NAV-reformen så langt har vært noen suksess. Interessant er det å merke seg at det anbefales å legge mer vekt på «færre ut»-strategier enn «flere inn» i IA-arbeidet, men kanskje mer spennende er det om rapporten får i gang en diskusjon om den såkalte «arbeidslinja» sterke stilling i norsk politikk.

«Arbeidslinja ser ut til å bygge på en – kanskje stilltiende – forutsetning om at alt arbeid er bedre enn intet arbeid. Når det gjelder sosial ulikhet i helse er det neppe tilfelle. I den grad arbeidslinja fører til at arbeidsledige i hovedsak får arbeid som er helseskadelig mentalt eller fysisk, er det ikke grunn til å anta at arbeidslinja vil bidra til å redusere ulikhet i helse», heter det blant annet i rapporten.

Neste stopp: politikk

I LO-Aktuelt nummer 3 var folkehelse vår store temasak. Vi besøkte Fauske – kommunen som møter utfordringer i målet om å bli folkehelsekommune nr. 1 i Norge, og vi møtte ivrige pådrivere for folkehelsearbeid i Nordland fylkeskommune. Alle har de mål om å bedre folkehelsen, men ikke minst: Utjevne de sosiale ulikhetene i helse. Professor Espen Dahl var en av flere som utfordret LO på det han mener er fagbevegelsens manglende engasjement for folkehelse.

LOs folk og politikere bør titte nøye på rapporten Dahl og kollegaene har levert. Ikke nødvendigvis fordi dette ikke er kjent stoff, men fordi den gir argumenter i det videre arbeidet.

Det tok mange tiår før sosiale ulikheter i helse ble satt på det politiske kartet. Da det skjedde var det med den borgerlige Bondevik 2-regjeringen og Stortingsmeldingen «Resept for et sunnere Norge i 2003». Arbeidet ble videreført av den rødgrønne regjeringen. For de som jobber med dette feltet må den tverrpolitisk enigheten om at sosial ulikhet i helse er noe det må gjøres noe med, være betryggende. Spørsmålet er hvilken tilnærming dagens regjering vil ha, selv om de i sin politiske plattform understreker at de er opptatt av levekårsutjevning og fattigdomsbekjempelse.

Men har vi det bra?

Sammenlignet med andre land har den norske befolkning god helse. Vi lever lenger enn tidligere og de fleste har det bra. Men noen lever kortere og har det ikke fullt så bra. Ifølge rapporten lever industriarbeidere, kokker og drosjesjåfører 7-10 år kortere enn leger, lektorer og arkitekter. Det forundres ikke om professoren og renholderen er på hver sin ende av denne skalaen også.

Derfor: La oss fortsatt heie på renholderen.