JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kristin Margrethe Johansen

Kabelkrøll

Kraftkabler til Tyskland og Storbritannia er først og fremst et tiltak for å gi kraftprodusentene høyere fortjeneste.



21.10.2014
12:00
14.10.2014 14:48

torgny@lomedia.no

Mandag ga olje- og energiminister Tord Lien klarsignal til å bygge ut en ny kraftkabel til Storbritannia og en til Tyskland. Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft er med på laget for å illustrere kraftutbyggingen som et klimatiltak.

Diskusjonen om å knytte Norge til det europeiske strømnettet, dukket for alvor opp med energiloven i 1990. Da ble strøm en vare på et marked og kunne prises på en helt annen måte enn før. Norske strømleverandører ble kommersielle og så mot Kontinentets strømpriser. De kunne raskt slutte at strømprisene der var to til tre ganger høyere enn i Norge.

Problemet var at overføringslinjer manglet, og et langvarig lobbyarbeid begynte. Etter hvert ble det lagt flere forbindelser mellom Norge og Danmark og en til Nederland. De nye forbindelsene som fikk konsesjon på mandag vil øke overføringskapasiteten med 50 prosent.

Klimastiftelsen Zero jubler og deler ut kake til regjeringa, og på Dagsrevyen i går fikk de en «klimaklem» i retur av klima- og miljøministeren.

Ved å forbinde Norge til det kontinentale og britiske kraftmarkedet oppnår en at norsk fornybar energi blir et supplement til Europas kraftforsyning.

I kontinental og britisk kraftproduksjon dominerer varmekraftverkene, enten kull- eller atomkraftverk. Når produksjonen skal reguleres opp eller ned, går store mengder energi til spille. Det tar lang tid å fyre opp eller kjøle ned et varmekraftverk til ønsket nivå.

El-forbruket svinger gjennom døgnet og et samspill med norsk vannkraft gjør kraftproduksjonen mer effektiv. Varmekraftverkene produserer på et jevnt nivå, mens vannkrafta som er rask å regulere, kan forsyne nettet med strøm på toppene. Når forbruket er lavt, stenges vannkraftproduksjonen, og Norge forsynes med varmekraft fra varmekraftverkene.

Det er også et poeng at når sol- og vindkraftverkene i Europa ikke klarer å levere strøm, kan norsk vannkraft gi kontinentet fornybar elektrisitet og sørge for leveringssikkerheten i våre naboland.

Kabler mellom Norge og utlandet skal også føre til økt forsyningssikkerhet i det norske nettet, skriver Statnett.

Det er tre viktige problem knyttet til å bygge ut kablene.

For det første er kablene dyre å produsere og legge ut. Bare kabelen til Tyskland kommer til å koste 15 milliarder kroner.

For det andre fører slike lange overføringer til store elektriske tap. Det er langt fra slik at du får ut like stor effekt i enden av kabelen som du putter inn i den.

For det tredje kommer kablene til å føre til høyere energipriser. Både finansieringen av kabelen og det europeiske prisnivået på strøm vil føre til at norske forbrukere – enten det er privatpersoner eller næringsliv – får høyere strømregning.

Å vurdere de positive sidene ved de nye kablene opp mot de negative er ikke uten videre enkelt.

Det er reelt at en får mer effektiv drift av varmekraftverkene når de spiller mot vannkraft.

Men argumentet med forsyningssikkerhet virker hult. Problemet i det norske kraftnettet er først og fremst knyttet til «flaskehalsproblematikken» og forsyningen av de store byene.

Det var manglende overføringslinjer til Midt-Norge som førte til de skyhøye strømprisene i Trøndelag for noen år siden. Det er problemer med strømforsyningen til Bergen som gjør at «monstermastene» ble bygd i Hardanger. I det området i Norge hvor utenlandskablene føres i land, er det ikke underskudd på kraft.

Det er noen som ønsker seg høyere energipriser fordi det fører til energisparing. Problemet er at det lett kan føre med seg tap av arbeidsplasser også. De som mest ønsker seg høyere strømpriser er naturlig nok kraftprodusentene.

En av de verdens raskest voksende strømforbrukere er de store datamaskinparkene. Kjente nettsteder som Google og Facebook er enorme kraftslukere. Cloud computing er det engelske uttrykket for å lagre og kjøre virksomheter fra sentrale servere. Disse er en forutsetning for at internett skal virke, men krever nesten egne kraftverk.

Mens overføring av energi gir store tap, er overføring av data i en fiberkabel nesten uten energitap. Mens kraftkablene koster milliarder, koster fiberkablene brøkdelen. I stedet for å bruke milliarder av kroner på å eksportere krafta vår, burde en ha investert i fiberkabler og tilrettelagt for dataserverparker.

Dette burde vært utredet og utbygd.

Det er vanskelig å forstå at kraftkabler virkelig fører til en bedre leveringssikkerhet.

Det som er lett å forstå er at kraftprodusentene ønsker tilgang til et større marked med høyere energipriser.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
21.10.2014
12:00
14.10.2014 14:48



Mest lest

Yngvil Mortensen

Ingrid (32) måtte kjempe i seks år for å overbevise Nav

Johan Mathis Gaup

Sven Tomas fikk 50.000 mer i startlønn i hjemkommunen enn nyutdannede i Oslo

Hanna Skotheim

Vernepleier Anne fikk beskjeden: «Får du jobb i Oslo, må du aldri finne på å slutte»

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Nav-ansatte Janne Cecilie Thorenfeldt tok arbeidergiveren for retten fordi hun mente at altfor mange kolleger hadde kunnet sjekke helseopplysningene hennes.

Ole Palmstrøm

Nav brøt loven overfor egen ansatt: Frikjennes likevel i tingretten

Erlend Angelo

Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Erlend Angelo

Baker Bjørn frykter strømprisene kan bety kroken på døra: – Så sint at jeg koker

Hanna Skotheim

Full seier til AAP-aksjonen: Regjeringa skroter karensåret. Her er reaksjonene

Ole Palmstrøm

Oskar (86) blir fulltids pensjonist: – Jeg kan jo ikke jobbe til jeg er 100

Leif Martin Kirknes

Innfører forbud mot bemanningsbransjen i Oslo-området

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Robin Olsen er administrerende direktør i Posnord Norge. Han mener manipulering av dokumentasjon er typisk for utenlandske firmaer som kjører i Norge, og at sjåfører derfor ikke mottar den lønna de har krav på. Samtidig utførte utenlandske lastebiler over 19 000 oppdrag i Norge for Postnord i 2021.

Stein Inge Stølen / Postnord

Postnord-direktøren mener forfalskning av lønnsdokumentasjon er «typisk»

Colourbox.com

Rekordhøye bonuser i 2021, samtidig som Norge var i krise

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Strømpriser og pandemi har preget regjeringens 100 første dager. – Jeg er glad og stolt over å lede en regjering som har vist seg så sterk og disiplinert til å jobbe med 100-dagersplanen til tross for dette, sier Jonas Gahr Støre.

Jan-Erik Østlie

Det har stormet rundt Støre-regjeringen de første 100 dagene. Dette tenker han nå

Ole Palmstrøm

100-dagersplanen punkt for punkt: Slik har det gått med løftene fra Ap

Helge Rønning Birkelund

Kim André og Jøran fikk 35 avlysninger på to dager i desember. Siden har de ikke hatt noe å gjøre

Tri Nguyen Dinh

Hanne er permittert for tredje gang på to år: – Ingen må tro at det er stas å ha «fri» og få utbetalinger fra Nav

Glen Musk

Per Einar har åpnet senteret etter femte nedstengning: – Det er både urettferdig og uforutsigbart

Kronikk

Jan-Erik Østlie

«Slik kraftsystemet har virket det siste halve året, kan vi ikke ha det i framtiden», skriver LO-lederen

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobber i kommersielt barnevern, og tjener mye mindre enn det de kunne fått dersom staten sto for driften.

Ole Martin Wold

Inger og Jon Rune kunne tjent opptil 40.000 kroner mer i staten

Håvard Sæbø

Bedrifter har fått femdoblet strømregningen: Dette mener Norsk Industri-sjefen vi må gjøre nå

Jan-Erik Østlie

De skyhøye strømprisene har gjort noe med Jørn Eggum