Hanne C. Kavli, forsker ved Fafo

Både lav sysselsetting og store kjønnsforskjeller i yrkesdeltakelse er kilde til politisk kontrovers. Som i likestillingsdebatten generelt dreier argumentene rundt temaene kvalifikasjoner, valgfrihet og diskriminering.

Kompetanse

Evnen til å skaffe en jobb i Norge handler om flere ting. Helse — fysisk og psykisk — setter rammer for om det er mulig å ta lønnet arbeid og i tilfelle, hvor mye. I tillegg er medbrakt kompetanse viktig — både i form av utdanning og arbeidserfaring. Her skiller menn og kvinners situasjon seg i mange av de landene som Norge mottar innvandrere fra. I følge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse mangler for eksempel 45 prosent av de somaliske kvinnene i Norge grunnskoleutdanning, mot bare 15 prosent somaliske menn. Blant innvandrere fra Iran er derimot utdanningsnivået både blant menn og kvinner på nivå med det vi ser i befolkningen ellers. Noen kvinner har dermed mer enn nok utdanning og arbeidserfaring, mens andre har et stort behov for opplæring og kvalifisering. Men hvordan står det egentlig til med kvalifiseringstilbudet i Norge? Fafo har de siste 15 årene gjennomført en rekke studier av kvalifiseringstiltak rettet mot innvandrere. De tyder på at kvinner mottar et mindre intensivt og mindre arbeidsrettet kvalifiseringstilbud enn menn. En viktig årsak til dette er at det er stor mangel på egnete kvalifiseringstiltak for kvinner (og menn) som har lite eller ingen utdanning fra før. Kvinner går også oftere enn menn fra tiltak og helt ut av arbeidsstyrken. Forskjeller i hva kvinner og menn har med seg av kvalifikasjoner ser dermed ut til å videreføres gjennom det de får av kvalifisering i Norge og bidra til å forsterke kjønnsforskjellene. Videre satsing på kvalifisering – og kunnskap om hva som virker — er vesentlig.

Motivasjon

Kvinner — også etnisk norske — har tradisjonelt hatt større ansvar hjemme enn ute. I 1972 mente sju av ti norske kvinner i følge Statistisk sentralbyrå at småbarnsmødre ikke burde ha arbeid utenfor hjemmet. I 2007 svarte færre enn én av ti det samme. Fafo gjennomførte i 2009 en spørreundersøkelse blant innvandrere som viste at i enkelte landgrupper er oppfatningene både blant menn og kvinner relativt like de vi kjenner fra Norge på begynnelsen av 1970-tallet. Mens lønnsarbeid oppfattes som en selvsagt del av voksenlivet for de fleste menn, framstår kvinners forhold til lønnet arbeid som mer ambivalent. En slik ambivalens forsterkes trolig hos kvinner som av ulike årsaker opplever arbeidslivet som en lukket, eller lite attraktiv, arena. Statistisk sentralbyrå har vist at innvandrere er mer utsatt for belastninger og ulykker og har mindre kontroll over eget arbeid enn befolkningen ellers. Innvandrere er også oftere overkvalifisert i den forstand at den formelle utdanningen er høyere enn det jobben krever. Dette gjelder kvinner i enda større grad enn menn. Dersom valget står mellom å ha det økonomisk litt trangt, men være hjemme med egne barn, eller å sende barna i barnehage mens du selv er på en dårlig betalt, usikker og slitsom jobb, er det kanskje ikke underlig om valget faller på å være hjemme.

Mulighet

Også godt kvalifiserte kvinner med minoritetsbakgrunn opplever at det norske arbeidslivet kan være vanskelig tilgjengelig. Mye tyder på at arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn stiller svakere når de søker jobb fordi norske arbeidsgivere er usikre både på innvandreres kompetanse, og på hvordan de vil fungere på en norsk arbeidsplass. Svensk forskning tyder på at arbeidsgivere har stereotype oppfatninger om hva innvandrere kan og ikke kan: De overdriver deres kompetanse innen ufaglært arbeid, og undervurderer deres kompetanse på faglært arbeid. Forskere ved Fafo og Institutt for samfunnsforskning har ved hjelp av omfattende blindtester dokumentert at sannsynligheten for å bli innkalt til jobbintervju reduseres for søkere med «utenlandske» navn. Barrierene for å øke sysselsettingen ligger med andre ord også i holdninger og forventninger blant norske arbeidsgivere. Noen kvinner møter i tillegg hindringer fra egen familie, som kan ha forventninger og krav om at hun skal ta seg av hus og hjem. Holdninger skapes og endres gjennom erfaring, men prosessen er langsom. Å gå inn i familienes vurderinger kan være vanskelig. Å møte arbeidsgivere med tydeligere forventninger og krav om likebehandling burde derimot være innenfor myndighetenes handlingsrom.

Tre låser trenger tre nøkler

Integreringsdebatten har lett for å bli problemfokusert. I 2012 var flere enn 140 000 innvandrede kvinner en del av norsk arbeidsliv. Det er flere enn noensinne. Over halvparten kom fra land utenfor Vesten. Kvinner som fortsatt står utenfor arbeidslivet gjør det av ulike årsaker. Det handler både om å kunne, om å ville og om å få muligheten. En politikk som forsøker å låse opp tre låser med bare én nøkkel, vil bare delvis lykkes. Å kutte i offentlige overføringer kan øke motivasjonen for å finne lønnet arbeid, men det hjelper lite om kvalifikasjonene mangler. Å tilby kvalifisering kan øke evnen, men hjelper lite dersom arbeidsgivere ikke er interessert på grunn av navn eller hudfarge. Og å stille krav til arbeidsgivere kan redusere omfanget av diskriminering, men forutsetter kvalifiserte søkere. Som en tidligere statsminister formulerte det — alt henger sammen med alt. Når utfordringene er sammensatte, må også politikken for å løse dem være det.

Hanne C. Kavli,

forsker ved Fafo