En politikk som forsøker å låse opp tre låser med bare én nøkkel, vil bare delvis lykkes, skriver kronikkforfatteren.
Kan ikke, vil ikke, får ikke?
Norske kvinner er i verdenstoppen når det gjelder yrkesdeltakelse. At innvandrede kvinner har lavere sysselsetting er dermed ikke noen overraskelse. Samtidig varierer deltakelsen i arbeidslivet kraftig og i noen landgrupper er andelen kvinner i arbeid under halvparten av det den er blant menn.
Både lav sysselsetting og store kjønnsforskjeller i yrkesdeltakelse er kilde til politisk kontrovers. Som i likestillingsdebatten generelt dreier argumentene rundt temaene kvalifikasjoner, valgfrihet og diskriminering.
Kompetanse
Evnen til å skaffe en jobb i Norge handler om flere ting. Helse — fysisk og psykisk — setter rammer for om det er mulig å ta lønnet arbeid og i tilfelle, hvor mye. I tillegg er medbrakt kompetanse viktig — både i form av utdanning og arbeidserfaring. Her skiller menn og kvinners situasjon seg i mange av de landene som Norge mottar innvandrere fra. I følge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse mangler for eksempel 45 prosent av de somaliske kvinnene i Norge grunnskoleutdanning, mot bare 15 prosent somaliske menn. Blant innvandrere fra Iran er derimot utdanningsnivået både blant menn og kvinner på nivå med det vi ser i befolkningen ellers. Noen kvinner har dermed mer enn nok utdanning og arbeidserfaring, mens andre har et stort behov for opplæring og kvalifisering. Men hvordan står det egentlig til med kvalifiseringstilbudet i Norge? Fafo har de siste 15 årene gjennomført en rekke studier av kvalifiseringstiltak rettet mot innvandrere. De tyder på at kvinner mottar et mindre intensivt og mindre arbeidsrettet kvalifiseringstilbud enn menn. En viktig årsak til dette er at det er stor mangel på egnete kvalifiseringstiltak for kvinner (og menn) som har lite eller ingen utdanning fra før. Kvinner går også oftere enn menn fra tiltak og helt ut av arbeidsstyrken. Forskjeller i hva kvinner og menn har med seg av kvalifikasjoner ser dermed ut til å videreføres gjennom det de får av kvalifisering i Norge og bidra til å forsterke kjønnsforskjellene. Videre satsing på kvalifisering – og kunnskap om hva som virker — er vesentlig.
Motivasjon
Kvinner — også etnisk norske — har tradisjonelt hatt større ansvar hjemme enn ute. I 1972 mente sju av ti norske kvinner i følge Statistisk sentralbyrå at småbarnsmødre ikke burde ha arbeid utenfor hjemmet. I 2007 svarte færre enn én av ti det samme. Fafo gjennomførte i 2009 en spørreundersøkelse blant innvandrere som viste at i enkelte landgrupper er oppfatningene både blant menn og kvinner relativt like de vi kjenner fra Norge på begynnelsen av 1970-tallet. Mens lønnsarbeid oppfattes som en selvsagt del av voksenlivet for de fleste menn, framstår kvinners forhold til lønnet arbeid som mer ambivalent. En slik ambivalens forsterkes trolig hos kvinner som av ulike årsaker opplever arbeidslivet som en lukket, eller lite attraktiv, arena. Statistisk sentralbyrå har vist at innvandrere er mer utsatt for belastninger og ulykker og har mindre kontroll over eget arbeid enn befolkningen ellers. Innvandrere er også oftere overkvalifisert i den forstand at den formelle utdanningen er høyere enn det jobben krever. Dette gjelder kvinner i enda større grad enn menn. Dersom valget står mellom å ha det økonomisk litt trangt, men være hjemme med egne barn, eller å sende barna i barnehage mens du selv er på en dårlig betalt, usikker og slitsom jobb, er det kanskje ikke underlig om valget faller på å være hjemme.
Mulighet
Også godt kvalifiserte kvinner med minoritetsbakgrunn opplever at det norske arbeidslivet kan være vanskelig tilgjengelig. Mye tyder på at arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn stiller svakere når de søker jobb fordi norske arbeidsgivere er usikre både på innvandreres kompetanse, og på hvordan de vil fungere på en norsk arbeidsplass. Svensk forskning tyder på at arbeidsgivere har stereotype oppfatninger om hva innvandrere kan og ikke kan: De overdriver deres kompetanse innen ufaglært arbeid, og undervurderer deres kompetanse på faglært arbeid. Forskere ved Fafo og Institutt for samfunnsforskning har ved hjelp av omfattende blindtester dokumentert at sannsynligheten for å bli innkalt til jobbintervju reduseres for søkere med «utenlandske» navn. Barrierene for å øke sysselsettingen ligger med andre ord også i holdninger og forventninger blant norske arbeidsgivere. Noen kvinner møter i tillegg hindringer fra egen familie, som kan ha forventninger og krav om at hun skal ta seg av hus og hjem. Holdninger skapes og endres gjennom erfaring, men prosessen er langsom. Å gå inn i familienes vurderinger kan være vanskelig. Å møte arbeidsgivere med tydeligere forventninger og krav om likebehandling burde derimot være innenfor myndighetenes handlingsrom.
Tre låser trenger tre nøkler
Integreringsdebatten har lett for å bli problemfokusert. I 2012 var flere enn 140 000 innvandrede kvinner en del av norsk arbeidsliv. Det er flere enn noensinne. Over halvparten kom fra land utenfor Vesten. Kvinner som fortsatt står utenfor arbeidslivet gjør det av ulike årsaker. Det handler både om å kunne, om å ville og om å få muligheten. En politikk som forsøker å låse opp tre låser med bare én nøkkel, vil bare delvis lykkes. Å kutte i offentlige overføringer kan øke motivasjonen for å finne lønnet arbeid, men det hjelper lite om kvalifikasjonene mangler. Å tilby kvalifisering kan øke evnen, men hjelper lite dersom arbeidsgivere ikke er interessert på grunn av navn eller hudfarge. Og å stille krav til arbeidsgivere kan redusere omfanget av diskriminering, men forutsetter kvalifiserte søkere. Som en tidligere statsminister formulerte det — alt henger sammen med alt. Når utfordringene er sammensatte, må også politikken for å løse dem være det.
Hanne C. Kavli,
forsker ved Fafo
Å tilby kvalifisering kan øke evnen, men hjelper lite dersom arbeidsgivere ikke er interessert.
Mest lest
Butikken utlyste fire stillinger på 20 prosent. Da slo Grethe alarm
UTSLITTE: – Arbeidspresset har bare økt og økt, og pakkene er blitt flere og tyngre. Men det er folk som har det verre enn meg. Noen kommer hjem helt utslitt, og klarer ingenting, sier Vigdis Pedersen. Nå ser hun frem til å gå av med pensjon til sommeren.
Alf Ragnar Olsen
Vigdis har jobba i Posten siden 1981. Nå blir hun sett på som en byrde
Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen forteller at karensåret har ført
Nanna Aanes Wolden
Regjeringen skroter «året uten penger» for syke og skadde som ikke er ferdig avklart i Nav
Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.
Hanna Skotheim
Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben
LEI AV Å BLI LURT: Sylwester Niznik sier han må sjekke alt, og kjempe for seg selv. Han skulle gjerne byttet ut jobben i bemanningsbyrå med fast jobb hos en stor entreprenør.
Håvard Sæbø
Sylwester (34) vet bare når han har ferie, ikke om han skal jobbe i morgen eller neste uke
SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.
Nina Hanssen
Arnett og Eddie soner i «norsk» fengsel i USA. De mener livet har forandret seg helt
– Dagens pensjonssystem rammer dem med de tyngste jobbene, fastslår NNN-leder Anne Berit Aker Hansen.
Helge Rønning Birkelund
Folk med de tyngste jobbene har ikke råd til å gå av med pensjon, mener forbundsleder
– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.
Werner Juvik
Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp
Ifølge valgforsker Johannes Bergh har Ap og Sp mistet oppslutning mye raskere enn det som er vanlig etter et regjeringsskifte.
Tri Nguyen Dinh
Ny måling: Velgerne svikter de rødgrønne – flertallet ryker
KLUBBLEDER. Kim Olav Johansen er klubbleder for EL og IT Forbundet ved el- og automasjonsavdelinga ved Norske Skogs fabrikk i Skogn.
Knut Viggen
Nestleder i elektriker-fagforening risikerer å få sparken i Norske Skog
NY LØNN: Økt kjøpekraft var et hovedkrav da forhandlingene startet for over 3 200 industriarbeidere. Bildet er tatt hos Trelleborg Offshore.
Arkivfoto: Tonje Paulsen Solem
Her er den nye lønna til industriarbeiderne
Rentenivået vil påvirke alle som har boliglån. Her er et knippe boliger på Grefsen i Oslo
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Revidert nasjonalbudsjett: Slik påvirker det lommeboken
Krister Sørbø, VG/NTB
Ut mot lønninger i næringslivet: – Grådigheten nærmer seg et nivå vi ikke har sett før
OLJESERVICE: Forhandlingene for oljeserviceansatte starter i dag. Blant dem er de ansatte ved Aker Solutions i Ågotnes. Bildet er fra Aker Solutions i Egersund, og er kun en illustrasjon.
Arkivfoto: Erlend Angelo
Brudd i forhandlingene for flere tusen oljearbeidere
VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.
Håvard Sæbø
Christian jubler etter fem års kamp: Nå får lageransatte i apoteket opptil 100.000 mer i lønn
LYNGEN-GJENG I TROMSØ: Unge fra Lyngen har fast treffpunkt i Tromsø gjennom Aktiv Lyngen. Sindre Nyseth (foran). Bak fra venstre: Oddbjørn Strand, Runar Strand, Anna Wangemert og Mathias Lind. Bak står Thomas Wedege som er fast ansatt i prosjektet på sjuende året.
Kari Kløvstad
Nær halvparten av elevene droppet ut av videregående – så snudde kommunen trenden
Debatt
Nå må LO svare på om det er greit at utdanningsgruppene i staten sakker akterut, for sjette lønnsoppgjør på rad, skriver Guro Elisabeth Lind.
Ole Palmstrøm
«Fortjener ikke utdanningsgruppene i staten et lønnsløft, LO?»
Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet, sier at havvindsatsningen kan bli et helt nytt industrieventyr.
NTB/Tormod Ytrehus
Satsingen på havvind kan skape et nytt industrieventyr, mener Fellesforbundet
FORNØYD HUND: Puddelen Busia får besøk av Mattilsynets veterinær Inna Vinningland på hundepensjonatet. Selv om det bare ett døgn siden han måtte forlate eieren sin, virker han rolig og fornøyd i armene på pensjonateier Terje Bjelland.
Ole Palmstrøm
Kjæledyr og eiere på flukt fra krigen får trøst på ukrainsk av Inna i Sandnes
FORHANDLINGER. Forhandlingsdelegasjonen til EL og IT Forbundet/Heismontørenes Fagforening, før forhandlingsstart mandag 9. mai. Fra venstre Kristoffer Syversen, Markus Hansen, David Coron-Andersen, Trond Polden, Alexander Jordnes, Kim Andre Arnesen, Thomas Skoglund, Bård Naverud, Stian Andersson.
Knut Viggen