JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Håvard Sæbø, Magasinet for fagorganiserte

Solidaransvar for lønn – effektivt, men lite brukt

Arbeidsgiverne og fagbevegelsen er nå skjønt enige om at solidaransvar for lønn er et godt verktøy mot sosial dumping. Men ordningen er lite kjent.



02.06.2014
12:00
02.06.2014 12:39

frifagbevegelse@lomedia.no

Allmenngjøring av tariffavtaler er ett av de viktigste verktøyene for å motvirke lavlønnskonkurranse og lønnsdumping i det norske arbeidsmarkedet. For å gjøre allmenngjøring effektivt ble solidaransvar for lønn innført i 2010. Solidaransvaret skal sikre at alle arbeidstakere i en kontraktkjede får utbetalt lønn i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrift. Bedrifter som setter ut arbeid innenfor allmenngjorte områder, kan bli ansvarlig for å utbetale lønn, overtidstillegg og feriepenger til arbeidstakere hos underleverandørene. Det betyr at arbeidstakere som ikke får utbetalt lønn, eller får lavere lønn enn det allmenngjøringsforskriften fastsetter, kan rette lønnskravet direkte mot sin arbeidsgivers oppdragsgiver - eller mot hvilken som helst av virksomhetene lenger opp i kontraktskjeden. Saksgangen er langt enklere enn i ordinære lønnskravsaker, og solidaransvarlig er pliktig å utbetale lønnen innen tre uker etter at kravet er mottatt.

I tillegg til å sikre riktig lønnsutbetaling var formålet å gi oppdragsgivere sterkere motivasjon til å velge seriøse underleverandører. Innføringen av solidaransvar var imidlertid sterkt omstridt. Mens fagbevegelsen gikk i bresjen for å få ordningen på plass, var arbeidsgiversiden sterkt imot. De var bekymret for at solidaransvar ville påføre bedriftene store økonomiske og administrative byrder, og mente at den positive effekten ville være begrenset.

Bedriftene positive

Hvordan har så ordningen med solidaransvar virket? På oppdrag fra LO/Fellesforbundet har Fafo undersøkt bedriftenes og fagforeningenes erfaringer så langt. Datamaterialet peker klart i én retning: Solidaransvar har vært et langt mindre kontroversielt tiltak etter at det ble innført, enn i forkant. Ikke uventet er arbeidstakersiden fortsatt svært positiv. Mer overraskende er det at flertallet av bedriftene også er det. Et stort flertall – nær syv av ti bedriftsledere i bygg – svarte at ordningen bør videreføres. Hele to tredjedeler mente at solidaransvar bidrar til å motvirke useriøsitet i byggenæringen.

Blant tillitsvalgte og fagforeninger som har brukt solidaransvar, er erfaringene gode. Kravene går raskere å drive inn, og mange mener at ordningen har hatt en preventiv og disiplinerende effekt. Frykten for lønnskrav fra ansatte hos useriøse underleverandører, samt tap av omdømme, har bidratt til at entreprenører har skjerpet innkjøpsrutinene og sørget for bedre oversikt over kontraktkjedene. Videre er det en del saker som løses før det blir nødvendig å påberope solidaransvar, fordi hovedentreprenøren tar direkte kontakt med underleverandøren når de blir klar over at et krav kan komme.

Mangler kunnskap

En mulig forklaring på at det har vært lite debatt om ordningen etter at den ble innført, er at det den har blitt lite brukt. I spørreundersøkelsen som gikk til Fellesforbundets avdelinger, var det kun seks avdelinger som sa de hadde brukt solidaransvar i lønnskravsaker. Alle disse sakene var knyttet til byggebransjen. Selv disse avdelingene hadde kun hatt en håndfull saker, med ett unntak. Oslo Bygningsarbeiderforening, som har en høy andel utenlandske medlemmer, samt ansatte som var pådrivere for ordningen, hadde hatt mer enn 20 saker.

En årsak til at solidaransvar så langt er lite brukt i lønnskravsaker, kan rett og slett være at kravene ikke har oppstått innenfor allmengjorte områder eller i kontraktkjeder. Vår undersøkelse tyder imidlertid på at dette ikke er hele forklaringen. Mange av Fellesforbundets avdelinger rapporterte at de har for liten kunnskap om når det er aktuelt å bruke solidaransvar og om hvordan de skal gå frem. Mer informasjon og opplæring er dermed viktig. Kjennskapen til ordningen er dessuten urovekkende lav utenfor fagbevegelsen. Myndighetene har i liten grad lyktes med å informere godt nok i andre miljøer. I vår studie kom det for eksempel fram at ulike rettshjelptiltak, som har en stor andel lønnskravsaker for uorganiserte utenlandske arbeidstakere, knapt kjente til ordningen med solidaransvar.

Byggherren går fri

Selv om fagforeningene er begeistret for solidaransvar, framhever de at det er visse begrensninger ved ordningen som gjør at den ikke er mer brukt. Dette dreier seg for det første om at solidaransvar ikke kan rettes mot byggherren. Der kjeden bare består av byggherren og arbeidsgiveren, kan solidaransvar ikke brukes. Også arbeidsgiverne vi intervjuet i forbindelse med dette prosjektet, mente at solidaransvaret også bør omfatte byggherren. Økokrim viser i sin trusselvurdering at det er vanskelig for myndighetene å kontrollere en del av de useriøse aktørene fordi de er mobile. Dersom ansvaret utvides til byggherren, får man forsterket kontrollen i bestillerleddet, og da blant aktører som ikke er mobile.

For det andre er det en del lønnskrav som må inndrives på vanlig måte, fordi solidaransvar må påberopes senest innen tre måneder etter lønningsdato. Erfaringen viser at dette i enkelte tilfeller kan være for kort frist. En utvidelse av fristen kan gjøre at flere saker kan fremmes mot arbeidsgiverens oppdragsgivere. Enkelte aktører på arbeidstakersiden ønsker en frist på ett år, mens arbeidsgiversiden er negativ til å utvide fristen. Utvidelse av fristen vil kunne gjøre det vanskeligere for oppdragsgiverne å få dekket sine økonomiske utlegg hos underleverandøren eller i et eventuelt konkursbo. Samtidig er det ikke gitt at et slikt argument skal være avgjørende. Spørsmålet er hvem som er nærmest til å bære tapet – oppdragsgiverne eller arbeidstakerne. Disse lønnskravene kommer oftest fra utenlandske arbeidstakere med begrenset kjennskap til norske reguleringer, og som gjerne er mer tålmodige enn norske arbeidstakere når det kommer til å vente på lønn.

Trenger aktive tillitsvalgte

Den gode nyheten er at ordningen med solidaransvar har vist seg å være langt mindre omstridt i praksis enn i teorien. Den dårlige nyheten er at de fleste fagforeninger og bedrifter fortsatt har et relativt teoretisk forhold til ordningen, og lite praktisk erfaring. Hva skal så til for å sikre at dette i utgangspunktet solide verktøyet blir mer brukt? For det første bør myndighetene vurdere å forlenge tidsfristen for krav, for eksempel til 6 måneder. For det andre er det vanskelig å se gode grunner til at ikke også større byggherrer skal inkluderes i ordningen. Sist, men ikke minst, må fagforeningene og tillitsvalgte bli mer aktive, søke kunnskap om ordningen og bruke den der det er relevant – samtidig som sentrale ledd må sørge for at informasjon og støtte er tilgjengelig.

(Kronikken sto på trykk i LO-Aktuelt nr 9/2014)

Kjennskapen til ordningen er urovekkende lav utenfor fagbevegelsen.

02.06.2014
12:00
02.06.2014 12:39



Mest lest

Hadde Erna Solberg vært statsminister, hadde hun sørget for å gjeninnføre «karensåret» for syke og skadde som lever av arbeidsavklaringspenger (AAP). Karensåret betyr ett år uten penger, selv om man ikke er ferdig avklart i verken Nav eller helsevesen. Etter ett år kan man søke på nytt om AAP.

Hadde Erna Solberg vært statsminister, hadde hun sørget for å gjeninnføre «karensåret» for syke og skadde som lever av arbeidsavklaringspenger (AAP). Karensåret betyr ett år uten penger, selv om man ikke er ferdig avklart i verken Nav eller helsevesen. Etter ett år kan man søke på nytt om AAP.

Jan-Erik Østlie

Erna vil gjeninnføre året uten penger for folk på AAP

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i møtet med avdeling 10 i Fellesforbundet. Her ved hovedtillitsvalgt Oksana Nilsen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i møtet med avdeling 10 i Fellesforbundet. Her ved hovedtillitsvalgt Oksana Nilsen.

Tormod Ytrehus

Oksana ba om svar fra Støre: – Jeg tror ikke dere forstår hvor tøft vi har det

GRATULERER: I arbeidet med lovendringen har stortingspolitiker Tuva Moflag (lyst krøllete hår) hatt dialog med Zara-tillitsvalgte Alejandra Castro (t.v.). Nå er det tid for å feire. Zizzi-ansatte Mari Skogli (grønn genser) jubler med.

GRATULERER: I arbeidet med lovendringen har stortingspolitiker Tuva Moflag (lyst krøllete hår) hatt dialog med Zara-tillitsvalgte Alejandra Castro (t.v.). Nå er det tid for å feire. Zizzi-ansatte Mari Skogli (grønn genser) jubler med.

Leif Martin Kirknes

Butikkansatte jubler over lovendring: Nå skal heltid være normen

FRA RØD TIL BLÅ Elektriker-sjef Glenn Hjelkerud er Arbeiderparti-mann i hjertet, men forteller at han nå ikke lenger vil stemme Ap.

FRA RØD TIL BLÅ Elektriker-sjef Glenn Hjelkerud er Arbeiderparti-mann i hjertet, men forteller at han nå ikke lenger vil stemme Ap.

Knut Viggen

Elektriker-sjef Glenn fikk nok. Nå har Ap-mannen skiftet side

NOMINERT: Styreleder Gina Rinehart i gruveselskapet Hancock Prospecting,  administrerende direktør Peter Hebblethwaite i det britiske rederiet P&O Ferries og styreleder Jeff Bezos i Amazon var alle nominert til årets versting pris i regi av ITUC - internasjonal fagbevegelse.

NOMINERT: Styreleder Gina Rinehart i gruveselskapet Hancock Prospecting, administrerende direktør Peter Hebblethwaite i det britiske rederiet P&O Ferries og styreleder Jeff Bezos i Amazon var alle nominert til årets versting pris i regi av ITUC - internasjonal fagbevegelse.

www.dfat.gov.au /House of Commons (Pa Photos / NTB)/ Wikimedia Commons

Dette er verdens verste sjef. Se kåringen

Mimir Kristjansson (R) er ikke nådig i kritikken sin av Hans Andreas Limi og Frps kutt i AAP-ordningen.

Mimir Kristjansson (R) er ikke nådig i kritikken sin av Hans Andreas Limi og Frps kutt i AAP-ordningen.

NTB/Ole Berg-Rusten, Torstein Bøe

Raser over Frp-kutt: – Et målrettet angrep mot de som har minst

PÅ JOBB: Cosmin er tilbake på jobb, og er svært fornøyd med Høyesterettsdommen.

PÅ JOBB: Cosmin er tilbake på jobb, og er svært fornøyd med Høyesterettsdommen.

Sissel M. Rasmussen

Cosmin ble utvist av landet etter han tok en søppelsekk. Så vant han i Høyesterett

Høyre mener ett år uten penger for syke folk som ikke er ferdig avklart i Nav, er med på å få fortgang i prosessen med å avklare dem for arbeid eller trygd. Det såkalte karensåret ble innført i 2018 av Solberg-regjeringa og fjernet av Støre-regjeringa i år.

Høyre mener ett år uten penger for syke folk som ikke er ferdig avklart i Nav, er med på å få fortgang i prosessen med å avklare dem for arbeid eller trygd. Det såkalte karensåret ble innført i 2018 av Solberg-regjeringa og fjernet av Støre-regjeringa i år.

Jan-Erik Østlie

Nav avviser Høyres påstand om arbeidsavklaringspenger

Det kan lønne seg å sjekke opplysningene om inntekt og skattetrekk som arbeidsgiveren din sender til Skatteetaten.

Det kan lønne seg å sjekke opplysningene om inntekt og skattetrekk som arbeidsgiveren din sender til Skatteetaten.

Colourbox

Du kan få baksmell hvis sjefen ikke betaler riktig skatt for deg. Dette må du sjekke

Ole Palmstrøm

FHI-direktøren slår alarm: – Ekstremt risiko for at vi ikke klarer jobben vi er satt til å gjøre

En person er anmeldt for vold under LOs kartellkonferanse på Gol i Hallingdal.

En person er anmeldt for vold under LOs kartellkonferanse på Gol i Hallingdal.

Ole Palmstrøm

Voldshendelse på LO-konferanse er politianmeldt

Partilederne Erna Solberg og Sylvi Listhaug i Høyre og Frp legger opp til en annen kurs enn statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). (Arkivfoto)

Partilederne Erna Solberg og Sylvi Listhaug i Høyre og Frp legger opp til en annen kurs enn statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Slik ville Høyre og Frp styrt Norge. Se hva de bruker pengene på

Høyres alternative budsjett inneholder et kutt på 318 millioner kroner i regjeringas tannhelsereform.

Høyres alternative budsjett inneholder et kutt på 318 millioner kroner i regjeringas tannhelsereform.

Sissel M. Rasmussen

Kutt i tannhelsa: – Høyre gjør hullet i velferden enda større

NJF-leder Jane B. Sæthre advarer mot større avstand mellom folk og parti.

NJF-leder Jane B. Sæthre advarer mot større avstand mellom folk og parti.

Ole Palmstrøm

Tillitsvalgte bekymret for Aps utvikling

Kommentar

Det er ikke nok for Ap og Støre å servere «menigheten» det de ber om, skriver Kjell Werner.

Det er ikke nok for Ap og Støre å servere «menigheten» det de ber om, skriver Kjell Werner.

Ole Palmstrøm

«Litt mer ydmykhet hadde nok vært på sin plass, Støre»

Per Flakstad

Anngunn prøvde å skjule at hun var syk. Helt til naboen trodde hun hadde forlatt mann og barn

I varehandelen jobber mange ansatte ufrivillig deltid. Nå styrkes deres rett til en fulltidsstilling.

I varehandelen jobber mange ansatte ufrivillig deltid. Nå styrkes deres rett til en fulltidsstilling.

Martin Guttormsen Slørdal

Nå kommer lovendringen som styrker ansattes rett til heltidsstillinger

Kommentar

Vi står overfor en mild versjon av Høyre. La dere ikke bli lurt, skriver Kjell Werner.

Vi står overfor en mild versjon av Høyre. La dere ikke bli lurt, skriver Kjell Werner.

Herman Bjørnson Hagen

«Ikke la dere bli lurt av Høyre»

Kommentar

Sparegrisen vil være tom om 10-15 år hvis Frp fortsetter på samme galeien, skriver Kjell Werner.

Sparegrisen vil være tom om 10-15 år hvis Frp fortsetter på samme galeien, skriver Kjell Werner.

Leif Martin Kirknes

«Frp tar fra framtidige pensjonister»

FORSKJELLER: 70 prosent av alle husholdningene i Norge får kun 17 prosent av det høyeste tilskuddet fra Enova, ifølge forskning.

FORSKJELLER: 70 prosent av alle husholdningene i Norge får kun 17 prosent av det høyeste tilskuddet fra Enova, ifølge forskning.

Håvard Sæbø

Støtte til strømsparing går til de rikeste


Flere saker