Håvard Sæbø, Magasinet for fagorganiserte
Solidaransvar for lønn – effektivt, men lite brukt
Arbeidsgiverne og fagbevegelsen er nå skjønt enige om at solidaransvar for lønn er et godt verktøy mot sosial dumping. Men ordningen er lite kjent.
frifagbevegelse@lomedia.no
Allmenngjøring av tariffavtaler er ett av de viktigste verktøyene for å motvirke lavlønnskonkurranse og lønnsdumping i det norske arbeidsmarkedet. For å gjøre allmenngjøring effektivt ble solidaransvar for lønn innført i 2010. Solidaransvaret skal sikre at alle arbeidstakere i en kontraktkjede får utbetalt lønn i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrift. Bedrifter som setter ut arbeid innenfor allmenngjorte områder, kan bli ansvarlig for å utbetale lønn, overtidstillegg og feriepenger til arbeidstakere hos underleverandørene. Det betyr at arbeidstakere som ikke får utbetalt lønn, eller får lavere lønn enn det allmenngjøringsforskriften fastsetter, kan rette lønnskravet direkte mot sin arbeidsgivers oppdragsgiver - eller mot hvilken som helst av virksomhetene lenger opp i kontraktskjeden. Saksgangen er langt enklere enn i ordinære lønnskravsaker, og solidaransvarlig er pliktig å utbetale lønnen innen tre uker etter at kravet er mottatt.
I tillegg til å sikre riktig lønnsutbetaling var formålet å gi oppdragsgivere sterkere motivasjon til å velge seriøse underleverandører. Innføringen av solidaransvar var imidlertid sterkt omstridt. Mens fagbevegelsen gikk i bresjen for å få ordningen på plass, var arbeidsgiversiden sterkt imot. De var bekymret for at solidaransvar ville påføre bedriftene store økonomiske og administrative byrder, og mente at den positive effekten ville være begrenset.
Bedriftene positive
Hvordan har så ordningen med solidaransvar virket? På oppdrag fra LO/Fellesforbundet har Fafo undersøkt bedriftenes og fagforeningenes erfaringer så langt. Datamaterialet peker klart i én retning: Solidaransvar har vært et langt mindre kontroversielt tiltak etter at det ble innført, enn i forkant. Ikke uventet er arbeidstakersiden fortsatt svært positiv. Mer overraskende er det at flertallet av bedriftene også er det. Et stort flertall – nær syv av ti bedriftsledere i bygg – svarte at ordningen bør videreføres. Hele to tredjedeler mente at solidaransvar bidrar til å motvirke useriøsitet i byggenæringen.
Blant tillitsvalgte og fagforeninger som har brukt solidaransvar, er erfaringene gode. Kravene går raskere å drive inn, og mange mener at ordningen har hatt en preventiv og disiplinerende effekt. Frykten for lønnskrav fra ansatte hos useriøse underleverandører, samt tap av omdømme, har bidratt til at entreprenører har skjerpet innkjøpsrutinene og sørget for bedre oversikt over kontraktkjedene. Videre er det en del saker som løses før det blir nødvendig å påberope solidaransvar, fordi hovedentreprenøren tar direkte kontakt med underleverandøren når de blir klar over at et krav kan komme.
Mangler kunnskap
En mulig forklaring på at det har vært lite debatt om ordningen etter at den ble innført, er at det den har blitt lite brukt. I spørreundersøkelsen som gikk til Fellesforbundets avdelinger, var det kun seks avdelinger som sa de hadde brukt solidaransvar i lønnskravsaker. Alle disse sakene var knyttet til byggebransjen. Selv disse avdelingene hadde kun hatt en håndfull saker, med ett unntak. Oslo Bygningsarbeiderforening, som har en høy andel utenlandske medlemmer, samt ansatte som var pådrivere for ordningen, hadde hatt mer enn 20 saker.
En årsak til at solidaransvar så langt er lite brukt i lønnskravsaker, kan rett og slett være at kravene ikke har oppstått innenfor allmengjorte områder eller i kontraktkjeder. Vår undersøkelse tyder imidlertid på at dette ikke er hele forklaringen. Mange av Fellesforbundets avdelinger rapporterte at de har for liten kunnskap om når det er aktuelt å bruke solidaransvar og om hvordan de skal gå frem. Mer informasjon og opplæring er dermed viktig. Kjennskapen til ordningen er dessuten urovekkende lav utenfor fagbevegelsen. Myndighetene har i liten grad lyktes med å informere godt nok i andre miljøer. I vår studie kom det for eksempel fram at ulike rettshjelptiltak, som har en stor andel lønnskravsaker for uorganiserte utenlandske arbeidstakere, knapt kjente til ordningen med solidaransvar.
Byggherren går fri
Selv om fagforeningene er begeistret for solidaransvar, framhever de at det er visse begrensninger ved ordningen som gjør at den ikke er mer brukt. Dette dreier seg for det første om at solidaransvar ikke kan rettes mot byggherren. Der kjeden bare består av byggherren og arbeidsgiveren, kan solidaransvar ikke brukes. Også arbeidsgiverne vi intervjuet i forbindelse med dette prosjektet, mente at solidaransvaret også bør omfatte byggherren. Økokrim viser i sin trusselvurdering at det er vanskelig for myndighetene å kontrollere en del av de useriøse aktørene fordi de er mobile. Dersom ansvaret utvides til byggherren, får man forsterket kontrollen i bestillerleddet, og da blant aktører som ikke er mobile.
For det andre er det en del lønnskrav som må inndrives på vanlig måte, fordi solidaransvar må påberopes senest innen tre måneder etter lønningsdato. Erfaringen viser at dette i enkelte tilfeller kan være for kort frist. En utvidelse av fristen kan gjøre at flere saker kan fremmes mot arbeidsgiverens oppdragsgivere. Enkelte aktører på arbeidstakersiden ønsker en frist på ett år, mens arbeidsgiversiden er negativ til å utvide fristen. Utvidelse av fristen vil kunne gjøre det vanskeligere for oppdragsgiverne å få dekket sine økonomiske utlegg hos underleverandøren eller i et eventuelt konkursbo. Samtidig er det ikke gitt at et slikt argument skal være avgjørende. Spørsmålet er hvem som er nærmest til å bære tapet – oppdragsgiverne eller arbeidstakerne. Disse lønnskravene kommer oftest fra utenlandske arbeidstakere med begrenset kjennskap til norske reguleringer, og som gjerne er mer tålmodige enn norske arbeidstakere når det kommer til å vente på lønn.
Trenger aktive tillitsvalgte
Den gode nyheten er at ordningen med solidaransvar har vist seg å være langt mindre omstridt i praksis enn i teorien. Den dårlige nyheten er at de fleste fagforeninger og bedrifter fortsatt har et relativt teoretisk forhold til ordningen, og lite praktisk erfaring. Hva skal så til for å sikre at dette i utgangspunktet solide verktøyet blir mer brukt? For det første bør myndighetene vurdere å forlenge tidsfristen for krav, for eksempel til 6 måneder. For det andre er det vanskelig å se gode grunner til at ikke også større byggherrer skal inkluderes i ordningen. Sist, men ikke minst, må fagforeningene og tillitsvalgte bli mer aktive, søke kunnskap om ordningen og bruke den der det er relevant – samtidig som sentrale ledd må sørge for at informasjon og støtte er tilgjengelig.
(Kronikken sto på trykk i LO-Aktuelt nr 9/2014)
Kjennskapen til ordningen er urovekkende lav utenfor fagbevegelsen.
Mest lest
TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.
Håvard Sæbø
Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden
Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.
Jan-Erik Østlie
Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge
FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.
Roy Ervin Solstad
En halvtime for lenge på jobb kan koste Robert og kollegene dagpengene fra Nav
HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.
Kai Hovden
Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden
LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.
Brian Cliff Olguin
Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker
Erna Solberg
Leif Martin Kirknes
Erna Solberg ble overkjørt og må kutte fergeprisene. Her svarer hun
Privat
Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt
FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.
Helge Rønning Birkelund
Tillitsvalgt pilot advarer mot skrekk-kontrakter på Island: – Det er kort vei til Norge
HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.
Colourbox.com. Innfelt: fafo.no
13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene
Debatt
Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.
Ida Bing
«Dugnaden er avlyst», skriver servitør Andreas
Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.
Privat
«Trines» psykolog: – Det er skandaløst at alvorlig vold mot en ansatt har fått pågå over lang tid
Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.
Jan-Erik Østlie
– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal
Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.
Anna Granqvist
– Jeg har selv deltatt i møter der leder sier til sykmeldte: «du kan vel gjøre noe, du sitter jo her nå»
Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)
Ola Tømmerås
LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon
Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.
Helge Rønning Birkelund
240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle
Næringsminister Iselin Nybø (V) sier at det ikke er umulig å utelate eiendomsbransjen fra kompensasjonsordningen, men at det har noen utfordringer ved seg. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox
Boligspekulanter tjener på tomme leiligheter: – Folk forstår ikke at dette er mulig
IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.
Morten Hansen
Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt
Kommentar
Visst ligger det både populisme, politisk teft og reaktive impulser bak Senterpartiets vekst, skriver Jo Moen Bredeveien.
Jan-Erik Østlie
«Den tradisjonen Sp skriver seg inn i, har pleid å gi voldsomt kraft i vår politiske historie»
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
Hans-Christian Gabrielsen på fanemarkeringen mandag: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-lederen.
Helge Rønning Birkelund