JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Håvard Sæbø, Magasinet for fagorganiserte

Solidaransvar for lønn – effektivt, men lite brukt

Arbeidsgiverne og fagbevegelsen er nå skjønt enige om at solidaransvar for lønn er et godt verktøy mot sosial dumping. Men ordningen er lite kjent.



02.06.2014
12:00
02.06.2014 12:39

frifagbevegelse@lomedia.no

Allmenngjøring av tariffavtaler er ett av de viktigste verktøyene for å motvirke lavlønnskonkurranse og lønnsdumping i det norske arbeidsmarkedet. For å gjøre allmenngjøring effektivt ble solidaransvar for lønn innført i 2010. Solidaransvaret skal sikre at alle arbeidstakere i en kontraktkjede får utbetalt lønn i tråd med gjeldende allmenngjøringsforskrift. Bedrifter som setter ut arbeid innenfor allmenngjorte områder, kan bli ansvarlig for å utbetale lønn, overtidstillegg og feriepenger til arbeidstakere hos underleverandørene. Det betyr at arbeidstakere som ikke får utbetalt lønn, eller får lavere lønn enn det allmenngjøringsforskriften fastsetter, kan rette lønnskravet direkte mot sin arbeidsgivers oppdragsgiver - eller mot hvilken som helst av virksomhetene lenger opp i kontraktskjeden. Saksgangen er langt enklere enn i ordinære lønnskravsaker, og solidaransvarlig er pliktig å utbetale lønnen innen tre uker etter at kravet er mottatt.

I tillegg til å sikre riktig lønnsutbetaling var formålet å gi oppdragsgivere sterkere motivasjon til å velge seriøse underleverandører. Innføringen av solidaransvar var imidlertid sterkt omstridt. Mens fagbevegelsen gikk i bresjen for å få ordningen på plass, var arbeidsgiversiden sterkt imot. De var bekymret for at solidaransvar ville påføre bedriftene store økonomiske og administrative byrder, og mente at den positive effekten ville være begrenset.

Bedriftene positive

Hvordan har så ordningen med solidaransvar virket? På oppdrag fra LO/Fellesforbundet har Fafo undersøkt bedriftenes og fagforeningenes erfaringer så langt. Datamaterialet peker klart i én retning: Solidaransvar har vært et langt mindre kontroversielt tiltak etter at det ble innført, enn i forkant. Ikke uventet er arbeidstakersiden fortsatt svært positiv. Mer overraskende er det at flertallet av bedriftene også er det. Et stort flertall – nær syv av ti bedriftsledere i bygg – svarte at ordningen bør videreføres. Hele to tredjedeler mente at solidaransvar bidrar til å motvirke useriøsitet i byggenæringen.

Blant tillitsvalgte og fagforeninger som har brukt solidaransvar, er erfaringene gode. Kravene går raskere å drive inn, og mange mener at ordningen har hatt en preventiv og disiplinerende effekt. Frykten for lønnskrav fra ansatte hos useriøse underleverandører, samt tap av omdømme, har bidratt til at entreprenører har skjerpet innkjøpsrutinene og sørget for bedre oversikt over kontraktkjedene. Videre er det en del saker som løses før det blir nødvendig å påberope solidaransvar, fordi hovedentreprenøren tar direkte kontakt med underleverandøren når de blir klar over at et krav kan komme.

Mangler kunnskap

En mulig forklaring på at det har vært lite debatt om ordningen etter at den ble innført, er at det den har blitt lite brukt. I spørreundersøkelsen som gikk til Fellesforbundets avdelinger, var det kun seks avdelinger som sa de hadde brukt solidaransvar i lønnskravsaker. Alle disse sakene var knyttet til byggebransjen. Selv disse avdelingene hadde kun hatt en håndfull saker, med ett unntak. Oslo Bygningsarbeiderforening, som har en høy andel utenlandske medlemmer, samt ansatte som var pådrivere for ordningen, hadde hatt mer enn 20 saker.

En årsak til at solidaransvar så langt er lite brukt i lønnskravsaker, kan rett og slett være at kravene ikke har oppstått innenfor allmengjorte områder eller i kontraktkjeder. Vår undersøkelse tyder imidlertid på at dette ikke er hele forklaringen. Mange av Fellesforbundets avdelinger rapporterte at de har for liten kunnskap om når det er aktuelt å bruke solidaransvar og om hvordan de skal gå frem. Mer informasjon og opplæring er dermed viktig. Kjennskapen til ordningen er dessuten urovekkende lav utenfor fagbevegelsen. Myndighetene har i liten grad lyktes med å informere godt nok i andre miljøer. I vår studie kom det for eksempel fram at ulike rettshjelptiltak, som har en stor andel lønnskravsaker for uorganiserte utenlandske arbeidstakere, knapt kjente til ordningen med solidaransvar.

Byggherren går fri

Selv om fagforeningene er begeistret for solidaransvar, framhever de at det er visse begrensninger ved ordningen som gjør at den ikke er mer brukt. Dette dreier seg for det første om at solidaransvar ikke kan rettes mot byggherren. Der kjeden bare består av byggherren og arbeidsgiveren, kan solidaransvar ikke brukes. Også arbeidsgiverne vi intervjuet i forbindelse med dette prosjektet, mente at solidaransvaret også bør omfatte byggherren. Økokrim viser i sin trusselvurdering at det er vanskelig for myndighetene å kontrollere en del av de useriøse aktørene fordi de er mobile. Dersom ansvaret utvides til byggherren, får man forsterket kontrollen i bestillerleddet, og da blant aktører som ikke er mobile.

For det andre er det en del lønnskrav som må inndrives på vanlig måte, fordi solidaransvar må påberopes senest innen tre måneder etter lønningsdato. Erfaringen viser at dette i enkelte tilfeller kan være for kort frist. En utvidelse av fristen kan gjøre at flere saker kan fremmes mot arbeidsgiverens oppdragsgivere. Enkelte aktører på arbeidstakersiden ønsker en frist på ett år, mens arbeidsgiversiden er negativ til å utvide fristen. Utvidelse av fristen vil kunne gjøre det vanskeligere for oppdragsgiverne å få dekket sine økonomiske utlegg hos underleverandøren eller i et eventuelt konkursbo. Samtidig er det ikke gitt at et slikt argument skal være avgjørende. Spørsmålet er hvem som er nærmest til å bære tapet – oppdragsgiverne eller arbeidstakerne. Disse lønnskravene kommer oftest fra utenlandske arbeidstakere med begrenset kjennskap til norske reguleringer, og som gjerne er mer tålmodige enn norske arbeidstakere når det kommer til å vente på lønn.

Trenger aktive tillitsvalgte

Den gode nyheten er at ordningen med solidaransvar har vist seg å være langt mindre omstridt i praksis enn i teorien. Den dårlige nyheten er at de fleste fagforeninger og bedrifter fortsatt har et relativt teoretisk forhold til ordningen, og lite praktisk erfaring. Hva skal så til for å sikre at dette i utgangspunktet solide verktøyet blir mer brukt? For det første bør myndighetene vurdere å forlenge tidsfristen for krav, for eksempel til 6 måneder. For det andre er det vanskelig å se gode grunner til at ikke også større byggherrer skal inkluderes i ordningen. Sist, men ikke minst, må fagforeningene og tillitsvalgte bli mer aktive, søke kunnskap om ordningen og bruke den der det er relevant – samtidig som sentrale ledd må sørge for at informasjon og støtte er tilgjengelig.

(Kronikken sto på trykk i LO-Aktuelt nr 9/2014)

Kjennskapen til ordningen er urovekkende lav utenfor fagbevegelsen.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
02.06.2014
12:00
02.06.2014 12:39



Mest lest

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

Håvard Sæbø

Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden

 Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Jan-Erik Østlie

Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge

FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.

FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.

Roy Ervin Solstad

En halvtime for lenge på jobb kan koste Robert og kollegene dagpengene fra Nav

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

Kai Hovden

Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

Brian Cliff Olguin

Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Erna Solberg ble overkjørt og må kutte fergeprisene. Her svarer hun

Privat

Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

Helge Rønning Birkelund

Tillitsvalgt pilot advarer mot skrekk-kontrakter på Island: – Det er kort vei til Norge

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

Colourbox.com. Innfelt: fafo.no

13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene

Debatt

Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.

Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.

Ida Bing

«Dugnaden er avlyst», skriver servitør Andreas

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Privat

«Trines» psykolog: – Det er skandaløst at alvorlig vold mot en ansatt har fått pågå over lang tid

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Jan-Erik Østlie

– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Anna Granqvist

– Jeg har selv deltatt i møter der leder sier til sykmeldte: «du kan vel gjøre noe, du sitter jo her nå»

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Ola Tømmerås

LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Helge Rønning Birkelund

240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle

Næringsminister Iselin Nybø (V) sier at det ikke er umulig å utelate eiendomsbransjen fra kompensasjonsordningen, men at det har noen utfordringer ved seg. (Illustrasjonsfoto)

Næringsminister Iselin Nybø (V) sier at det ikke er umulig å utelate eiendomsbransjen fra kompensasjonsordningen, men at det har noen utfordringer ved seg. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

Boligspekulanter tjener på tomme leiligheter: – Folk forstår ikke at dette er mulig

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

Morten Hansen

Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt

Kommentar

Visst ligger det både populisme, politisk teft og reaktive impulser bak Senterpartiets vekst, skriver Jo Moen Bredeveien.

Visst ligger det både populisme, politisk teft og reaktive impulser bak Senterpartiets vekst, skriver Jo Moen Bredeveien.

Jan-Erik Østlie

«Den tradisjonen Sp skriver seg inn i, har pleid å gi voldsomt kraft i vår politiske historie»

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Privat

Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring

Hans-Christian Gabrielsen på fanemarkeringen mandag: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-lederen.

Hans-Christian Gabrielsen på fanemarkeringen mandag: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-lederen.

Helge Rønning Birkelund

Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet


Flere saker