colourbox.com
Syketrygd i Norge og Sverige
I 1990 var sykelønnsordningene i Sverige og Norge like. Siden da har Sverige regulert ytelsene opp og ned, mens Norge har beholdt den rause ordningen. I Sverige har det vært kamp og «krisepakker», i Norge konsensusorienterte forhandlinger.
Rundt 1990 hadde både Norge og Sverige etablert sjenerøse syketrygdordninger der et flertall av arbeidstakerne i praksis nøt godt av full lønnskompensasjon ved sykdom. I begge landene ble sykefraværet vurdert som høyt. Politikere og andre sentrale aktører etterlyste nye grep for å redusere fraværet. Men denne reformviljen har fått svært ulike utløp i de to landene. I tiårene siden 1990 har svenskene endret sin sykelønnsordning en rekke ganger. Arbeidstakerens lønnskompensasjon og arbeidsgivernes finansieringsansvar har blitt regulert både opp og ned. Reformer som er iverksatt etter at den borgerlige alliansen overtok regjeringsmakten i 2006, har innskrenket muligheten til å motta syketrygd over tid.
Denne reformiveren og viljen til å begrense arbeidstakernes rettigheter står i skarp kontrast til stabiliteten i den norske sykelønnsordningen. Selve sykelønnsordningen er knapt rørt siden innføringen i 1978. Arbeidsgiverperioden ble utvidet fra 14 til 16 dager i 1998, mens prinsippet om full lønnskompensasjon for arbeidstakerne synes urokkelig. Samtidig har IA-samarbeidet på 2000-tallet blitt det sentrale rammeverket for sykefraværspolitikken.
Velferdskutt er upopulære
Spørsmålet om hva som kan forklare endring og stabilitet i velferdsstatens institusjoner har opptatt mange samfunnsforskere. Noen vektlegger stabilitet. Velferdskutt er upopulære, og enhver regjering som gjennomfører slike kutt risikerer å bli straffet av velgerne. Det har også vokst fram sterke interessegrupper rundt velferdsstatens ordninger, slik at de som vil tape mest på kuttene, er bedre posisjonert til å yte organisert motstand enn det mer diffuse og spredte publikum av skattebetalere. Denne beskrivelsen synes å passe godt på den norske syketrygden, som ikke minst arbeidstakerorganisasjonene har forsvart med svært høyt engasjement.
Men til tross for sterke motkrefter, reform og kutt finner sted. Det ser vi i Sverige, men også i andre norske trygdeordninger som eksemplifisert gjennom pensjonsreformen.
Venstresiden og velferden
En teoretisk retning forklarer denne typen endring som nødvendige svar på ytre press. Den økonomiske krisen i Sverige på 1990-tallet gjorde velferdskutt uunngåelige. Men dette kan ikke være hele forklaringen. Også Norge var rammet av krise på 1990-tallet (om enn ikke like sterkt) uten å kutte i sykelønnen, mens pensjonsreformen har blitt gjennomført helt uten bistand fra akutte kriser. Kriser i seg selv gjennomfører ikke reformer. For å forstå hvordan ytre press transformeres til politisk handling, må vi vende blikket mot politikken og de politiske aktørene.
En type forklaring vektlegger venstresidens styrke: Jo mer venstresidemakt, jo mer velferd. Andre forskere påpeker at det kan være omvendt. Nettopp fordi venstresiden har troverdighet i velferdspolitikken kan det være lettere for en venstreorientert regjering å finne støtte for en reform enn for en borgerlig regjering som ikke har det samme type sakseierskap til velferdspolitikken. Men i Norge og Sverige har både høyre- og venstresideregjeringer forsøkt å endre syketrygden. I Norge har begge slitt med å få dette til, mens både høyre- og venstresideregjeringer har gjennomført innstramminger i Sverige.
Norsk konsensus, svensk konflikt
En mer lovende forklaringsmodell handler om den rollen arbeidslivsorganisasjonene har spilt i de politiske prosessene. Både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner har hatt en mer direkte rolle i politikkutviklingen i Norge enn i Sverige. De var bredt representert i arbeidet med offentlige utredninger, og de er per definisjon helt sentrale i trepartsforhandlingene om IA-avtalene. Svenske reformer, derimot, har typisk vært resultat av regjeringers «krisepakker» og partipolitiske forhandlinger. Flere sentrale utredninger har også blitt gjennomført uten organisasjonenes deltakelse. Dette betyr ikke at svenske organisasjoner har vært passive. Tvert om har de vært sentrale i å presse fram en reversering av enkelte reformer. Men de har i større grad søkt å påvirke regjeringens beslutninger gjennom kritikk og konflikt, enn gjennom konsensusorienterte forhandlinger.
Statsviteren Vivien Schmidt understreker betydningen av det hun kaller en koordinerende diskurs for å forklare hvorfor noen reformframstøt lykkes og andre ikke. En koordinerende diskurs gir politiske aktører et felles språk og en felles visjon. De trenger ikke være enige om alt, men ved å ha en grunnleggende konsensus om målsettinger eller betydningen av bestemte virkemidler blir det mulig å diskutere uenigheter og komme fram til en felles handlingsplan.
Gjennom organisasjonenes tette involvering i politikkutviklingen i Norge kan det se ut som diskursens koordinerende funksjon er sterkere utviklet her, enn i Sverige. De norske politiske aktørene har i sterkere grad utviklet et felles språk å finne løsninger innenfor.
Mindre debatt
Men dette har ikke blitt brukt til å skape støtte for innstramminger. Tvert om, IA-avtalene hviler på premisset om at selve sykelønnsordningen skal få være i fred. I stedet har partene utviklet et omfattende oppfølgingsregime med oppfølgingsplaner, dialogmøter, vekt på tilrettelegging på arbeidsplassen og graderte sykemeldinger.
En kostnad ved en sterk koordinerende diskurs kan være at rommet for offentlig debatt og konflikt innskrenkes. For det første fordi partene må enes, i hvert fall utad, om grunnleggende virkelighetsbeskrivelser. Det er få i det norske ordskiftet i dag som bestrider at sykefravær er et problem eller at graderte sykemeldinger fungerer positivt. For det andre fordi kompromisset fortsatt kan være skjørt. Det skal ikke mye uenighet eller mange kontroversielle utspill til før samarbeidet vakler. Partenes interesse i å holde fast i de kompromisser de har klart å enes om, er gjerne sterkere enn ønsket om å fremme offentlig deliberasjon. Kort sagt, hver gang noen stiller spørsmålstegn ved det etablerte, trues grunnlaget for avtalen. Det gir dem som sterkest ønsker et fortsatt IA-samarbeid, svak motivasjon til å diskutere andre typer virkemidler.
Kronikkforfatteren har skrevet boka «Sykefraværets politikk. Trygdeordningen som ikke lot seg rikke».
Prinsippet om full lønnskompensasjon for arbeidstakerne synes urokkelig.
Mest lest
MISFORNØYD: Raj Kumar Fylling er meget misfornøyd med egen lønnsutvikling i Skatteetaten. Ifølge lønnstatistikk fra etaten de siste fem årene er det store skjevheter i systemet.
Ole Palmstrøm
Raj (63) har fått 24.700 kroner i lønnshopp på fem år. Kollegaen fikk nesten 100.000 kroner mer
Mange kan ha krav på gratis eller subsidiert tannbehandling uten å vite det. (Illustrasjonsfoto)
colourbox.com
Har du krav på gratis tannbehandling uten å vite det? Sjekk lista
2,7 PROSENT: Virke-direktør Torgeir Kroken (t.v.) og LO-nestleder Roger Heimli peker på at de har fått til samme resultat som i LO/NHO-oppgjøret.
Brian Cliff Olguin
Nytt lønnsoppgjør i havn: 34.000 ansatte får ny lønn
For første gang på 10 måneder er Arbeiderpartiet større enn Høyre. Erna Solberg må med andre ord se opp til Jonas Gahr Støre igjen.
Leif Martin Kirknes
Ny måling: Nå er Ap størst igjen. Det har ikke skjedd siden juni i fjor
Nestledere i LO Stat: Henriette Jevnaker (t.v.) og Lise Olsen.
LO Stat
Lønnsoppgjøret: Så mye får helsearbeidere, postbud og operasangere
Rowena Queja og kollegene i Ecura hjemmetjenester i Oslo har fått et solid lønnshopp.
Idun Teeuwen
Tidenes lønnshopp: Helsefagarbeider Rowena får 56.000 kroner mer i lønn
Lønnsoppgjøret i helga var forhandlinger mellom LO og NHO i privat sektor, her ved LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-leder Ole Erik Almlid. Frontfaget utgjør cirka en tredjedel av dette oppgjøret, og rammen får betydning for de øvrige oppgjørene.
Håvard Sæbø
Hva er egentlig frontfagsmodellen? Du får svarene her
– Fra en ansvarlig posisjon skal vi ha en full gjennomgang av Nav og hvordan de som jobber i Nav, best kan gjøre den viktige jobben de er satt til å gjøre, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Øyvind Aukrust
Støre varsler full gjennomgang av Nav: Slik skal Norge bli best til å få folk i jobb igjen
LO Media
Fagbevegelsen er samstemt: SV må med i en ny rødgrønn regjering
Wizz Air er i hardt vær igjen, etter at et lydopptak fra det som skal være et internt møte om hvem som skulle prioriteres i en oppsigelsesprofess, har lekket til pressen. Samtidig har selskapet tap i rumensk rett mot tidligere ansatte.
Helge Rønning Birkelund
Wizz Air tapte rettssak mot tidligere ansatte: – Det bør være en ordentlig tankevekker
FØLES VELFORTJENT OG GODT: Koordinator Kamilla Bloch (midten) øker timelønna med 25 kroner, mens lagerarbeider Bahlbi Hbtzgi får et tillegg på 14 kroner per time. – En viktig lagseier, og vi legger ikke skjul på at det føles velfortjent og godt. For det jobbes målrettet og godt her hver eneste dag, sier Gry Jansen i Fagforbundet Post og finans (t.v.).
Alf Ragnar Olsen
Lagerarbeiderne tjente 60.000 mindre enn kollegaene i Posten. Nå har de blitt hørt
Ghenet Zemichael Tewelde (51) får både fast jobb og etterbetalt tapt lønn, feriepenger og ikke-økonomisk tap.
Jærbladet
Alenemor Ghenet (51) måtte gjennom ni kontrakter og en rettssak - får endelig fast jobb
Anne Enger var Sp-leder ved valget i 1997, da Senterpartiet kollapset på oppløpet. Verken hun eller dagens partileder, Trygve Slagsvold Vedum, tror det samme vil skje igjen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Forrige gang Senterpartiet fløy høyt kollapset partiet på oppløpet. Hva skjedde?
Nå starter forhandlingene om lønna til postbud Lars Sigurd Sandve og 159.000 andre som er ansatt i bedrifter som er organisert i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter.
Alf Ragnar Olsen
Nå starter lønnsoppgjøret for helsearbeidere, postbud og operasangere
Iselin Nybø
NFD / Øyvinn Myge
Staten selger Ambita for nesten 1 milliard kroner
STØRSTE NHO-GROSSIST: Innen grossistbransjen som er organisert i NHO, er Rema Distribusjon den største aktøren. Nå får de ansatte der en minstelønn på over 220 kroner timen.
Roy Ervin Solstad
Solid lønnshopp for lager- og havnearbeidere
SV-leder Audun Lysbakken, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og Ap-leder Jonas Gahs Støre side om side i partilederdebatt.
Stortinget
Så mange Ap-velgere ønsker regjering uten SV
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil gi utenlandske arbeidstakere kompensasjon for tiden de blir hindret fra å jobbe i Norge på grunn av innreiserestriksjoner.
Jan-Erik Østlie
Utenlandske arbeidstakere får kompensasjonsordning
Fagforbundet-leder Mette Nord
Jan-Erik Østlie
Fagforbundet-leder varsler «opprør» hvis det ikke blir lønnsvekst
I snitt har ledere og akademikere fått mer i lønnsøkning de siste 16 årene enn 88 prosent av de kommuneansatte.
Colourbox/Grafikk: Kristin Johansen