JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Linn Herning rådgiver i For Velferdsstaten

Linn Herning rådgiver i For Velferdsstaten

Anne-Grete Lossius

Systemforsvar på autopilot

I debatten om det offentlige styringssystemet butter nå teoriene i stadig større grad mot praksis, og systemets forvaltere rykker ut med formalistiske, nedlatende eller direkte truende forsvarstaler. Å avskrive sitt eget livsverk er åpenbart ikke noen enkel foreteelse. Derfor kan systemkritikken heller ikke forventes å komme fra disse kretser. Men får de dominere virkelighetsbeskrivelsen, bærer det galt av sted, noe den rødgrønne regjeringsperioden er et bevis på.


31.01.2014
12:00

Debatten etter Lars Risans innlegg i Klassekampen 4. desember om målstyringsvanviddet i skolen, er svært betegnende. Svaret fra Utdanningsdirektoratets divisjonsdirektør for innhold og utvikling (KK 11.12.2013) er en studie i et teoretisk og nedlatende systemforsvar: «I kronikken påpeker Risan at det er 45 kompetansemål, 69 læringsmål og 182 kjennetegn på måloppnåelse. Vi ser at dette er overveldende for Risan og hans sønn. Det er imidlertid viktig å peke på at kjennetegn for måloppnåelse ikke er mål, men ment som en hjelp i vurderingsarbeidet”. Risan har med andre ord misforstått, og systemforvalteren ser det som sin oppgave å forklare hvordan Risan burde forstått det, altså hvordan det er tenkt å fungere. Slik kan all kritikk basert på erfaringer avvises med at intensjonene var gode.

Et annet studieobjekt er en kronikk fra direktør i Direktorat for økonomistyring (DFØ). (KK 7.01.2014.) Han påpeker på en nedlatende, men raust overbærende, måte at statlig styring er kompleks, og at kritikken derfor sjelden er god. Så drar han gjennom et arsenal av retoriske forsvarsvåpen. Først en forklaring av hvordan styringssystemet som «rendyrket styringsprinsipp» fungerer: «Jeg kjenner ikke til noe styringsprinsipp som i større grad innebærer tillit til fagfolkene som skal gjøre jobben». Videre skriver han at kritikken mot økonomifokus, byråkratisering, kontrollmani, tellekanter og målforskyving (fra det som teller til det som kan telles), ikke rammer styringsprinsippene, men praksisen, dosen eller verktøyene man har tatt i bruk. Det er mulig at «godt utført mål- og resultatstyring» i teorien er ubyråkratisk, kvalitetsfokusert og gir rom for skjønn og tillitt, men når praksis gjennomgående viser det motsatte, så er det mer interessant enn teoriens postulater.

Trossetningene i mål- og resultatstyring, som hærføreren fra DFØ også henfaller til, er varianter av: «I styring er det avgjørende å formulere målene så man får det man virkelig vil ha» og «Å sette mål er kjernen i god styring». Ingen er uenige i at man må ha mål å styre etter, men det betyr ikke at mål- og resultatstyring er eneste mulige styringsform. Det er heller ikke slik, som det gjerne gis inntrykk av, at man tidligere drev offentlig virksomhet uten noe konkrete formål.

Mål- og resultatstyring er ikke hvilken som helst styring etter mål, men en styringsform som forutsetter at all aktivitet kan brytes ned til klare måltall som deretter kan resultatevalueres. Det er kravet om tallfestet eller fargekodet resultatevaluering og streben etter «enkel» og «objektiv» styringsinformasjon som skiller mål- og resultatstyring fra andre styringsformer, og som gjør den uegnet for offentlige tjenester. Dette har tidligere forsvarssjef, Sverre Diesen, formulert godt i kronikken «Strategisk styring og ledelse i norsk offentlig sektor» (Minerva 30.08.2013): «kanskje det rett og slett ikke lar seg gjøre å måle effekten av tjenesteyting i offentlig sektor med et mål som både er aggregert nok til å være interessant, og presist nok til å være gyldig.»

Diesen beskriver også den innebygde automatikken i systemforsvaret: «Tusenvis av byråkrater sendes på kurs for å lære om balansert målstyring, horisontal samhandling eller andre eksemplarer fra floraen av modeller innenfor rådende styringsteoretisk gruppetenkning. Derfra kommer de tilbake som overbeviste konvertitter til den nye lære. I noen tilfeller har styringsbyråkratiet fått et omfang som har gjort det mulig bortimot å skape seg en karriere på å forvalte kunnskapen om disse metodene og deres velsignelser. (…) Intet byråkrati vil i slike tilfeller se det som en oppgave å sette spørsmålstegn ved sin egen grunnleggende måte å fungere på, langt mindre ved hele sin eksistensberettigelse.»

Denne analysen kan overføres til akademikere eller konsulenter som har mål- og resultatstyring som sitt levebrød. Derfor får vi stadig kronikker, bøker og avhandlinger som forsvarer systemet ved å si at problemene skyldes at det ikke er gjennomført på riktig måte eller i riktig dose, og at løsningene er nye, andre eller færre mål – eventuelt mer av det samme.

Systemforvalterne har et godt argument, nemlig at alternativene er utydelige. Det var her de rødgrønne partienes forsømte en stor mulighet. Med regjeringsmakten kunne de satt i gang arbeidet med å frembringe konkrete og tydelige alternativer til dagens styringssystem. Men fremfor å lytte til fagfolk med praktiske erfaringer eller brukere av offentlige tjenester, lot de systemforvalternes autopilot sette agendaen og ble systemforsvarere selv. Derfor vil alle gode tiltak fra de rødgrønne, slik som Lysbakkens anerkjennelse av behovet for en tillitsreform, møtes med naturlig skepsis.

Skal partiene på venstresiden, og interesserte sentrumspartier, utforme et troverdig styringssystem, holder det ikke med ord. I dagens situasjon utenfor regjeringsmakt, har de fortsatt store muligheter til å bruke sine posisjoner i kommuner og fylkeskommuner til å utforme, utprøve og realisere former for styring som kombinerer folkevalgt politikk med demokratiske prosesser internt i etater og institusjoner. Første skritt er å lytte til praksis, og legge teoriene i skuffen.

Linn Herning, rådgiver i For velferdsstaten

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
31.01.2014
12:00



Mest lest

Rune Breivik i huset hjemme på Hellesøy utenfor Bergen.

Rune Breivik i huset hjemme på Hellesøy utenfor Bergen.

Paul S. Amundsen

Alenepappa Rune har kjempa i ti år for å bli trodd. Nå beklager Nav

Om du jevnlig jobber foran en dataskjerm og skjermarbeidet utgjør en betydelig del av arbeidet ditt, har du rett til å få både synsundersøkelse og databrille dekket av arbeidsgiver.

Om du jevnlig jobber foran en dataskjerm og skjermarbeidet utgjør en betydelig del av arbeidet ditt, har du rett til å få både synsundersøkelse og databrille dekket av arbeidsgiver.

Colourbox

Gratis briller fra arbeidsgiver: Dette bør du vite

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

INGEN STREIK: Partene i statsoppgjøret landet en enighet seks timer på overtid Her er LO Stat-leder Egil André Aas (nr. to f.v.), kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (f.h.), personaldirektør Gisle Norheim i staten, og leder Anders Kvam i Akademikerne stat (t.v.).

Morten Hansen

Sjekk lønnshoppet for statsansatte

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Stian Lysberg Solum / NTB

Pensjon: Her vil regjeringen kutte

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Tillitsvalgt Kateryna Bilokin mener at deler av bonusen kunne blitt brukt til andre viktig tiltak i bedriften.

Erlend Angelo

Ikea-ansatte får mer enn en månedslønn i bonus. Men tillitsvalgte Kateryna jubler ikke

I GANG: Meklinga i statsoppgjøret går inn i sluttfasen. Mandag startet LO Stat-leder Egil André Aas (t.v.), mekler Richard Saue (f.h.), riksmekler Mats Wilhelm Ruland og personaldirektør i staten Gisle Norheim innspurten.

I GANG: Meklinga i statsoppgjøret går inn i sluttfasen. Mandag startet LO Stat-leder Egil André Aas (t.v.), mekler Richard Saue (f.h.), riksmekler Mats Wilhelm Ruland og personaldirektør i staten Gisle Norheim innspurten.

Alf Ragnar Olsen

Staten har sagt at pengene er brukt opp – nå har de tre dager på seg til å unngå streik i staten

Statsminister Erna Solberg (H).

Statsminister Erna Solberg (H).

Jan-Erik Østlie

Faktasjekk: Nei, en vanlig familie får ikke 14.000 i skattelette med årets forslag til statsbudsjett

– Menneskelig sett skjuler det seg en personlig svært krevende situasjon bak dommen, sier advokat Anne-Lise Rolland.

– Menneskelig sett skjuler det seg en personlig svært krevende situasjon bak dommen, sier advokat Anne-Lise Rolland.

Tri Nguyen Dinh

Alenemoren ble sagt opp og sto uten inntekt. Nå kan hun få fast jobb og 300.000 i erstatning

Imagebroker/Martin Siepmann

Full ordkrig: Wizz Air-sjefen kaller fagbevegelsen barnslig

Oljearbeider Øyvind Jahren mener det er urettferdig at ikke innleide skal ha samme bonuser som det de fast ansatte får.

Oljearbeider Øyvind Jahren mener det er urettferdig at ikke innleide skal ha samme bonuser som det de fast ansatte får.

Ole Palmstrøm

Innleide Øyvind krever samme bonuser som fast ansatte i bedriften

Sjefene vektlegger omsorg og motivasjon av sine arbeidere, ifølge den nye undersøkelsen. (Illustrasjonsbilde)

Sjefene vektlegger omsorg og motivasjon av sine arbeidere, ifølge den nye undersøkelsen. (Illustrasjonsbilde)

Ole Palmstrøm

Dette tenker sjefen når du jobber fra hjemmekontor

– Det å avholde uravstemning over resultatet i et tariffoppgjør er ikke lovpålagt, men det anbefales, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard. (Illustrasjonsfoto)

– Det å avholde uravstemning over resultatet i et tariffoppgjør er ikke lovpålagt, men det anbefales, sier Fafo-forsker Kristine Nergaard. (Illustrasjonsfoto)

Tormod Ytrehus

Lønnsoppgjøret: Disse får ikke stemme i uravstemning

Håvard Sæbø

Bussjåførene vant folkets støtte: – På 13 år har vi mistet 40.000 i årslønn. Det ser vi på som et tyveri

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

Katharina Dale Håkonsen

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

Av mer kritiske innvendinger løfter rapporten blant annet fram grovt undervurderte sammenhenger mellom kriser og forståelse for at alle sektorer rammes. (Illustrasjonsfoto)

Av mer kritiske innvendinger løfter rapporten blant annet fram grovt undervurderte sammenhenger mellom kriser og forståelse for at alle sektorer rammes. (Illustrasjonsfoto)

Brian Cliff Olguin

Ny rapport: Sjokkert over hvor dårlig forberedt Norge var da Covid-19 kom til landet

VARSLET: – Det er som ventet. Regjeringen og Stortinget har fått mange advarsler, sier Henny-Kristin Navarsete.

VARSLET: – Det er som ventet. Regjeringen og Stortinget har fått mange advarsler, sier Henny-Kristin Navarsete.

Ole Palmstrøm

Kritikerne mente oppsplittingen av Vegvesenet ville gi økte utgifter. Statsbudsjettet viser at de fikk rett

RAMMET HARDT: – Taxisjåførene har blitt hardt rammet av koronakrisen, og provisjonslønnssystemet har bare forsterket det, sier Peter Hansen i Fellesforbundet. Han er forbundets forhandlingsleder når taxisjåførene starter sitt tariffoppgjør i dag.

RAMMET HARDT: – Taxisjåførene har blitt hardt rammet av koronakrisen, og provisjonslønnssystemet har bare forsterket det, sier Peter Hansen i Fellesforbundet. Han er forbundets forhandlingsleder når taxisjåførene starter sitt tariffoppgjør i dag.

Roy Ervin Solstad

Lønnsoppgjøret: I dag får ikke taxisjåfører betalt en krone når de venter på kunder

MANGE FLERE SLITER: – Endringer i arbeidslivet og på fritiden gjør at det i dag er mange flere som sliter med plager ved nærarbeid enn tidligere, sier seniorrådgiver i Arbeidstilsynet. (Illustrasjonsfoto)

MANGE FLERE SLITER: – Endringer i arbeidslivet og på fritiden gjør at det i dag er mange flere som sliter med plager ved nærarbeid enn tidligere, sier seniorrådgiver i Arbeidstilsynet. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

– Det er viktig for alle å få sjekket synet rundt denne alderen

Wizz Air sin inntreden i Norge har utløst politisk ordkrig.

Wizz Air sin inntreden i Norge har utløst politisk ordkrig.

Wizz Air

Ap: Høyres nyslåtte motstand mot Wizz Air fremstår som en ren tilsnikelse. – Bare vås, får de til svar

BEKYMRET: Belastende arbeidstidsordninger, mye stress og lite kontroll over egen arbeidshverdag slår for mange bussjåfører ut i typiske stressykdommer som hjerte- og karsykdommer, forteller Ebba Wergeland.

BEKYMRET: Belastende arbeidstidsordninger, mye stress og lite kontroll over egen arbeidshverdag slår for mange bussjåfører ut i typiske stressykdommer som hjerte- og karsykdommer, forteller Ebba Wergeland.

Martin Guttormsen Slørdal

Arbeidsmedisiner vil forby bussjåførenes delte skift: – Det er jo bare et triks for å spare lønnsutgifter


Flere saker