Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Det vil ikke være noen investorer, kongelige og Hollywoodstjerner til stede slik det var på World Economic Forum i Davos i forrige uke, men arbeiderpartileder Jens Stoltenberg vil nok føle at han kommer til sine egne når han ankommer København sammen med LO-leder Gerd Kristiansen i kveld. Vertskapet er den danske statsminister Helle Thorning-Schmidt og LO-leder Harald Børsting. Møtelokalet: Statsministerens sommerresidens i Kongens Lyngbo.

Det er ikke en særlig lystig agenda de har foran seg. Den nordiske velferdsmodellen er under press fra flere hold, og spørsmålet er om det er mulig å videreutvikle den nordiske velferdsmodellen, slik at den kan klare seg i den globale konkurranseøkonomien og bevare den sosiale kapitalen.

La oss håpe at den gjør det. Den nyliberalistiske tenkemåten store deler av Europa i dag sverger til, med EU og Tyskland som lokomotiv, er ikke noe alternativ. I dagens kriserammede Europa burde den nordiske samfunnsmodellen være vår viktigste eksportartikkel. Og den er ikke avhengig av høy eller lav kroneverdi.

Den nordiske velferdsmodellen er alltid rangert høyt når OECD sammenligner og utarbeider rangeringslister for forskjellige lands økonomier og i våre land er det nå en selvfølge at både menn og kvinner er yrkesaktiv selv om det det fortsatt er utfordringer knyttet til et kjønnsdelt arbeidsmarked. Fortsatt preges Europa av økonomisk krise, massearbeidsledighet og en voksende høyrepopulisme. Og du skal ha beina godt plantet i finansnæringen om du tror den krisa går over med det første. Når verken bedrifter eller den europeiske befolkningen gis anledning til å investere, men isteden blir offer for innsparingstiltak, sparing, lønnskutt og arbeidsledighet, vokser ingen økonomier.

Det er høyere sysselsetting i Norden enn i andre land, men finanskrisen fører til at også vi blir utsatt. Fenomener som ungdomsarbeidsledighet og sosial dumping har økt etter at finanskrisen rammet Europa.

Dette bør være tema på dagens nordiske toppmøte.

Et annet tema som også de sosialdemokratiske partilederne fra Danmark, Norge, Sverige, Finland, Island, Åland og LO-lederne bør ha på sin agenda er at det blir stadig færre fagorganiserte og at mange velger bort LO. Norden er ikke bare kjent for god orden i økonomien og likestiling. Vi har også stolt fortalt våre europeiske venner at vi alltid har hatt høy organisasjonsgrad på arbeidstakersiden. Organisasjonsgraden i Danmark, Finland, Sverige og Norge er omtrent den samme i offentlig sektor, mens det er store variasjoner både i organisasjonsgrad og tariffavtaledekning i privat sektor.

Nå viser en rapport fra Norsk LO at organisasjonsgraden har gått ned de siste årene, og at LO-andelen av de fagorganiserte synker. I dag ligger andelen LO-organiserte av alle organiserte ligger for 2012 på 45 prosent i Sverige, 50 prosent i Norge, 49 prosent i Danmark og 48 prosent i Finland (2009). Altså er rundt halvparten av de fagorganiserte medlemmer utenfor LO. Enda verre er det at snart over halvparten av arbeidsstyrken i Norge er uorganisert. Kanskje tid for mer utstrakt samarbeid på tvers av de store sammenslutningene?

I Norge har LO og Arbeiderpartiet stått sammen for å få på plass viktige lovverk for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet.

Kan SAMAK med ny SAMAK-leder Stefan Löfven fra Sverige vise muskler i Europa?

I så fall må han allerede på årsmøte bli tydelig ved å avvise undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.

Når han blir valgt som leder tirsdag ettermiddag, så bør Löfven vise hvor han og SAMAK vil med dette samarbeidet. SAMAK kan ikke akseptere at de sosiale og økonomiske forskjeller øker, at nyfattigdom vokser fram og at stadig flere ungdommer støtes ut. Löfven og resten av SAMAK må si nei til nyliberalisme og ja til en velferdsmodell. Jeg forventer klar tale fra SAMAK-årsmøte.