SVEIN-YNGVE MADSSEN

sym@lomedia.no

Lave oljepriser, fallende investeringer, redusert vedlikehold og generelt økende miljøkrav rammer norsk oljesektor. Det går nesten ikke en dag uten at det i nyhetene fortelles om olje- og gassrelaterte jobber som blir borte. NHO forventer en nedgang i oljeinvesteringene på ti prosent i 2015. Statistisk sentralbyrå snakker om kutt på rundt 30 milliarder kroner. Og nå tilpasser Statoil og de andre oljeselskapene seg for nye tider.

Ifølge en oversikt Teknisk Ukeblad har utarbeidet er det allerede varslet rundt 2700 færre jobber i leverandørindustrien. Nettstedet Offshore.no skriver at rundt 7000 jobber kan forsvinne. Andre snakker om både 10 000 og 20 000 tapte arbeidsplasser innenfor oljeselskapene og leverandørindustrien. I dag jobber det rundt 250 000 mennesker i Norge knyttet opp mot olje- og gassindustrien.

Skulle én av ti jobber forsvinne innenfor en næring som over flere år har satt rekorder, så er ikke det en katastrofe. Mange vil tvert imot karakterisere det som en nødvendig normalisering. For menneskene som rammes er derimot situasjonen en helt annen og langt mer alvorlig. Og i mange kommuner på Vestlandet forsvinner ikke bare viktige arbeidsplasser, også skatteinntektene reduseres samtidig som behovene for offentlige tiltak øker.

Og som i alle tider rammes de svakeste først. De midlertidig ansatte kuttes og deretter er det ungdommens tur. Forbundssekretær i Fellesforbundet, Jørn Eggum, er spesielt bekymret for de mange unge som nå mister jobbene sine. Mange har de siste årene tatt fagbrev for å være en del av framtida i en næring som preges av mange eldre arbeidere. Eggum påpeker overfor NRK Rogaland, at denne solide kompetansen bygget opp over mange år, nå skulle bli videreført til de unge.

Det kompetansetapet Jørn Eggum frykter er den virkelig store utfordringen for det norske samfunnet. I februar i år skrev Norsk Industri og Fellesforbundet et felles brev til olje- og energiministeren hvor de uttrykte bekymring for situasjonen i norsk leverandørindustri. I løpet av sommeren og høsten har det vist seg at den uroen var berettiget.

Det vi nå ser konturene av kan være den lenge varslede slutten på det norske oljeeventyret. Det viktigste da blir å sikre at den unike kompetansen ikke forsvinner. Uten den vil vi ikke makte å skape nye industriarbeidsplasser som kan erstatte dagens innenfor olje- og gass. Da er det helt avgjørende at myndighetene bidrar og lytter til Fellesforbundets advarsler. Ungdommen må ikke sparkes ut av arbeidslivet og kompetansen må overføres til den nye generasjonen. Men også Statoil må ta sitt ansvar. Først og fremst er det viktig at vedlikehold og modernisering ikke utsettes slik man nå ser klare tendenser til.

Den ferske rapporten New Climate Economy viser at det er fullt mulig å erstatte tapte oljejobber med nye klimavennlige arbeidsplasser. Men det betinger politisk vilje til å gripe fatt i utfordringene sammen med partene i arbeidslivet. Og det første, helt avgjørende skrittet er å sikre at kompetansen og ungdommen ikke forsvinner fra arbeidslivet eller landet.