JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Ståle Dokken er avdelingslederi  LO og har fulgt kampen mot barnearbeid gjennom flere tiår.

Ståle Dokken er avdelingslederi LO og har fulgt kampen mot barnearbeid gjennom flere tiår.

LO Media

Visst er det mulig å forandre verden!

Når Kailash Satyarthi og Malala Yousafzai mottar årets svært godt begrunnede Fredspris, skulle jeg ønske at Iqbal Masih kunne ha stått der sammen med dem. Det er ikke mulig. Han ble bare 12 år gammel. Men inspirasjonen han ga kan vi ta med videre. Disse tre har gått foran. I kjølvannet av deres innsats har vi lært at det er fullt mulig å forandre verden.



10.12.2014
12:00
10.12.2014 10:44

stale.dokken@lo.no

Da jeg var ung leste jeg om slavene på bomullsmarkene i Amerika. Og jeg trodde slaveri var historie. Det viste seg å være feil. På begynnelsen av 1990-tallet ble søkelyset rettet mot en lite kjent form for slaveri, nemlig barnearbeid. Det ble den gang anslått at det fantes nær 250 millioner barnearbeidere i verden (note 1). Vi snakker ikke om barn som får betalt for å gjøre noen tjenester, men barn i alderen 4-15 år, som daglig jobber 12-15 timer, ofte syv dager i uka, uten mulighet for utdanning og med helseskadelig arbeid.

Barnearbeid var (og er) mest utbredt i Asia, særlig innen uformell sektor (service), teglsteinindustri, teppeindustri, jordbruk, tekoindustri og fyrstikkproduksjon. I dag anslås det at det finnes 168 millioner barnearbeidere i verden. Barna rekrutteres fra de fattige deler av befolkningen. De har gjerne foreldre som selv er analfabeter, eller er kasteløse (India). Foreldre lokkes til å selge sine barns arbeidskraft for småpenger og vage løfter. Også i Afrika er barnearbeid utbredt. I USA og Europa er det tilfeller av barnearbeid, men i langt mindre omfang. Land med obligatorisk skolegang har generelt lite barnearbeid. I Norge har LO s sommerpatrulje avdekket noen få enkeltsaker. Det eksisterte en ILO – konvensjon om barnearbeid også på den tid, men den var ikke sterk og relativt få land hadde ratifisert, det vil si forpliktet seg til å følge den.

Kailash Satyarthi

Årets fredsprisvinner Kailash Satyarthi, er en pioner for bekjempelse av barnearbeid. I over 30 år har han arbeidet for å avskaffe barnearbeid og fremme utdanning for barn. Han startet og var den ledende kraft i organisasjonen South Asian Coalition on Child Servitude (SACCS). Organisasjonen har etablert og drevet en rekke uformelle skoler og rehabiliteringssentre for tidligere barnearbeidere. Satyarthi startet sitt arbeid mens barnearbeid var en innarbeidet praksis i India (note 2). I tråd med Indisk tradisjon organiserte SACCS en rekke «marsjer» der barn og voksne drar fra landsby til landsby og snakker med lokalbefolkningen, samtidig som de stiller krav til myndigheter for å gjøre noe med barnearbeidsproblemet. Satyarthi og hans medarbeidere har frigjort over 80 000 barnearbeidere. Barn som har levd under umenneskelige arbeidsforhold og i mange tilfelle vært utsatt for alvorlige overgrep ut over selve arbeidet. Satyarthis metode er å ta barn fysisk ut av slaveri, gi dem trygghet og opplæring og gjenforene dem med foreldrene. Han vekker samtidig opinion og myndigheter i eget land og internasjonalt. SACCS har også knyttet allianser til fagbevegelsen i India for å øke deres engasjert i kampen mot barnearbeid. Den faglige føderasjonen HMS (Hind Mazor Sabha) ble en samarbeidspartner for LO også i denne sammenheng. Satyarthi er i pressen omtalt som en «Die Hard»" aktivist. To av mine tidligere kollegaer, som kom til å stå helt i front i Norsk/Internasjonal fagbevegelsens arbeid i denne sammenheng, Bjørne Grimsrud og Leif Iversen, kjenner Satyarthi godt. De beskriver ham snarere som en mann av Mandelas type. En rolig, klok mann, som gjennom handling viser alvoret i barnearbeid og dets konsekvenser. SACCS støttet bruk av boikott og forbrukeraksjoner rettet mot produkter laget av barn. Arbeidet har vært risikofylt. Satyarthi har ofte blitt truet på livet og to av hans medarbeidere er blitt drept. Satyarthis prosjekt er å skape en verden fri for barnearbeid. De konkrete aksjonene er alltid blitt fulgt opp med informasjon til omverdenen og politisk innsats.

Fagbevegelsen tar opp kampen mot barnearbeid.

LOs barne- og familieorganisasjon Framfylkingen, var i 1987 med å arrangere en 14 dagers tur til India (note 3). Daværende LO sekretær Esther Kostøl deltok på denne turen, sammen med Framfylkingens landssekretær Liv Baklund. Her så de en rekke eksempler på barnearbeid i praksis. Inntrykkene fra turen var meget sterke og bidro til å vekke et dypt og langvarig engasjement hos dem.

Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Handel og Kontor (H/K) reiste tidlig spørsmål om hva som kunne gjøres. I 1991 støttet LO et prosjekt i regi av Frie Faglige Internasjonale (FFI, eller «Verdens-LO») som tok sikte på å kartlegge hvor barnearbeid fantes, utbredelsen av det og hvordan vi i samarbeid med fagbevegelsen i de respektive landene kunne arbeide mot avskaffelse av alt barnearbeid. Basert på dette prosjektet tok FFI s ungdomssekretær Bjørne Grimsrud tak i initiativet og gjorde det i årene etter, til et stort tema innen FFI. LO s ledelse og internasjonale avdeling, gikk tungt inn i arbeidet. I løpet av 1992-1993 var det utarbeidet en omfattende internasjonal strategi. I 1993 avholdt FFI en regional konferanse om barnearbeid for fagbevegelsen og NGO'er i Sør Asia der Sartyatis organisasjon SACCS deltok. Konferansen ble finansiert av FFI og LO. På FFI s ungdomsleir i Korea samme år ble det samlet inn US§ 7000 til et barnearbeidsprosjekt i India.

I 1994 lanserte den internasjonale fagbevegelsen en global kampanje mot barnearbeid. Den hadde som mål å synliggjøre barnearbeid som et globalt sosialt problem og å skape nasjonale og internasjonale lover som forbød det. Kampanjen vant raskt oppslutning. Allerede i 1996, fantes 75 nasjonale faglige kampanjer mot barnearbeid, i alle deler av verden. Fra 1991 til 1996 brukte LO inkludert støtte fra Norad, nær 3 millioner kroner til dette prosjektet. LO Norge hadde en sentral pådriverrolle i internasjonal fagbevegelsen i denne sammenheng.

Gjennom FFI kampanjen økte engasjementet ytterligere. Mot slutten av 90-tallet var fagbevegelsen i over 100 land engasjert. De viktigste prioriteringene var;

• å få til internasjonal lovgivning mot barnearbeid

• å skape forbrukerbevissthet om produkter laget av barn

• å få avtaler med selskaper hvor de avstår fra bruk av produkter laget av barn

• å etablere skoletilbud for tidligere barneslaver

Parallelt med de internasjonale initiativene, vokste det her hjemme fram et bredt lokalt engasjement i fagbevegelsen over hele landet. Det ble laget underskriftskampanjer til støtte for LO s krav om at FN skulle nedsette en barnearbeidskommisjon. LO i Moss fikk en rekke lokale bedrifter til å undertegne kontrakter mot barnearbeid. På initiativ fra HK sendte LO og Handels – og Servicenæringens hovedorganisasjon (HSH, som i dag heter Virke) i mai 1995 brev til handelsministeren og ba om en utredning om barnearbeid i internasjonal handel og norsk import, samt et utvalg for å se på merkeordninger som virkemiddel i kampen mot barnearbeid. Initiativet ble fulgt opp av Stortingsrepresentant Grete Fossli (A) ved en interpellasjon i Stortinget i juni samme år. Her ble begge kravene imøtekommet.

En rekke av LO s søster organisasjoner en politisk og praktisk jobb i denne saken. LO Norge samarbeidet f.eks. med Rengo (LO i Japan). LO i Sverige hadde et meget aktivt engasjement (i Pakistan), LO i Finland hadde tilsvarende engasjement (Nepal). AFL-CIO (LO i USA) hadde et engasjement i Nepal og Bangladesh, Arbeiderbevegelsens Internasjonale Forum i Danmark, ga sin «Rose-pris», til generalsekretæren i pakistansk LO (APFOL) for hans innsats mot barnearbeid etc.

Det internasjonale presset som fagbevegelsen bidro til ga resultater. Land som tidligere fornektet at det fantes barnearbeid hos dem, begynte å erkjenne problemet. De internasjonale organisasjonenes økende fokus på barnearbeid betød også mye. I Bangladesh gjennomførte myndighetene i samarbeid med ILO og Unicef, tiltak som eliminerte barnearbeid i tekstilindustrien. Barna fikk i stedet skolegang. Og foreldrene fikk tilbud om jobbene som barna hadde tidligere.

Men det fantes også sterke motkrefter. Myndigheter og overklassen i land med mye barnearbeid, som ofte selv tjente på barns billige arbeidskraft, ville ikke ha noe forbud mot barnearbeid. Og de gikk ofte svært langt i maktbruk for å understreke sin holdning.

Barnearbeid på dagsorden i ILO, Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og Verdensbanken.

Etter initiativ fra LO inviterte den norske regjering høsten 1997 til en internasjonal konferanse om barnearbeid for å forberede en ny ILO konvensjon. I konferansens sluttdokument, som over 20 ministeriene fra både vestlige land og utviklingsland sluttet seg til, ser vi konturene av det som et par år senere ble felles internasjonal politikk i ILO. Først at den nye ILO konvensjonen ikke skulle erstatte, men alltid virke sammen med den eksisterende ILO konvensjon 138. Videre at den nye skulle sikte mot å utfylle lovgivning i forhold til de aller verste former for barnearbeid. Forberedelsene til konferansen avdekket dårlige samarbeidsforhold mellom FN organisasjonene ILO og UNICEF på dette området. Unicefs hadde manglende forståelse for barnearbeid som et arbeidslivsspørsmål og på den andre siden var ILOs tilbakeholden med å koble barnearbeid til manglende skolegang (de så nok på det som en reduksjon av egen rolle). ILO hadde også presentert tall på barnearbeidere basert på en definisjon av voksne arbeidstakere der arbeid i eget eller andres hushold ble holdt utenfor. Dette førte til at ILO konkluderte med at det store flertallet barnearbeidere var gutter. Og når en så på statistikken, som samtidig viste at det var et betydelig flertall av gutter også i skole, så kom en fram til at det fantes store grupper jenter som fikk betegnelsen «idle» som betyr uten aktivitet (men som også kan oversettes med arbeidssky eller lat) Dette skapte hoderysting blant alle som kjente virkeligheten. Det ble derfor på Oslo konferansen sagt at alle barnearbeidere skulle telles, også jenter som jobbet i eget eller andres hushold. Det norske Utenriksdepartementet fulgte dette opp ved å ta initiativet til et felles organ mellom ILO, UNICEF og Verdensbanken som skulle utarbeide ny felles statistikk basert på en definisjon der jenter som arbeidet i eget hushold også var med. Denne institusjonen ligger i dag ved universitetet i Roma og heter Understanding Children's Work (UCW) (note 4).

Det ble også tatt et norsk initiativ ovenfor Verdensbanken og tre norske eksperter (bl.a. Bjørne Grimsrud) ble sendt til Washington for å bidra til å etablere en politikk mot barnearbeid i Verdensbanken.

Press ovenfor multinasjonale selskaper og økende forbrukerbevissthet.

Kampen mot barnearbeid vokste i omfang utover 1990 – tallet. Som eksempler nevnes:

Norge Kooperative Landsforbund (NKL) ga klart utrykk for at de ikke solgte varer produsert av barn og hadde kontrollmekanismer for å etterleve dette.

LO jobbet overfor store internasjonale selskaper for å få avtaler om at deres underleverandører ikke skulle benytte barn i produksjon og konkrete solidaritetsprosjekter.

I 1995 tok LO opp spørsmålet om barnearbeid i samarbeidskomiteen mellom LO og DNA. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe med Esther Kostøl som leder. Gruppen fremmet sin rapport våren 1996. Rapporten ble senere også et viktig dokument for regjeringen, bl.a. som grunnlag for Utenriksdepartementets beslutning i 1997 om å gjennomføre en internasjonal barnearbeidskonferanse. Denne resulterte i Oslo Decleration against Child Labour og en Agenda for Action. LO i Norge spilte en betydelig rolle i å tilrettelegge og gjennomføre konferansen. Bjørne Grimsrud, da forsker ved Fafo ble hentet inn av UD som rådgiver i hele denne prosessen. Oslo konferansen bidro sterkt til tettere samarbeid mellom UNICEF og ILO i arbeidet mot barnearbeid. Konferansen var også medvirkende til at ILO intensiverte arbeidet med å utvikle en ny ILO konvensjon; C182 mot de verste formene for barnearbeid (note 5).

I 1996 kom Handel og Kontor og HSH ( i dag Virke) med en felles erklæring, om bekjempelse av barnearbeid. Samme år tok LOs internasjonale avdeling initiativ til at den internasjonale fagbevegelsen skulle ha en koordineringsgruppe for innsatsen mot barnearbeid. Målsettingen var å samle fagbevegelsen til å jobbe mer politisk koordinert i denne saken. Gruppens bidro til at det ble laget informasjons- og kampanjemateriell. Det viktigste arbeidet til gruppen var likevel å koordinere innspillene til ILOs forberedende arbeid med å utarbeide en ny konvensjon mot de verste formene for barnearbeid – det som senere skulle bli ILO konvensjon 182. I dette arbeidet ble det opprettet nær kontakt med flere frivillige organisasjoner i land i sør. Lederen av en av organisasjonene spilte en helt sentral rolle, nemlig Kailash Sathyarti. Med støtte fra internasjonal fagbevegelsen ble han leder for Global March against Child Labour. I 1998, og med støtte fra LO, gjennomførte organisasjonen en storstilt marsj med tidligere barnearbeidere på alle verdens kontinenter. Marsjen kom til Norge 30. april 1998 og 1. mai samme år sto Kailash Satyarthi på talerstolen på Youngstorget og talte mot barnearbeid. Dagen etter dro følget hans videre til lokale arrangementer i Bergen, Stavanger og Tromsø. Marsjen endte opp i Genève samme år til åpningen av ILOs generalforsamling, hvor tusenvis av barn, representanter fra frivillige organisasjoner og fagbevegelsen markerte sin motstand mot barnearbeid.

Gjennom ti-år hadde den internasjonale fagbevegelsen forsøkt å etablere dialog med multinasjonale selskap om arbeidsstandarder. Dette arbeidet hadde kastet lite av seg fordi multinasjonale selskap ikke ønsket å anerkjenne internasjonal fagbevegelse som part i slike samtaler. De ønsket kun å forholde seg til fagbevegelsen lokalt (der de var nødt til det). Den brede sosiale mobiliseringen i kampen mot barnearbeid og de koordinerte aktivitetene som ble gjennomført av fagbevegelsen knyttet til dette skapte nytt handlingsrom. I 1997 vedtok partene i sosialdialogen i tekoindustrien i EU en atferdskodeks, der barnearbeid var sentralt. Denne erklæringen ble tatt inn i tekooverenskomsten mellom Fellesforbundet og TEKO-landsforening/TBL som en protokoll i 2002, og var den første i sitt slag i EU og i Norge. Dermed var en barriere brutt og i årene som fulgte kom flere avtale og klausuler av ulike slag både med enkelte multinasjonale selskap og i handelsavtaler.

Prosjekter

Fra 1995 var LO engasjert i fem skole og/eller rehabiliteringsprosjekter i Pakistan, India og Nepal. Prosjektene fokuserte hovedsakelig på å skaffe skoletilbud som alternativ til barnearbeid. De mest omfattende var et skoleprosjekt i området rundt Haripur i Pakistan, startet av pakistansk LO, All Pakistan Federation of Labour (APFOL). Prosjektet tilrettela 5 års utdanning for til 40 barnearbeidere. Her fikk tidligere barnearbeidere skolemateriell, undervisning, et varmt måltid hver dag og et par sko. (for mange det første par de hadde hatt.) LO dekket alle kostnader ved driften av prosjektet samt en godtgjørelse til foreldrene, som var litt større enn lønna de ville ha fått om de hadde hatt barna i arbeid. Lønningsdag var alltid kombinert med foreldremøte, så her var det 100 % frammøte ved alle foreldremøter. Etter hvert kom foreldre eller bestemødre fra nabolaget og spurte om deres barn også kunne få gå på skolen. Slik vokste prosjektet til totalt å omfatte 160 barn, som fikk 5 års utdanning. I perioden 1995-1999 overførte LO til sammen 642 300 til prosjektet.

Videre ga LO støtte til å etablere et jentekollektiv knyttet til Mukti Ashram i New Dehli, India, som ble drevet av SACCS. Senteret var i første omgang et tilbud bare for gutter. Siden jenter og gutter ikke kunne bo sammen utenfor familien, ønsket senterets ledelse å bygge en avdeling for jenter, som etter en del vanskeligheter ble ferdigstilt i 1998. Driften kom i gang i januar 1999. LO bidro med storparten av kostnadene for etableringen. Jentekollektivet hadde plass til 38 barn. Bare i løpet av de første 14 månedene i drift hadde 155 barn nytt godt av å kunne oppholde seg i senteret. Her har de hatt fokus på å opprette selvtillit og selrespekt, lære å lese og skrive. Samtidig er det tett kontakt med familiene med sikte på at barn kan komme hjem å starte på sin lokale skole, så langt mulig. Prosjektsamarbeidet med SACCS fungerte godt. LO overførte i prosjektperioden totalt 217 421 til SACCS jentekollektiv. Disse pengene kom det mye godt ut av.

Finansieringen av prosjektene ble lagt opp i form av bidrag fra lokale fagforeninger og forbund. Det ble gjennomført ulike møter og innsamlingstiltak til inntekt for prosjektene. LOs organisasjons- og informasjonsavdeling initierte to CD utgivelser («Kom ut og Lek» og «Lek Mer»), hvor alle LO s salgsinntekter (548 000 kr) gikk uavkortet til barnearbeidsprosjektene i Asia. Musikkjournalist Tom Skjeklesæther og musikkaltmuligmann Lars Ullseth sto for den kreative tilrettelegging. En rad fremtredende norske artister bidro. I denne sammenheng ble det også utgitt to CD singler, «Drømmeskogen» av Magnus Grønneberg og «Hjerte av is» av Jørn Hoel. Bluesartisten Kristin Berglund stilte seg i front for barnearbeidssaken og turnerte på skoler og foreninger om barnearbeidssaken. Hun lagde også sangen «Av en barnehånd» som ble trykt som CD singel i norsk og engelsk versjon. CD 'ene fikk mye medieomtale og mange artister bidro ved ulike arrangementer. LO holdt solidaritets konsert med Steinar Albrigtsen, Lynni Treekrem, Jørn Hoel, Ole Paus med flere. På denne tiden var etterspørselen etter foredragsholdere og artister i fagbevegelsen større enn det var mulig å dekke.

Elevene ved tegning, form og farge- linja på Røyken videregående skole lagde en utstilling om barnearbeid. Handel og Kontor gjennomførte en storstilt informasjonskampanje ovenfor landets elever i 4.-6. klasse om barnearbeid. Det ble laget både informasjons- og aktivitetshefte. I tillegg ble det laget en tegnekonkurranse og som gjennom flere episoder ble dekket av NRK og Midt i Smørøyet. Vinneren av tegnekonkurransen prydet forsiden til LOs overnevnte CD og fikk en tur til New York for å møte generalsekretæren i UNICEF og hun overrakte 2000 signerte postkortkort med oppfordring til FN om å bekjempe barnearbeid. I sum skapte disse aktivitetene stor oppmerksomhet om barnearbeid og betydelige midler ble skaffet til veie. FN ga i sin tur ros for måten prosjektene ble gjennomført på.

Det var i denne delen av arbeidet, jeg selv fikk anledning til å bidrag, med inntektsbringende tiltak og informasjon i Norge. Jeg har opplevd det meste av det jeg har jobbet med i yrkeslivet som meningsfylt, men kampen mot barnearbeid var helt spesiell. Det var jobbing tidlig og seint, men det var så lett. Gode krefter stilte opp over alt. Folk flest i Norge reagerer mot urettferdighet. Men dette var mye verre enn hva vi i Norge, også historisk, har vært vant med. Jeg glemmer aldri historien om en indisk gutt som sto opp fire hver morgen, kjørte buss nær to timer til jobben i et steinbrudd, hvor han startet arbeidsdagen kl. 06.00. Så var det tolv timers jobb, og buss hjem. Ofte måtte han stå på bussturen, på grunn av plassmangel. Når han kom hjem i åttetida, sovnet han. Slik var hans liv, syv dager i uken i flere år. Han hadde forsøkt å rømme, men bedriftseieren hadde brennemerket ham. I en alder av 12 ble han frigjort av Satyarthis organisasjon. Han var da begynt å bli gråhåret. Jeg kjente på raseri mot kyniske og mennesker som hensynsløst utnyttet vergeløse. Men også en dyptfølt inspirasjon over å kunne gi litt støtte til de som sto i front i denne kampen.

Internasjonal oppmerksomhet og politisk gjennomslag

På slutten av 1990-tallet hadde fagbevegelsen, NGO'er, kirkelige organisasjoner og menneskerettighetsorganisasjoner lyktes i å skape bred internasjonal oppmerksomhet om barnearbeid. Den mest betydningsfulle innsats ble likevel gjort av lokale personer og organisasjoner i landene der barnearbeid var utbredt. Årets fredsprisvinner står fram som et lysende eksempel. Jeg vil fremheve en til. Den begavede gutten Iqbal Masih, tidligere teppearbeider som ble satt fri gjennom arbeidet til Bounded Labour Liberation Front (BLLF) i Pakistan. Han var en aktivist og ble flere ganger truet på livet. Iqbal drømte om å bli jurist og arbeide mot barneslaveri. Han talte barnearbeidernes sak på CNN og i den amerikanske kongressen (note 6).

Etter å ha vekket verdensopinionen, kom Iqbal hjem til Pakistan. Første påskedag 1995 ble han myrdet. Mordets omstendigheter var sterkt omdiskuterte. Han ble bare 12 år gammel. Den svenske filmressigøren Magnus Bergmar lagde filmen «Slavpoikens Død» om Iqbal Masih. Han formulerte seg slik; «Når Iqbal døde fødtes tusener nye ildsjeler i kampen mot barnearbeid». Siden den gang har mye skjedd.

1998 vedtok ILO konvensjon 182 om forbud mot barnearbeid. Ingen ILO konvensjon har oppnådd flere ratifikasjoner.

Forbrukere, selskaper og myndigheter i mange land, har gått fra uvitenhet eller passiv ignorering til økende bevissthet og handling. Antall barnearbeidere er redusert med ca.78 millioner. Det gjenstår mye før verden er fri for barneslaveri. Fred og sosial utvikling må baseres på kunnskap og respekt for barns rettigheter.

Noter:

1) FN s Internasjonale Arbeidsorganisasjon, ILO.

2) I mange land hvor barnearbeid var utbredt, ble det stilltiende akseptert og/eller støttet av myndighetene. I India ble myndighetene relativt tidlig med på å bekjempe barnearbeid.

3) Turen gikk i regi av den internasjonale organisasjonen IFM-SEI , som Framfylkingen er medlem av.

4) http://www.ucw-project.org/

5) http://www.fafo.no/pub/rapp/439/439.pdf

6) Bill Clinton omtalte senere barnearbeidssaken i alle sine taler til nasjonen.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.12.2014
12:00
10.12.2014 10:44



Mest lest

 Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Jan-Erik Østlie

Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge

FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.

FANT LØSNINGER SAMMEN: Både Fellesforbundets klubbleder Robert Jacobsen (t.v.) og daglig leder på GAC Norway sin avdeling på Slagentangen, Ståle Stangeby ønsker seg glidende grenser for jobb og permitteringer med rett på dagpenger. Enn så lenge har man valgt i samarbeid å redusere en del av stillingene til 75 prosent.

Roy Ervin Solstad

En halvtime for lenge på jobb kan koste Robert og kollegene dagpengene fra Nav

ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.

ERFARING: Med mange år bak symaskinen og en fortsatt god helse, tok Hallgerd Aure like greit en ny jobb som sømoperatør ved Ekornes avdeling Aure.

Privat

Da Hallgerd (66) mista jobben, tok hun grep: – Her er det så mye arbeid som aldri før

Erna Solberg

Erna Solberg

Leif Martin Kirknes

Erna Solberg ble overkjørt og må kutte fergeprisene. Her svarer hun

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

Brian Cliff Olguin

Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker

Skjermdump

Uber-sjåførens desperate melding: – Eg er i ferd med å bli heimlaus for tredje gong sidan mai

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

Kai Hovden

Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

FRYKTER FOR SIKKERHETEN: «Faste» piloter blir oppsagt, lønningene presses og pilotene må være disponible sju dager i uka. SAS-pilot og første nestleder i Norsk Flygerforbund, Jo Bjørn Skatval er bekymret for flysikkerheten etter at det islandske flyselskapet Bluebird Nordic ga 11 fagorganiserte piloter sparken.

Helge Rønning Birkelund

Tillitsvalgt pilot advarer mot skrekk-kontrakter på Island: – Det er kort vei til Norge

Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.

Med det yngste barnet hjemme, fikk seksbarnsmoren namsmannen på besøk, med ordre om utkastelse.

Mina B. Ræge/Dagsavisen

Seksbarnsmor «Ivana» (35) ble kastet ut av leiligheten i Oslo

KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.

KAOS I INNBOKSEN: – Overfloden av informasjon fra ledelsen ved universitetet, fakultetet, instituttet og avdelingen er utfordrende å håndtere, sier Frode Veggeland.

Ole Palmstrøm

Ekstraarbeidet tok nattesøvnen fra Frode: – Jeg var så sliten at jeg ikke visste hvor jeg var

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

Colourbox.com. Innfelt: fafo.no

13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene

Privat

Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt

Sylvi Listhaug

Sylvi Listhaug

Jan-Erik Østlie

Ny måling: Listhaug skremmer vekk flere enn hun lokker til Frp som partileder

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Psykologspesialist Casper Meyer Nilsen reagerer på at vold mot ansatte får pågå ved barnevernsinstitusjoner.

Privat

«Trines» psykolog: – Det er skandaløst at alvorlig vold mot en ansatt har fått pågå over lang tid

Debatt

Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.

Det skal ikke være de som sitter nederst ved bordet som må gjøre opp, skriver Andreas Tharaldsen.

Ida Bing

«Dugnaden er avlyst», skriver servitør Andreas

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.

Jan-Erik Østlie

– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Fagforbundets hovedtillitsvalgte i Sykehjemsetaten i Oslo, Kjartan Goksøyr, mener det er mer enn nok plikter for sykmeldte allerede.

Anna Granqvist

– Jeg har selv deltatt i møter der leder sier til sykmeldte: «du kan vel gjøre noe, du sitter jo her nå»

Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.

Nestleder Sylvi Listhaug ligger an til å overta som partileder i Frp.

Tri Nguyen Dinh

Analyse: Lavtlønnede og mannlige velgere forlater Frp

Live Glesne Kjølstad sammen Sorab Abolfathi og andre gode hjelpere under åpningen til Louis Pizza. Foto: Privat

Live Glesne Kjølstad sammen Sorab Abolfathi og andre gode hjelpere under åpningen til Louis Pizza. Foto: Privat

Foto: Privat

Live ville hjelpe sine iranske venner og ga dem jobb. Nå skal hun i retten for tredje gang

HAR STILT KRAV: Hovedtillitsvalgt Margit Wik i Coop Nordland, Ståle Simonsen i Coop Midt-Norge, Ann Kristin Heggdal i Coop Nordvest og Anne Svendsvoll i Coop Sørvest har stilt krav om full ønn under sykdom i lokale forhandlinger, men fått nei. Nå venter de på at HK skal ta sakene videre.

HAR STILT KRAV: Hovedtillitsvalgt Margit Wik i Coop Nordland, Ståle Simonsen i Coop Midt-Norge, Ann Kristin Heggdal i Coop Nordvest og Anne Svendsvoll i Coop Sørvest har stilt krav om full ønn under sykdom i lokale forhandlinger, men fått nei. Nå venter de på at HK skal ta sakene videre.

Privat/Lene Svenning

Sjefene sikret seg full lønn under sykdom – nå krever butikkansatte det samme


Flere saker