JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Mer likestilling kan gi lavere sykefravær

Menn bør bli flinkere til ta i et tak hjemme, mens ikke-vestlige innvandrere bør skifte yrke om sykefraværet for kvinner og innvandrere skal gå ned. Det sier i hvert fall forskningen.

jan.erik@lomedia.no

Når Forskningsrådet under headingen «Sykefravær, arbeid og helse» trommer sammen til halvdagsseminaret «Sykefravær og utstøting – noen glimt fra forskningen», så trekker de en halvstor konferansesal i Ingeniørenes hus i Oslo.

Sykefravær til besvær

Og seminardeltakerne får høre Hege R. Eriksen, professor og forskningsdirektør ved Universitetet i Bergen/Uni Helse, spørre om det er flere som har plager nå enn før.

– Nei, det er det ikke, forteller professoren. Og lar spørsmålet om hva det da skyldes at sykefraværet ikke går noe vesentlig ned henge i lufta. Forskerne klarer helt enkelt ikke i et IA-perspektiv å svare på hvorfor sykefraværet ikke går vesentlig ned.

Arnstein Mykletun, professor og avdelingsleder ved Folkeinstituttet/Universitetet i Bergen, fastslår at Norge nå er det eneste landet i verden hvor den sykmeldte får hundre prosent lønn ved første dags sykefravær. I kjølvannet av dette henger det også noe i lufta. Skjønt, forskerne sier det ikke, de er verken politikere eller folk flest – de legger fram fakta, og nøyer seg med det.

Kjønnsforskjeller

Liv Solheim, førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer snakket med litt tydeligere bokstaver om hvorfor kvinner er mer sykmeldt enn menn, en problemstilling som også ble ganske sterkt understreket på Arbeidsdepartementets nylig avholdte nasjonale IA-konferanse.

For mens menns sykemeldinger ofte begrunnes i arbeidsrelaterte ting som konflikter, omstillinger, hardt arbeidspress over tid og arbeidsulykker pluss alvorlige hendelser i familien som plutselige dødsfall – så begrunner kvinnene sykemeldingene som oftest med forhold i privatsfæren, arbeid og omsorgsbyrde, manglende emosjonell og praktisk støtte. Kort fortalt at kombinasjonen av påkjenninger hjemme og på jobb blir for stor.

– Det er nødvendig å fokusere på kvinners totalsituasjon, ikke bare på arbeidssituasjonen. Kvinner i ulike livssituasjoner har ulike behov. Enslige forsørgere er spesielt utsatte, sier Solheim

Bevisstgjøring

Solheim lister opp følgende tiltak som kanskje vil redusere sykefraværet hos kvinner:

– brukerstyrt familieassistent

– mobilisering av frivillige/nettverk

– mer fleksibel arbeidstid/arbeidssituasjon

– fokusere mer på legens rolle

– mer og bedre forebygging

Solheim mener det handler mye om bevisstgjøring.

– Kanskje må menn gjøre mer på hjemmebane, sier hun.

Skift yrke!

Et tema det har vært mindre dagslys på er sykefraværet blant innvandrere. Pål Schøne, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning har sett på dette. Og funnet ut at ikke-vestlige innvandrere har høyere sykefravær enn innfødte. Derfor har han stilt spørsmålet om disse innvandrerne står i mer helsefarlige jobber. Og det kan faktisk se sånn ut, i hvert fall når det gjelder ikke-vestlige innvandrerkvinner. Schøne tar problemstillingen litt videre og spør om det da hjelper å skifte yrke.

– Det ser ut til at det som et sykefraværsreduserende virkemiddel vil være viktig for ikke-vestlige innvandrere å skifte yrke. For sykefraværet ser ikke ut til å gå ned for denne gruppen med lenger botid i landet, sier Schøne.

Warning
Annonse
Annonse