Mia Paulsen, Fontene

mia.paulsen@lomedia.no

Leder Erling Pedersen i Fagrådet innen rusfeltet i Norge har nesten ikke ord på hvor dårlig det står til.

– Regjeringen sier de skal satse 45 millioner på rusfeltet neste år. Det er den minste ekstrasatsingen på de siste 20 åra, sier han oppgitt.

– Og det selv om alle vet at en krone satset på rusbehandling gir en avkastning på tre kroner, sier han.

Rett etter stortingsmelding

Erling Pedersen er direktør ved Stiftelsen Bergensklinikkene, som har 220 ansatte.

Pedersen synes det er spesielt ille at dette budsjettet kommer kort tid etter en stortingsmelding om ruspolitikken.

– «Se meg», heter meldingen. Men i dette budsjettet blir ikke rusfeltet sett, sier Pedersen.

Lite nytt

Han mener det også var lite nytt i selve meldingen.

– Tvert om så hevder de at dagens ruspolitikk virker. Det har svært lav troverdighet. Helseforetakene mangler penger, og rusfeltet blir ansvarlige for pengemangelen i somatikken. Ukentlig legges det ned behandlingsplasser, sier Pedersen. Han peker spesielt på det store antallet nedlegginger i Helse Sør-Øst, som også Fontene har skrevet om.

«Kunnskapsløst»

– Helse Sør-Øst har sagt at de gir tilbud til flere ved å legge om fra langtids- til korttidsbehandling?

– Dette er ikke basert på analyser, og er kunnskapsløst. Drivkraften er pengene, og helseforetaket gir en tilpasset forklaring som ministeren kjøper. Man legger ned fagmiljøer og tror det er like lett å skru på som å skru av. Men hvis man ønsker å satse, må man ta vare på fagmiljøene, sier Pedersen.

Målgruppene for korttidsbehandling og langtidsbehandling er ikke de samme, understreker han.

– Østfold skal få flere polikliniske behandlingsplasser. Men det betyr bare at flere dropper ut av poliklinisk behandling, og det tar lang tid å finne dem igjen. Dette lover ikke godt, sier Pedersen.

Hans siste håp er at den nye helseministeren, Jonas Gahr Støre, holder ord på at feltet skal være kunnskapsbasert.

Ønsker flere rusforetak

– Hvordan kan man sikre seg mot at penger til rusfeltet går til somatikken?

– I Midt-Norge har man et eget rusforetak, og det fungerer godt. Vi burde få egne rusforetak i alle regioner.

Erling Pedersen er også bekymret over at øremerkingen av midler til rustiltak i kommunene nå skal ta slutt.

Kommunene salderer

– Kommunene skal nå selv vurdere hva pengene skal brukes til. Det betyr at rusfeltet blir en salderingspost. Penger til barnevern og sykkelstier øremerkes. Ved å slutte med å øremerke penger til rusfeltet sier Regjeringen at de ikke bryr seg om tiltak for rusmiddelmisbrukere. Det rammer de svakeste. Flere blir helseløse, og flere dør av overdoser. Og det i Norge som allerede ligger på overdosetoppen i Europa, sier han.

Frykter nedprioritering

Heller ikke Jon Storaas i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) ser noen grunn til å rope hurra. Han har ikke lest budsjettet, men vet at det blir slutt på øremerking av midler til rusfeltet i kommunene.

– Det er veldig trist at midler til kommunene ikke lenger skal øremerkes, men inngå i rammebevilgninger. Det vil føre til nedprioritering. Vi ser allerede at rusfeltet bygges ned, sier han.

– De skyver samhandlingsreformen foran seg og legger ned døgnbehandling. Det kan ende med skandale, advarer han.

Tror ikke på poliklinikk

Storaas sier at den ene av institusjonene som skal legges ned, Phoenix Haga, er den beste i landet. I april neste år er det slutt.

– Det er naivt å tro at kommunehelsetjenesten kan gjøre det samme som institusjonene gjør. Vi har ingen tro på poliklinisk behandling. Kommunene nedprioriterer rusmisbrukere og psykisk syke. Jeg tror hele rusfeltet vil ramle sammen, sier han.

– Vi er veldig skuffet over den sittende regjeringen. De har sagt at de skal være på de svakestes side, sier Storaas.